Ja, for tenk nå har jeg fullstendig gått av skaftet og deltatt i ultraløp - uten å ha løpt ultraløp. Slå den! 

Konseptet: runder på ca 6.5 km i Gaustadskogen, start hver hele time. Ingen minimumskrav, ingen maksimumskrav. Sågar ikke tidtaking eller resultatlister. Men desto mer servering. 

Rundene gikk først på fin sti i drøye 3 km, for det meste tørt - bare et par gjørmete steder. Mye stein og røtter. Men dette var (etter min mening) helt klart den beste delen av løypa. Nedturen på 3 km gikk mest på grusvei, og det var hardt for føttene og beina mine i dag.  

Jeg ble med på dette løpet for å få en sosial langtur denne uka. Det var så mange kjente som skulle delta, at jeg bare måtte jeg også. Selv om jeg altså ikke hadde noen hard plan om ultradistanse (50k+) . Ragnhild, Adelheid, Ingrid, Synne, Astrid, Marit, Kåre, Oddvar og Ellen var blant de kjente jeg traff:-)

Åpna pent og rolig, lå bak Adelheid som deltok i fjor - og dermed var utpekt som guide. Kåre, som også deltok i fjor, prøvde å sende meg på skikkelig langtur. Heldigvis for meg var det flere i følget - men det blir pay back time for Kåre! Jeg løp mye med Marit og Synne, og skravla gikk nesten non stop. Sti og bakker var slett ingen hindring. Men, på tredje og fjerde rundene var åpenbart snakkebehovet hos oss alle mindre fremtredende - og beina begynte å si i fra hva de syns om dette påfunnet.

Egentlig syns jeg det var småtungt allerede på andre runden i dag. Hadde torsdagens løptur friskt i minne, greit med reality check fra tid til annen. Etter fjerde runden og 26 kilometer totalt var jeg veldig innstilt på at femte runde ble den siste. Bytta sko og overdel, tøyde veldig godt - og vips, femte runde gikk "lett" og var ikke siste runde. Sendte en sms til mannen om at jeg tok en runde til, men at han gjerne måtte hente meg om en time. Da jeg seig ut av startfeltet den sjette gangen la jeg meg helt sist. Beina var råtne og stive, men litt etter litt begynte de å våkne til liv. 

Jeg bestemte meg for at jeg godt kunne løpe enda en runde, om bilen ikke kom. Plukket løper på løper selv om jeg tok bakkene pent. En mann, en mann til, en mann og en dame, så var jeg fjerde beste dame. Så plukket jeg Kåre i følge med en dame og en mann på vei ned på grusveien. Skimtet en dame et godt stykke foran der, tok sekundene på avstanden; 25 sekund, ikke for langt. Jeg var i vinden. 15 sekunder. 7 sekunder. Etter at jeg løp forbi henne var det bare Marit igjen av damene foran, og hun så jeg aldri snurten av før i målområdet.  

Jeg så meg rundt etter mannen med bilen, og jammen kom han ikke! Så - da fikk jeg et perfekt løp, der jeg avsluttet i fin stil og fortsatt hadde lyst til å løpe mer! Hvem vet hvilke destruktive tanker som hadde kommet på sjuende runda og hvilken forfatning beina ville vært i. De er ille nok nå, etter "bare" 40 km.

Rundetidene: 

42:02 - 42:05 - 41:12 - 39:43 - 43:12 - 41:07

Og etter nesten 40 km sånn helt plutselig føler jeg meg også ganske klar for en høstmaraton.  

Flere bilder fra løpet kan du blant annet finne her(lista blir oppdatert):

Adelheids blogg 

Espens blogg