Etter oppfordring fra meg har Hege skrevet en bloggpost for meg om rulla si. Hege er min faste løpevenn til langturen, romkompis i Edinburgh (maraton) og mitt store forbilde på styrketreningsfronten.  

Hun er nesten alltid blid, så fremt hun ikke er fly forbanna fordi du surrer på sykkelstien da. Eller om du har knabba refleksvesten eller hele sykkelstasen.  

Det er en stund siden jeg spurte om hun ville gjøre dette forresten - og det måtte en skade til før hun tok seg tid til å skrive. Hege bruker hvert ledige minutt til trening, det er i alle fall sånn det ser ut for meg på endomondo. 

Men, nok fra meg. Det er for engangsskyld Hege som har ordet her nå:

Bakgrunnen for min bloggdebut er enkel, for cirka ett år siden stiftet jeg bekjentskap med en foam roller. Jeg trener med en PT, og han ble ble langt fra imponert over mobiliteten løperkroppen min kunne vise fram. Jevnlig rulling ble befalt. Med litt innsats ville den betale seg i både økt mobilitet, mindre smerter under selve rullinga - dessuten som potensielt risikoreduserende tiltak mot løpeskader.

Men først, hva er en foam roller??

Det er kort og godt en sylinder laget i skumgummi eller hardplast, og magien ligger i at den benyttes til egenmassasje. Du ruller kort og godt fram og tilbake på sylinderen; du skal rulle på muskulaturen og ikke på/over bein.

Starten min var meget smertefull, og sant og si skulket jeg derfor unna ganske mye i fjor høst. Rundt november/desember tok jeg meg selv i nakken og gikk til innkjøp av min egen rulle for å eliminere dørstokkkmila.

Jeg kjøpte min foam roller fra optp og valgte typen “The Grid”. Den er orange, liten og nett, er nokså hard og har bedre holdbarhet enn de skumrullene som er laget i skumgummi. Du kan også lage en selv ved å kjøpe PVC-rør og gaffatape på Clas Ohlson , du finner DIY-oppskrifter på nett.

På runnersworld.com og YouTube får du et uendelig antall hit om du søker på foam roller. De er guider om hvordan og hvorfor man ruller og dessuten forteller historier fra de som har blitt frelst.

SATS har dessuten saltime, “Trigger Point”, der du kan ligge å rulle og vri deg i smerte blandt fremmede i en sal. Høres merkelig ut, men timen anbefales som avslutning etter ei anna økt. Den kan være en grei introduksjon til en foam roller utover det verdensveven kan tilby.

Og nå begynner egentlig historien; for etter noen spede kvelder hjemme med bare meg og rulla gikk det en liten faen i meg. Jeg bestemte meg for at dette skulle jeg pine meg igjennom. Jeg hadde jo blitt lovet gull og grønne skoger!! For å ha kontroll på arbeidet jeg la i dette begynte jeg å logge rullinga på endomondo (vi vet jo alle at trening som ikke er logga ikke teller). Siri følger med, og etter noen økter ønsket hun seg blogginnlegg.

Siden midten av desember har jeg logga ca 40 økter der foam roller er nevnt i tittel. Mørketallene er store, antall økter der en foam roller har vært involvert kan nok dobles. Hva har det gjort for meg foruten at jeg har hatt noe å bedrive tiden med?
Vel....

• Mobiliteten min har økt dramatisk. Jeg blir til stadighet imponert selv over hva det har gjort med en stiv kropp. Jeg er i flekkene nokså ivrig på styrketrening, TUNG styrketrening, og økt mobiltet fører til bedre teknikk og jeg har fått en ny renessanse på baseøvelser som markløft, knenøy og benkpress.
• Det er definitivt mindre smerte involvert under selve rullinga.
• Når det kommer til risikoreduserende tiltak mot skader kan det være at det stemmer det. Jeg kjenner flere med løperelaterte skader som har fått foreskrevet bruk av foam roller av fysioterapaut og lignende til arbeidet med å bli bra.

Ironisk nok sitter jeg her og er litt stolt over å ha løpt 400 m i dag. Det høres ikke langt ut, men muskulaturen i leggen min knøt seg helt sist søndag og senest for to dager siden kunne jeg bare løpe 10 steg.
Jeg var sløv med rullinga i juli. Er hunden begravet der?

Bonus er gratis styrketrening av kjernen; enkelte øvelser er som dynamiske plankeøvelser og kjennes vel så bra som tradisjonell planke.

Min konklusjon: Foam rolleren er definitivt din venn (best friendemy) - Rull i vei!

Digresjon: oj-oj og skrekk-og-gru!! Etter videregående skole har jeg bedrevet tiden med å utrede og løse ligninger, kjøre tekniske analyser og skrive saklige rapporter der jeg konsist beskriver arbeidet, presenterer konkrete resultater (tall) og snertent konkluderer om sikkerhetsnivået er ivaretatt eller ei. Altså - jeg er ingen blogger, verken rosa eller av annen farge.