10 er kanskje det mest sentrale tallet vi har. Danskene driter i ti og teller i tjue, men resten av verden forholder seg til titallssystemet. Tallet ti trenger vel derfor ikke flere facts for at du skal skjønne hvor viktig det er? 

Ti er ukas tall fordi jeg løp 10 km på SkiLøpet i går og 10 for nok et svar fra Laboratoriet. Ingen av tierne var spesielt oppløftende. Men det er vel en viss sammenheng.

Tiern i Ski var blytung, og 10 på jernmetning er for lavt. Igjen. Etter at jeg fikk to sprøyter med jern i mai/juni følte jeg meg virkelig bra. Det var så digg å ha overskudd og føle at kroppen kunne yte maks. Men nå renner det liksom bare ut. Jeg visste jo at det kom til å skje, men jeg trodde ikke det skulle skje så fort. Jeg greier åpenbart ikke å dytte nok jern inn i kroppen selv. Tiltross for at jeg spiser leverpostei til det tyter ut av øre og serverer blodpølse så mannen printer ut papir for skilsmisse.  Jeg spiser to tabletter hver jævla dag med hemjern, og er konstant uggen i magen.

JEG HATER JERN. 

Krysser tærne for nye jernsprøyter. Legen min har sendt "søknad" til diakonhjemmet som er lokalsykehuset for oss. Jeg aner ikke om jeg har gode eller dårlige sjanser for å få det. Hvis svaret blir nei skal jeg begynne å strikke og bake cupcakes i stedet. Kanskje jeg sågar skal begynne å vaske og rydde i huset. Eller, nei - det blir å ta det litt vel langt.

Forresten. Jeg fikk en trettende plass av alle kvinner på tiern i SkiLøpet. 134 kvinns løp til mål. Det er slett ikke dårlig å være blant de ti prosent første damene i mål. Jeg er ikke misfornøyd med  det - men det er kjipt å føle seg så sykt tung og slapp.