Det er visst to uker siden forrige bloggpost, ikke spør meg hvor de ukene og dagene har tatt veien.  Jeg har ikke sett de.  Jeg kan ikke engang redegjøre for hvor noen av de 30 dagene i november ble av.  Jeg var i alle fall veldig kjepphøy da jeg skrev den forrige: 7 mil på en uke. 70 løpte km uka etter maraton. Jeg var uovervinnelig. Løpinga var min drug. Jeg var sterk som en bjørn. Glemte bare at bjørner jo går i hi. Details, ikke sant? Naturen gikk dermed plutselig til aksjon og slo meg i bakken. Det var snørr herfra til sinsenkrysset, hodet var tett og tungt, og beina verket verre enn e-verket. Nja, det heter vel ikke engang e-verket lenger kanskje. Men, du skjønner poenget. Jeg gikk ned for telling. Sikkert helt fortjent. Men faktisk hadde jeg begynt på en rolig treningsuke før dette, løp bare to lette 6-7 km økter med kolleger på ledersamling på Jeløya midt i forrige uke. Så jeg syns faktisk jeg tok det pent og dette var ufortjent. Verden er urettferdig, og jeg kan sant og si ikke klage på loddene jeg har fått så langt. Men jeeeez detta var urettferdig likevel ass.

På fredag, en uke og en dag etter siste løpetur, krevde jeg fred og samarbeid med kroppen, og ga opp prosjektet Bjørn. Superkvinne får duge. Tok en kreativ økt i fine Frognerparken, mellom jobb og julebord. Det var småtungt men likevel helt fantastisk. Beina adlyd og jeg kunne sant og si ikke merke at jeg hadde tilbringt mesteparten av den siste uken i sofa/seng. Så jeg løp selvsagt ny tur i går kveld og en ny i dag tidlig. Det fins nok av de som sier man ikke skal ta igjen tapt trening, men du skal ikke høre på alt folk lirer ut av seg heller. Klart man kan ta igjen det tapte! Det er bare ikke sikkert at det er kjempelurt.

Greia er at jeg fikk en sånn treningsutfordring igjen da. Det er og blir min bane. Nå er det endomondo challenge om 300 km i desember. Det har jeg aldri gjort før, så hvorfor ikke prøve? Fire dager løpefri i starten av måneden er bare ekstra bensin på bålet. Sånn er det. Kall meg hva du vil. Men bli gjerne med på galskapen du også, bare du legger deg under meg på resultatlista selvsagt. 

34 plass er ikke videre imponerende. Jeg vet. Gi meg en uke til så skal jeg rocke den lista.  Banna bein.

Sitat: "Hvis du altid gjør det du alltid har gjort, vil du alltid få det du alltid har fått" 

Dette er sprøyt og sant på en gang. Selvsagt får man ikke alltid det samme, men jeg skal uansett gjøre nye grensesprengende ting. Følg med, følg med! Dette kommer til å bli spennende og juicy saker. Jeg har satt i gang to nye ting så langt, og har en tredje på lur. Alle vet at alle gode ting er tre. Disse tre tingene skal utrette mirakler, intet mindre. Det gjelder å ha troa har jeg hørt fra svært pålitelige kilder. Vi har endelig fått barnehageplass til minsta her vi bor nå, og vi "mister" dermed 1-2 timer hver dag med logistikk. Det skal selvsgat veksles inn i husarbeid. Jeg mener løping. Selvsagt.

Når det gjelder jula så har jeg ikke gjort noe nytt. (Strengt tatt har jeg gjort svært lite også).For den har jeg tenkt skal bli akkurat som i fjor.  Særlig. Nei, jeg forventer selvsagt at alt skal bli perfekt uten at jeg løfter en finger. Det kan ikke være for mye forlangt heller. I kakeboksene har vi vel hele 4 slag i boks nå, og det er mulig vi går for en femte også - men så får det holde. Pepperkaker på den beste pepperkakeoppskrifta, hvite kakemenn, tårnkake og colakaker (de to siste har strengt tatt svigermor fiksa, men jeg teller de uansett!). Julemiddagen lever i uvisse, ettersom Købenturen før jul ikke ser ut tilå inntreffe av seg selv. (Vi spiser dansk juleand på julaften). På gavefronten er det som normalt, kontroll på det enkle og null kontroll på de vanskelige. Dvs mannen. Hva gir man en fyr som ikke ønsker seg noe annet enn en snill og hyggelig kone? Skal jeg liksom KJØPE en ny, bra dame til han? Det kan ikke være en bra deal for meg. Heldigvis er det bare 7. desember og mange dager og timer å bli desperat på, å gjøre uoverveide ting på. Kanskje jeg gir han nyvaska vinduer i gave. Da er jeg sikker på han blir over seg av begeistring. Minst. Og så får jeg helt sikkert lov å løpe de 150 km jeg kommer til å mangle den siste uka før nyttår. Jeg er forresten påmeldt ribbemaraton da, ironisk nok. Jeg som aldri setter tenna eller henda i en ribbevegg.

perfektfruedåttno