skal bare

View Original

Hva skjedde med mai??

Hvor ble det av alle de fine maidagene med selveste 17. mai og alle de andre våryre fridagene? Alle de fine løpene og løpeøktene i shorts og kort trøye man skal kose seg med i mai? Hvor tok disse dagene veien, og hvor ble de av? Fint om den som satte på hurtigavspilling av kalenderen vennligst kan skru tilbake til normal fart.

Takk. Det var alt. 

 

 

 

Neida.

 

 

Når jeg nå endelig er innom her skal jeg selvsagt skrive mer om ingenting og alt som har foregått over og under huet på meg den siste tiden. 

 

De viktigste tingene først. 

Vi har flytta, tusen millioner lass med ræl. Jeg spyr av pappeskeastma og har utviklet et nytt og hittil ukjent syndrom. Jeg har bestemt meg for at det skal hete strutssyndromet. Det er litt omstendig å forklare skikkelig, så jeg tar kortversjon. Det er i grove trekk et syndrom mot og om ting som dukker opp selv om man har lukket alle sansene og begravd sitt hode i sanden. Jeg er veldig overrasket over at ting ikke kan ordne seg selv, når man selv ikke har tid og mulighet til å fikse det. Det samme gjelder for problemer som fortsatt er der selv om jeg fornekter de. Utrolig irriterende fenomen. 

Vi har også etter mye om og men, gitt fra oss nøkkel til et shina rekkehus på Hoff. Hvordan det til slutt endte opp tomt og shina er en historie jeg helst ikke vil rippe opp i. Den inneholder for mange skrekkhistorier og ømme muskler, og lite nattesøvn. Blant annet inkluderer den en helt grusom historie om infratek rapporter, kafkaprosesser og evneveike (ups, skrev jeg det? ) elektrikere - og en tidsfrist som stadig rykket nærmere. Alt det der er historie nå, men jeg har lært noe nytt som jeg neppe glemmer i dette livet.

Og, jeg lovte dere at jeg skulle skrive en historie om hvordan man overlever en flytting. Siden jeg fortsatt puster og skriver, anser jeg meg for kvalifisert - selv om det har vært på håret et par ganger. Det første du må gjøre er å ikke tenke på alt samtidig. Det er ikke bare det første, men det er også det siste og det tredje, femte, niende, femtende osv du må gjøre. Du må rett og slett gjøre det hele tiden. Det å ikke tenke på alt samtidig har imidlertid en litt negativ konsekvens, nemlig at du får et par ikke så hyggelige overraskelser underveis og fryktelig dårlig tid. Men, som alle vet er det bedre å kjøre litt saktere og komme for sent, enn å ikke komme frem i det hele tatt. Det neste du må gjøre er å slutte å sove på nettene, det har også et par uheldige konsekvenser. Videre vil jeg anbefale at du spiser godt og holder øyne og ører åpne - nesten hele tiden. Og så trenger du pappesker og en utrolig snill partner, som tåler deg også når lunta ikke bare er kort, men ikke-eksisterende. Unnskyld og beklager er ord du like godt kan lære deg utenat og gjerne si mekanisk minst en gang i timen. Da er det bare å gå i gang med flyttinga folkens. Vi ses på den andre siden av tunellen, når du nå enn kommer ut. 

 

Treninga. 

Hva tror du? 5-6 uker med ekstremt mye jobbing - uberørt treningsmessig? Veeeel. Jeg har etter egen mening og etter forholdene, trent veldig bra, og veldig alternativt. Løping har blitt erstattet av bæring og sjauing. Det har vært litt trappeløping og en del mer sykling enn vanlig. Jeg har ikke fått logget alle kilometerne med sykling og gåing, nesten ingen faktisk. Og i alle fall ikke alle timene med alternativ styrketrening. Men det er umulig å skjule de svulmende bicepsene og hva de nå enn heter de greiene på armene mine som gjør meg om til en fitnessbabe anyday. Løpinga har sett omtrent sånn ut i ukenstall style:

  • Første uka etter overtakelse nytt hus: 53,5 km
  • Andre uka: 12 km(!), 1 intervalløkt. Uten klokke, dødt batteri
  • Tredje uka: 26,5 km, inkl to etapper Holmenkollstafetten og løping mlm husene
  • Fjerde uka: 42,5 km, inkl 16(!) x 1.000 m på bane
  • Femte uka: 30-35 km, tre økter hvorav to i London der GPSn svikta meg
  • Sjette uke så langt: 32 km, to intervalløkter.

Det har helt klart vært noen rare treningsuker dette. Ingen plan, ingen struktur, ingen oversikt. På mitt nivå trøster jeg meg med at all trening er bra trening. Til tross for planløse tilstaner er jeg fornøyd med treningsinnsatsen og loggførte kilometer i disse hektiske ukene. Jeg syns også jeg har hatt bra saft i beina til de få intervalløktene jeg har kjørt. Nå gleder jeg meg til mindre pappesker og mer løping, med skogen rett utenfor huset. Det må bare bli bra! 

Men aller først skal vi gjennomføre Smestaddammen rundt i morgen. Et løp som har vokst seg fra 35 til over 160 deltakere på 3 år. Dette er jeg stolt av! Det er mye jobb med et sånt arrangement, og det har ikke akkurat passet nå i denne travle måneden. Jeg kan med hånden på puppen si at dette har vært de mest strevsomme ukene ever. Jeg har snøvlet i helt edru tilstand, manglet 50% av ordforrådet mitt og jeg har glemt en million avtaler og ting.

Vi er over kneika nå og fremtiden ser både lys og lystig ut. Vi har mye å feire - så langt har både fridager og festligheter blitt feiret med vassgraut og pappesker. 1 bryllupsdag, 1 hussalg og 4 bursdager har alle vært langt under pari. Fremtiden kan umulig være mindre festlig enn festmåneden mai har vært. I´ll be back.

 

 

 

Pssst. Gis bort er preget av flytting. "Nye" klær å hente:-)