På torsdag kveld kjørte jeg en intervalløkt på bane, som jeg etterpå ikke greide bestemme meg for om var en bra eller dårlig økt. 

De harde fakta om økta var disse: 

• Oppvarming
• 12 x 400 m, joggende 100 m pauser 
• Nedjogg

Bra fordi jeg kom meg ut sent på kvelden, uten treningsavtale og i tillegg kjørte den planlagte økta.  Løping med høyere puls er vanskeligere å gjennomføre på slutten av dagen, og særlig uten en makker. Jeg ender ofte opp med å omgjøre en slik økt til en rolig jogg. Stor klapp på skuldra for at ikke det skjedde! I tillegg kjørte jeg jevne runder mellom 1:45 og 1:47, med bitte litt raskere avslutning. Jeg er også fornøyd med at jeg ikke krasjlanda i en av pausene, men at jeg greide å jogge 100m i hver pause, og starte på ny intervall selv om pulsen ikke falt nevneverdig i pausen. Så full pott og 5 poeng her!

Dårlig fordi jeg ikke fikk opp den farten jeg på forhånd hadde trodd var realistisk. Fritt etter den elendige hukommelsen kjørte jeg 400 m lett på 1:40 i mai/juni. Alle vet at min hukommelse er elendig, og jeg har ikke sjekket treningsdata for å få bekreftet/avkreftet min alzheimer diagnose. Jeg var heller ikke helt fornøyd med pulsen, syns den godt kunne vært et knepp høyere. Det kjennes ut som tyngdekraften er en del sterkere nå enn før sommeren. Jeg syns også økta var tung, og hadde absolutt ingen flytfølelse underveis. Det var dagen for hard jobbing og ingenting gratis. Totalt tilsvarer det i alle fall 3 minuspoeng.

5-3 er jo en klar seier, men jeg følte det ikke sånn. Jeg var fornøyd med å ha gjennomført på en tung dag, men jeg var alt annet enn fornøyd med signalene fra kroppen. De signalene veier temmelig tungt, spesielt rett etter økta. Nå i ettertid er det kanskje litt lettere å se at dette faktisk var bra. Jeg er i litt dårligere form, greit nok. Om det skyldes alle treningshullene som følge av omstreifende tilværelse eller kun den siste sykdomsgreia er ikke godt å si. Det som uansett er viktigst nå, er fullt fokus på å få maskineriet i gang, så pulsen og terskelen må opp! Og, da trener jeg etter boka for en gangs skyld. Bare se hva Ingrid Kristiansen akkurat har lagt ut på bloggen sin. Blir nesten litt stolt av meg selv! Økta er som hentet fra det første av de tre eksemplene hun gir.

I dag fortsatte jeg terskelkjøret, med en morgenøkt (det er utrolig mye lettere!!) med ca 8 km tempo. De to første kilometerne er på sti oppover og oppvarming - resten er to runder rundt Sognsvann. Siden veien rundt vannet ikke er helt paddeflat hele tiden så blir det litt varierene tempo underveis, men trenden er likevel tydelig nok.

På denne økta øker pulsen oppskriftsmessig jevnt og trutt med tempo, og jeg avslutter omtrent på samme maks som på hver intervall i torsdagsøkta. 

Da har jeg i alle fall kjørt to økter denne uka som, i følge løpedronninga Ingrid, skal flytte terskelen opp og tilbake der den kom fra. Snart er det både Nordmarkstravern og Oslos Bratteste, og hvem vil vel være i crappy form da??

PS! Bli med på #LøpforLiv. Du kan lese mer her eller gå rett til utfordringen her. Kort oppsummert må du betale løpeskatt per kilometer, til mennesker på flykt. Jeg håper mange, mange mosjonsløpere blir med på dette - det er en fin måte å vise at du bryr deg også om andres helse. I tillegg, etter alt bråket rundt løpelisenen, vise at løpere ikke er gjerrigknarker - men at de gjerne gir, hvis "innkreveren" spiller med åpne kort.

Når august er omme må i alle fall jeg punge ut med over 1500 kr, til Flyktningrådet. Og til nå har nesten 30 meldt seg på utfordringen, så jeg er sikker på at dette blir penger som kan gjøre en forskjell der nøden er størst.  Og utfordringen fortsetter selvsagt i september, og oktober, og november, og... helt til Flyktningrådet er arbedisledige!