Vinterens trening har vært begredelig og tynn. Treningen har vært som en eneste hinderløypen mellom de ulike sykdommene. Men, det hindrer visst ikke en fantastisk sesongstart!

I begynnelsen av februar løp jeg Oslo Winterrun, og der løp jeg inn det ene Treningscamp-laget til seier i kvinneklassen. Jeg var langt fra beste kvinne, ei heller den på laget som løp raskest. Men seier er seier og case closed. Tynt treningsgrunnlag som sagt, og et helt fraværende opphold i de øverste pulssonene. Jeg brukte i følge arrangør tiden 51:21, på distansen 10 km - som på ingen måte var 10 km. Det var relativt glatt og mørkt, så ingen invitasjon til perseløping. Jeg befant meg for det meste i sone 3.

I går deltok jeg i årets andre løp - Det åpne arrangørløpet for Sognsvanns Rundt Medsols. Dagen før løpet tok jeg meg i nakkeskinnet og løp årets første(!) intervalløkt. Trolig den første siden medio november. Ikke de store greiene, 3 tusenmetere med stigning var hardt nok - og selvsagt ingen virkelige pauser. Det var i alle fall på tide, men optimalt dagen før løpet var det neppe. Sjokkstart kaller jeg det! Optimalt eller ikke optimalt, ryktene sier at jeg var raskeste kvinne rundt vannet!  Hard konkurranse mao. Tiden min var rundt 16 minutter, jeg fikk ikke sett den etter målgang i mørket - og da jeg kom hjem står det at jeg har lappet 16:08 mellom oppvarminga og avslutningsjoggen- mens Strava sier jeg har løpt SRM runden på hhv 15:57, 15:54 og 15:52. Utrolig nyttig og oppklarende med sånne teknologiske nyvinninger!

Det overrasker meg at jeg greier å løpe under fem blank på kilometeren uten ene eneste fartsøkt siden november. På det underlaget som var rundt vannt i går. Ikke akkurat raskt føre. Slapsete og mørkt, noen steder glatt. Ikke alltid man får som fortjent!

Med disse to fantastiske bragdene har jeg altså startet den nye sesongen på best tenkelige vis. Fra nå av kan det faktisk bare gå nedover! Pulsmåleren gikk amok. Jeg har makspuls på 170, aner ikke hva jeg egentlig hadde i går.