Jeg er tro mot løftene mine, spesielt soveløfte. Og jo mer jeg sover, dessto mindre tid til bloggen. Ligger litt bakpå med vindrikkinga, men får ta et par skippertak snart.

Så, mindre blogging betyr på ingen måte at jeg trener mindre eller dårligere. Faktisk tvert i mot! Her er det fremad i alle retninger, og jeg overrasker stadig (meg selv) med gode treningsøkter. Etter mye sykdom og andre avbrekk fra treninga i desember og januar, hadde jeg sant å si ikke mye tro på løpesesongen 2015. Men, så langt ser det egentlig veldig bra ut! Overraskende bra faktisk.

Treninga mi

Treningsrapporten etter forrige rapportavleggelse på bloggen - som altså startet med sykdom (for en bombe!)

• Mandag 9/3: Hviledag etter 27 km dagen før 
• Tirsdag-Torsdag: Syk (hviledag er ikke lurt?!)
• Fredag: Testtur på 8 km, rolig og pent
• Lørdag: Ny testtur, bittelitt lenger (10 km). Fortsatt rolig og pent
• Søndag: Rolig langtur 27 km (Skulle egentlig "bare" løpe 20, men fant dessverre flyten)
• Mandag 16/3: Planlagt hviledag (Flink)
• Tirsdag: Rolig 10 km på kvelden
• Onsdag: Fartslek med kolleger, ledersamling på Holmsbu med tett program (8 km)
• Torsdag: Kort og lett morgenjogg (7-8 km)
• Fredag: Løping til og fra jobb, totalt ca 16 km 
• Lørdag: Progressiv halvmaraton
• Søndag: Planlagt hviledag (Flink, igjen!!)
• Mandag 23/3: Pyramideintervaller på bane med løpegruppa. (4 blank tempo, overrasket!)
• Tirsdag: Kveldsjogg 11 km
• Onsdag: Løping til og fra jobb, totalt ca 16 km
• Torsdag: Planlagt hviledag

Overraskelser og opptur

Jeg har fått til fire langturer over 25 km de siste 5-6 ukene, og føler meg dermed veldig godt i rute foran årets maraton. Jeg er påmeldt Fjellmaraton i slutten av mai, og Nordmarka skogsmaraton 3 uker senere. Det er også en viss mulighet for at jeg løper Drammen påskemaraton som trening - men det er litt avhengig av påskeplanene i heimen. Sist søndags progressive halvmaraton ble en skikkelig opptur, der jeg fikk blåst opp tempo siste 4-5 km. Det kjentes lett og tungt på en gang, men mest oppløftende at jeg kunne kjøre såpass bra tempo, og at jeg ikke var sliten i det hele tatt etterpå.  Jeg løp 5 runder rundt Sognsvann, for å få en lettløpt løype. Var lei av å løpe 6 km bare oppoverbakke som siste km på langturen. I fjor kjørte jeg 9 X Sognsvann som maratonoppladning, og det tenker jeg gjøre om igjen. Med rullerende selskap rundt vannet som sist!

Tempo på intervallene nå på mandag var langt over det jeg trodde om egen løpeform. Vi løp pyramideintervaller på NIH-banen, 1 min - 2 - 3 -  4 - 3 - 2 - 1. Sjokk for kroppen å skulle løpe fort, 4-5 måneder siden sist! At jeg kunne løpe på rundt 4 blank (og ned mot 3:40 på de korteste) var en veldig positiv overraskelse. Men, hvordan er det mulig? Etter en vinter med bare sykdom og slowjogging?! Er det sovinga som betaler seg, eller er det de våryre beina? Gruppepresset? Aner ikke. Men enda viktigere, hvordan bygge videre på dette??

Tredje opptur er antall kilometer per uke - de ukene jeg er frisk. Det er plutselig veldig lett å få til 6 mil, og jeg må holde meg selv igjen for ikke å trene mer.  Det er forsåvidt en kjent sak at mye trening bare gir lyst på enda mer trening, men normalt pleier hverdagen å begrense mulighetene mer enn de gjør nå for tiden. Har jeg blitt et råskinn på å prioritere? Eller er det sovinga som gjør at jeg lettere får til mer trening? Er ungene blitt så store plutselig? Lysere dager?  - Jeg heller til forklaring 1 og 2, enn så lenge. (Forøvrig lider styrketreninga under av at jeg får til mange km... hvilket jeg ikke er spesielt stolt av)

For fjerde opptur er at jeg har fått inn noen morgenøkter og de der til/fra jobben greiene minst en gang i uka. Det tar ganske liten tid, siden jeg likevel bruker 30 min på å gå hver vei - mens løping av 15-16 km kun tar 30 min ekstra (pluss dusj og skift selvsagt). Skal være ærlig nok til å innrømme at morgenøkta er langt lettere enn ettermiddagsøkta på disse dobbeløktdagene, litt fordi det er bare oppover hjem, litt fordi det er dobbeløkt og sikkert litt fordi jeg rett og slett er sliten etter en dag på jobb. Det er godt å komme seg ut og i løpinga, men låra er seige og kroppen er ca 15 kg tyngre enn på morgenøkta. (Det er også litt uggent å ta på seg det samme utsvetta treningstøyet på økt 2, gleder meg til det blir varmere løpevær som innbyr til kortermet og kortbukse! Fordi mindre tøy stinker mindre, ikke sant?)

Opptur fem er nok jernlageret! I går fikk jeg dose nummer to i år, så nå er jeg fulladet og klar for både Sentrumsløpet og Holmenkollstafetten, og det som måtte by seg av muligheter for syrefester. Count me in!