Sentrumsløpet markerer sesongstarten i Oslo og er det sikreste vårtegnet, nest etter hvitveisen og søppelet snøen skjulte. Sentrumsløpet serverer perlene på rekke og rad i 10 altfor lange kilometer gjennom byens fineste og styggeste gater: Slottsbakken, Gyldenløves, Frognerparken, Bygdøy Allé, Rådhusplassen, Horestrøket og til slutt fuckings kjipe Karl Johan. Det er motbakker overalt. Det er brostein å snuble i mål på,  og det er grus av kongelig kvalitet som bare suger ut alt du måtte ha av spenst i leggene. Hater den grusen uansett om den er våt eller støvete. 

Sentrumsløpet var før-festen til min førtiårsfest i år. Hva er vel bedre enn å ta en løpetur med sine aller nærmeste 8-10 tusen venner, noen veldig få timer før den private, lukkede festen skulle finne sted? (Joa, husarbeid og dugnad er selvsagt litt bedre!)

Nok drittpreik 

Sentrumsløpet var for meg i år en miserabel affære. Jeg vet ikke hva som egentlig gikk galt. Om bakkene var lengre og tyngre eller om viljen hadde gjemt seg under senga. Alt av rammer var perfekt. Sola skinte ikke og det var fine 10-12 grader i lufta, grusen var nesten støvfri, folk heia både i parken, Karl Johan og på Rådhusplassen. Pulja jeg løp i var helt eksemplarisk, kun et par ganger var det noen mannfolk som sperra meg inne. Alt lå til rette for et bra løp. Så selvsagt floppa jeg. Jeg er nok best i motgang! Om det er maraton i beina som sitter i, eller om det er totalbelastningen som har slått inn med gullrekka igjen eller om det er alderen som tynger. Det veit ikke jeg. Men så dårlig utnyttelse av så gode forhold skal du lete lenge etter!

De første 25 (!!) minuttene lå jeg å vaset nederst i sone 3!! Og hvofor jeg var akkurat der så jævlig lenge kan jeg ikke svare på. Jeg følte det var blytungt hele veien. 

Plasseringsmessig kom jeg inn til plass nummer førti(!) i klassen. Av over 550 deltakere. 1 min fortere på andre 5 km, er vel omtrent normalen i Sentrumsløpet. Plass 310 av 3760 kvinner totalt sett, det er jo topp 10%. Hurra for det.

Miserabelt eller ei, ingenting å utsette på antrekket! Er det fest, så er det fest. Stella Mc Cartney kjole fra Adidas. Egentlig for tennis tror jeg, men duger muligens bra for løping også. Jeg hadde ikke racket med, så kan ikke skylde på vekta av den.