-også kjent som vårens vakreste eventyr! Kjært barn, mange navn - ikke sant?

Jeg har et schizofrent forhold til denne stafetten: Det er vårens vakreste eventyr i Oslos gater, men det er også alt for korte etapper for en som foretrekker distanser over mila. Det er kjempegøy å løpe som lag, men vekslingsfeltene er katastrofalt dårlige når eliten har passert. Alle, og da mener jeg alle, er med på denne stafetten, og kun et fåtall skjønner hvordan de selv kan bidra til at vekslingen kan fungere. Å lage en korridor med bredde 0,5 meter og lengde 50-100 meter er en utrolig dårlig idé, som gjenbrukes hvert år og som oppstår på de aller fleste vekslingene. Evolusjon my ass.

Årets lag og etapper

I år løp jeg "den lange" for kvinnelaget til borettslaget her vi bor, og etappe tre for DNV sitt kvinnelag (som mistet for mange egne løpere på tampen, kjent stafettfenomen). Treningscamplaget gikk også uten meg, jeg hadde meldt meg som reserve og jeg hadde meldt inn mannen (på den lange) - så vi er med både med hjerte og bein der! (På mitt eget klubblag; Vidar - er jeg fortsatt for treig til å få plass). Jobben min hadde også lag, men det mangler helt klart struktur og oppfølging - og jeg vet at om jeg stikker hånda mi inn der så sitter jeg mitt i boet og må organisere selv. Og det har jeg gjort mange ganger før, og jeg skal sikkert gjøre det igjen - men akkurat nå disse årene med to små så holder jeg hånda mi unna. Jeg har tross alt SMART på lista mi over fokusområder:-) 

Logistikken

• Etappe 3 start kl 15:03 - slutt kl 15:05 i Kirkeveien.
• Etappe 10 kl 15:38 fra Holmendammen til Frognerparken 
• Etappe 10 kl 16:20 fra Holmendammen, etter veksling av barn 

Rammer: To barn, ingen barnevakt

Mannen syns denne tidsramma var helt uforsvarlig og stressende. Men det gikk helt fint, og det var han som hadde best tid opp til sin etappe:-)

Etter at jeg hadde lidd meg gjennom de grusomme sekshundremeterne til Kirkeveien, var jeg relativt kjapt på sykkel´n og på vei mot Vestre gravlund. Der vrengte jeg av meg DNV skjorta og fant den rosa med Gaustad gasellene på. Knota litt med å feste startnummeret, men klok av skade fra tidligere års dobbeldating av lag rev jeg i stykker nummer jeg hadde brukt så jeg i hvert fall ikke skulle ta feil i "skiftesonen".  Jeg har løpt med feil startnummer før, og det er ikke noe problem å få lov til det - men det er unødig forvirrende for de stakkarne man skal overta pinnen fra og sende den videre til. Been there, done that. Etter litt knot og nedpakking av det ekstra tøyet jeg hadde på under syklinga, låste jeg sykkel´n og startet oppvarmingen opp til etappen kl 15:21 - 17 minutter opp er "rikelig", men selvsagt ikke kompatibelt med at laget evt løper raskere enn de oppsatte starttidene. Det skal veldig mye til, så jeg følte ikke dette som en reell risiko. Jeg var på plass i vekslinga 4-5 minutter før oppsatt tid, og laget var vel 4-5 minutter bak denne oppsatte tiden. Det ga videre mannen i overkant av tjue minutter til å komme seg opp til samme etappe etter at jeg overtok barna. Og det laget var vel ca 10 min bak oppsatte skjema, så han fikk kjempegod tid!! LOL. Litt problematisk for meg at han stakk så fort, for jeg hadde alle klærne på sykkel´n, og den hadde jeg parkert ved Skøyenveien 200-300 m bortenfor lekeområdet barna var på. Men like ved stod Vidarløper Ingrid, og jeg spurte henne pent om hun gadd gå og hente sykkelen min - og folk er snille vet du:-)

Løpinga

Jeg vet, dette er jo egentlig hovedpoenget og burde stått øverst. Men stafetten er jo aller mest logistikk og nesten ikke løping - så jeg syns det er riktig å ta det nå!

Jeg hadde forberedet meg veldig godt for tempoløping, tross maratonoppladning. Kanskje sågar i overkant godt. Siste ukes trening etter 36 km forrige fredag: 12 x 1000 m på søndag, 400,300,200 m - 3 serier på mandag i ca 3:45 fart, 10 km progressiv økt på onsdag i 5:15 fart inkl oppvarming og 7 x 600 m på torsdag (skulle være 10 x 600 m men beina var fullstendig daue - kanskje ikke så overraskende etter fire kvalitetsøkter på rad. SMART my ass). Hvis overskudd er lurt å ha på konkurranser, noe jeg har hørt rykter om, så bomma jeg. Grovt. 

Den første etappen på 600 m var helt katastrofe.

Selve vekslinga med Lise Marit var fin, hun kom i god fart og var tidlig i feltet - men etter at jeg overtok pinnen ble det for trangt i korridoren, så jeg mistet pinnen (!) da noen dultet borti meg. Aldri gjort det før, og det var ikke superkrise - siden jeg bare akkurat hadde startet hadde jeg ikke mye fart å skrive hjem om. Ett sekund eller to tapte jeg kanskje på dette tøyset. 

Den virkelige katastrofen var beina. Den var akkurat like mye katastrofe i beina som torsdagens 600 m intervaller, og mandagens kortintervaller. Beina er bare ikke i stand til å spinne fortere enn ca 3:45 tempo. Det føltes som sålene var dekt med en uslåelig kombinasjon av lim, tyggis og sirup - og at gravitasjonen hadde nådd nye høyder. Mens jeg løp denne etappen tenkte jeg på neste, på hvor fint det skulle bli å få lov til å løpe nesten seks ganger så langt og slippe dette grusomme syregreiene. Noe sier meg at jeg aldri kommer til å like distanser under tusen meter. Jeg følte jeg hadde skuffa DNV laget med denne miserable innsatsen, og tenkte at nå får jeg nok ikke være superreserve her mer. Tror tiden min var ca 10 sekund dårligere enn i fjor, det er ganske mye på så kort distanse!

Den andre etappen ned fra Holmendammen var en dans på roser i forhold.

Jeg fant fort flyten, det er vanskelig å finne riktig tempo når det går lett nedover - hvor fort kan man egentlig løpe da? Ganske fort, i alle fall til meg å være. Snitt fart på 4:04 på distanse som er nesten 3 km lang er bra, spesielt med tunge bein etter mye og hard trening siste ukene. Jeg tror tiden er bittelitt raskere enn jeg har løpt denne etappen på før, men det er litt vanskelig å finne frem de gamle resultatene når man ikke husker eksakt hvilket år man løp hvilken etappe for hvilket lag... Når jeg får tid (dvs når jeg blir pensjonist) skal jeg lage en oversikt:-) Laget kom på 14 eller 15 plass i klassen - men resultatene var en katastrofe å sjekke da jeg prøvde sist så er ikke sikker!

Og etterpå ble det fest

Jeg fikk lov å treffe de andre jentene etterpå! Frikvelder er sjelden kost her hos oss. Men veldig hyggelig, hjelper godt på for å bli bedre kjent med alle de spreke jentene i gate. Gaustadveien stilte med hele tre damelag! Har jeg nevnt at jeg er superhappy med å bo her??