Kanskje er den litt vanskelig å få øye på, men tro meg - jeg har en plan. Jeg snakker om maratonplanen min. Noen syns kanskje jeg bare vaser rundt på måfå, uten mål og mening. At jeg presterer under pari og trener helt feil. Jeg sier ikke at de som sier eller tenker det tar feil. Jeg ser slett ikke bort i fra at de har helt rett. Men jeg fokuserer kun på maraton akkurat nå, at jeg løper andre distanser er fordi jeg liker å konkurrere - ikke fordi jeg har forberedt meg til de særskilt.

Det enkleste først, tidsmålet. Ikke at det har vært særlig enkelt til nå, å nå det altså. Tidsmålet mitt er sub 3:40 med god margin. God margin er subjektivt og udefinert,  sub 3:40 er objektivt og entydig.  Sånn må det være. 

Planen er derimot litt vanskeligere kanskje. La meg begynne på maratonhistorien min. Den er litt lang og litt kort, alt etter hvordan du ser det og tar det. Som alltid.  

Maratonhistorien, del I

• Min første maraton løp jeg våren 2007 i København. Målet var å gjennomføre, og i utgangspunktet sub 4 timer. Dessverre røyk jeg på en ny runde med beinhinnebetennelse den vinteren/våren, så jeg fikk ikke løpt lenger enn 15 km turer som "langtur". Jeg greide med et nødskrik tidsmålet på 4 timer, men tror aldri jeg har hatt så vondt i beina noen gang. Og jeg sverget selvsagt på å aldri løpe så langt ever, ever igjen. Selvsagt sverget jeg på det. Gjør ikke alle det etter sitt første maraton? I alle fall ble det slik at belastningsskaden ble borte under svangerskap nummer 1, ganske enkelt fordi det da ble en skikkelig løpepause. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Og så meldte tanken seg om at det måtte da være mulig å løpe temmelig mye raskere hvis man bare kunne få gjennomført maratontreningen (langturen).
• Min andre maraton var så våren 2010 i Stockholm. At det tok så mye som 3 år skyldtes ganske enkelt babygreier og mangel på mulighet for å legge ned nok løpekilometer. Men 2 år etter fødselen følte jeg meg klar for 4,2 mil - og målet var nå satt til 3:45. Jeg hadde fått trent godt og gjort de nødvendige forberedelsene, selvom man selvsagt aldri føler det de siste ukene før løpet. Fasit ble 3:44:10. En kraftig perseforbedring med et kvarter. Jeg følte at jeg hadde fått ut det jeg var god for og var veldig fornøyd. Foruten at trappene ned til medaljer og bagasje var helt grusomme, var stemningen god og ingen "aldri mer tanker" dukket opp.
• Min tredje maraton var likevel ikke før våren 2013, i Edinburgh. Altså nye tre år med maratonpause, også denne gangen skyldtes det babygreier - og ikke maratonaversjon. Forberedelsene var et knepp bedre enn gangen før, men kroppen hadde nå vært gjennom to svangerskap og blitt hele 6 år eldre enn første gangen. Helt ubetydelige faktorer selvsagt. Jeg senket persen med to minutter her, ned til 3:42:10 - men målet var sub 3:40 så jeg var ikke over meg av lykke og happiness tross persen. Jeg tror totalbelastningen var i overkant høy i denne perioden, jeg følte meg tung og sliten på nesten alle treninger i følge treningsdagboka. Ikke at jeg har lært noe særlig av dette altså. Det skulle tatt seg ut. 
• Min fjerde maraton var høsten 2014, i Amsterdam. Her brøt jeg altså tradisjonen med å føde 9-10 mnd etter maraton, og var klar for en ny (maraton) allerede året etter. Totalbelastningen var ikke lavere enn året før, og kroppen ikke yngre. Målet om sub 3:40 røyk i en kombinasjon av overspenning og helt feil startpulje (jeg måtte løpe sikksakk i kø de første to milene, før jeg kunne løpe litt friere. Det ble alt for mye ujevnt tempo og "stress"). Tiden ( 3:43:03) var ingenting å skjemmes over, men altså ikke under målet.
• Mitt femte maraton ble så på impuls Jessheim vintermaraton noen uker etter Amsterdam. Formen var jo god, og jeg følte jeg ikke hadde fått ut det jeg hadde inne - så en sjanse til virket logisk. Nå er det ganske mange forskjeller på Amsterdam og Jessheim, uten at jeg skal gå inn på de, men målt i maraton er de like lange! Jeg greide ikke målet mitt denne gangen heller, men forbedret persen med 1 min - og senket den to min ned fra Amsterdam. Jeg fikk bevist at jeg hadde mer inne, men altså ikke full pott. Det er lite tvil om at Jessheim er en tyngre løype objektivt sett, og jeg finner litt (men bare litt) trøst i at tiden på Jessheim 3:41:20 nok hadde gitt sub 3:40 i et lettløpt og stort løp.

Nå hadde jeg altså de 4 siste maraton på tidene 3:41, 3:42, 3:43 og 3:44 - og sub 3:40 spøkelset og forbannelsen levde videre. Så jeg trengte desperat en plan, og gjerne en som virket. Ettersom jeg ikke har trener og støtteapparat, utover familien AS, la jeg den planen selv. Med de svakheter og mangler det medfører. Planen var like lett som den var vanskelig; bli vant med maratondistansen! Altså ikke løpe maraton hvert tredje år, men langt hyppigere. I det å bli vant med maratondistansen la jeg også inn at jeg skulle drite i sub 3:40 målet i disse veien til målet maratongreiene. Men ta det frem igjen når jeg følte at jeg hadde en viss kontroll på distansen. Så da startet jeg på del II.

Maratonhistorien, del II

• Mitt sjette maraton ble våren 2015, i Drammen. Jeg hadde litt sviktende treningsgrunnlag gjennom vinteren pga mye sykdom (totalbelastning fuck you). Så Drammen Påskemaraton skulle være en treningsmaraton, og det ble det. Dessverre hadde jeg glemt igjen hjernen hjemme, og løp som en yoyo - og fikk store mageproblemer etter 2 - 2,5 mil. Siste runden på 10,5 km gikk så sakte at jeg like gjerne kunne tatt med rullatoren min.  Men du og du så mye jeg lærte her! Og det var jo også hele poenget. Jeg fant ut at beina tålte distansen, uten at jeg hadde langturene jeg ønsket å ha i beina. Jeg fant også ut at man ikke stiller til maraton uten å ha tenkt gjennom hvilket tempo man skal holde, og så holder man seg til den planen. Elementære greier altså, men av og til må man faktisk ha det inn med teskje. Jeg kom meg i mål på 4:05 (Hadde 1:54 halvveis!)
• Mitt sjuende maraton var nå i mai, Fjellmaraton på Beitostølen. Her skulle jeg kose meg på fjelltur i vakker norsk natur. Noen hadde imidlertid glemt å legge inn værbestillingen i tide, eller noen hadde utrolig fandenivoldske lyster. Det ble snøstorm og helt for jævlig, løypa ble lagt om og flott naturen lå gjemt bak et lag med hvitt. Sikt 15 m, om du greide å hold øyet åpent. Jeg kom i mål på 3:48:31 - og det er jeg veldig fornøyd med! Jeg tipper tiden svarer til sub 3:40 - uten at det kan verifiseres. Men jeg føler at nå er jeg på riktig vei.
• Mitt åttende maraton er i morgen, Nordmarka Skogsmaraton. Jeg har ingen ambisjon om sub 3:40 her, men håper å få en god opplevelse i skogen. Jeg tror formen er ganske bra, litt sånn vondt her og der tendenser - men det hører jo til. Jeg testløp SRM på onsdag, og ble positivt overrasket over en relativt godt tid - tross elefantfølelse i kroppen. Det er meldt om varmt og fint sommervær, og Nordmarka har mange fine bakker å by på - så jeg tror det blir tungt. Mener å ha hørt man kan legge på 10-15 min på tiden sin fra "flat maraton" på mitt nivå, men vet ikke hvor riktig dette er. Planen er uansett å åpne veldig, veldig forsiktig - og styre etter puls. Jeg må åpenbart ta til meg mer væske i morgen enn jeg måtte på fjellet, ellers er det samme greia: Ett ben foran det andre. Kose seg så lenge som mulig.

Jeg tror sub 3:40 forsøket muligens er neste maraton:-) Når og hvor det blir er ikke avgjort, jeg er påmeldt Jessheim vintermaraton i november - men tenker det må bli et forsøk før den tid. Hvor mange forsøk jeg trenger er ikke godt å si, men jeg kommer til å greie det!

Ditt bidrag

Du kan få gjette tiden i morgen, ønske lykke til . I tillegg skal du få lov til å komme med gode innspill på når og hvor mitt niende og sub 3:40 maraton skal gå!  Hvis du har innspill på plan, trening etc er de også velkomne:-)

Er jeg ikke helt utrolig raus???