Sesongen har egentlig ikke begynt ennå, men i februar har jeg likevel stilt opp i to uhøytidelige løp. Først winterrun 10 km i Oslo i starten av måneden, og nå sist i måneden en 5 km på Playitas.

Ettersom jeg bare har trent uten mål og mening i vinter, med mye transportløping, har det blitt lite tempo og høy puls. Noen kaller det grunntrening har jeg hørt. Jeg kaller det tidsklemmetrening. Jeg hadde derfor ikke all verden av forventning foran noen av disse to løpene, men tenkte det kunne være nyttig trening og kanskje ville de gi en slags pekepinn på hvor dette bærer. Man skal visstnok være forsiktig med å spå for mye, spesielt om fremtiden. Det har jeg hørt. Men en liten titt inn i spåkula må være greit. 

Winterrun gikk over all forventning, 47 min i en løype som ikke var fullt 10 km. Løp på snø og is, med altfor mye klær og null oppladning. Det høres ikke ut som perseforutsetninger for meg. 47 min er definitivt innafor og et resultat å finne litt håp i:-)

5 km på Playitas gikk også over all forventning, 22:32 i en løype klokka mi målte til å være bittelitt for lang.  Løpet gikk på asfalt i nesten tjue grader. Harde motbakker i motvind og noen krappe svinger gjorde ikke løypa lettløpt. Men mye lettere å løpe i kortbukse og t-skjorte, enn i vintertights og ull som jeg gjorde på winterrun! Noen dager tidligere hadde jeg prøvd meg på årets første intervalløkt også, og løp da overraskende nok 6 tusenmetere på ca 4:30. Målet er å løpe disse noe fortere, men i februar - helt ut av det blå - var dette en opptur og en positiv overraskelse. At jeg skulle greie å løpe 5 km sammenhengende i samme tempo noen dager senere, uten pauser og i en ganske tung løypa, var overraskelse nummer to!

Jeg hadde bestemt meg for å åpne "fort", men kontrollert. Normalt er 5 km i mine øyne et løp man nesten må gå all in helt fra start. Men når man ikke har gjort noen av de riktige forberedelsene, må man etter min mening være litt bakpå i ambisjonene. Ellers blir alt bare vondt og fælt, og man kan ødelegge for treningen etterpå også. Så, jeg tok det pent fra start. Telte at jeg lå som nummer 10 blant de startende (på 5 og 10 km), og at jeg var jente nr tre.  

Løypa startet på hotellområdets Plaza Rambla og gikk ned mot strandpromenaden. 90 graders sving mot høyre der man mister helt rytmen, og så en ny høyresving etter ca 200 m. Forsøkte å fokusere på å finne en flyt i dette hesblesende tempoet, lyktes vel innimellom. Så løpes det oppover hotellområdet og etterhvert rundt golfbanen og hotelles golfvillas, småtungt med mye motvind. Jeg så at jeg tok innpå de tre som lå nærmest meg, en jente og to gutter. Jeg tror jeg tok igjen jenta i den lange bakken ved golfbanen, trolig rundt 1km. Først virket det som hun ville henge, og jeg tenkte det var fint, for jeg hadde ingen ambisjon om å sette inn noe støt så tidlig. Men hun slapp veldig fort egentlig og jeg festet blikket på nestemann foran meg. Etter bakken opp ved golfbanen flatet det litt ut til, vi tok en 360 graders venstresving ut på hovedveien - og jeg gjøv så løs på den siste bakken før vending.  Her var det også ganske kraftig motvind, og han som lå foran meg hadde åpenbart åpnet litt for optimistisk, så jeg sklei fra han i den bakken. Det var en sann lettelse å etterhvert se de som lå i front komme på vei ned, og så se rundingsbøya med en provisorisk drikkestasjon. Når løypa går slik fem og tilbake - så vet man hva som kommer etterpå. I tillegg når det er svak stigning nesten hele veien til runding, vet man at hjemveien blir "lett". Hvis man derimot ha stilt i et par løp før og kjent på melkesyra, vet man at det egentlig aldri blir lett. 

Uvant som jeg er nå med å presse meg på trening, så var det tungt selv i nedoverbakkene. De flate partiene var blytunge, selv uten motvind! Rundt fire kilometer, da jeg "bare" hadde en slak nedoverbakke ned mot stranda, hadde jeg  bare lyst til å bryte. 1 km fremstod som helt uoverkommelig! Ikke bare var pulsen høy og beina slitne, men løpesettet var så stivt og kantete at det føltes som jeg kontinuerlig krasja med en vegg. Alt i kroppen hylte "STOPP".  Du vet de løpeturene i skogen på våren eller høsten f eks når alt bare flyter fint og du tenker at du kan løpe slik hele dagen. Det var ikke en sånn dag. Men jeg kom meg til mål etter high fives med kidsa på oppløpet.

Utrolig godt å legge seg nedpå i et par timer der på asfalten.

Heller ikke så verst følelse etterpå å tenke på at nå har jeg blåst liv i konkurransekroppen igjen!

Så, hva sier dette om sesongen 2016?

Kanskje ikke stort, men jeg tror dette er en god start! Når snøen slipper taket håper jeg å få på plass intervaller og sånn høypuls greier, slik at tempo under 4:30 ikke føles som å krasje i en vegg lenger. Jeg var egentlig klar for å starte på det kjøret nå denne uka, etter hjemkomsten fra Fuerteventura. Men plutselig dalte det ned 83 meter snø i minuttet utenfor vinduet, så jeg tok nok en rolig løpetur ute i snømassene. Bra styrketrening og bra mental trening. Aldri så galt at det ikke er godt for noe!

Mitt (trenings)fokus for tiden

Jeg jobber med bevegelighet i kroppen, og har vært på mine to første yogaøkter; en her hjemme og en på playitas. Den hjemme her var helt klart mye bedre, og jeg gleder meg til neste! Det er Ashtanga på Ullevål, og i tillegg gjør jeg mange øvelser hjemme for å løsne på gammel stivhet. Har sågar lastet ned en yoga app. Jeg gjør definitivt bot nå for mangle uttøyning de siste ti åra! 

Ashtanga yoga

Det er Lise Marit som har snakket varmt om Ashtanga yoga, og jeg stoler på #bradamer.  Ashtanga er yoga med mye styrke i tillegg til bevegligheten, og det passer meg veldig godt. Den yogatimen jeg prøvde på Playitas ble litt for kjedelig for meg, jeg syns en treningstime uten svetting er litt merkelig og bortkastet... Med Ashtanga yoga blir jeg både andpusten og matt i musklene, i tillegg til mer bevegelig da altså. Hvis du kan like lite om yoga som meg, her er beskrivelsen fra Yoga på Ullevål sin nettside: "Ashtanga yoga er en dynamisk yogaform med nøye sammensatte øvelser som blir gjort i en bestemt rekkefølge (serie). Musklene blir aktivert på en naturlig måte og en spesiell pusteteknikk blir brukt som et viktig redskap gjennom øvelsene. Timen gir god fysisk trening med sine sekvenser av styrkende yogaøvelser. Den fysiske gevinsten av øvelsene speiles også i en mental gevinst i form av at man oppøver konsentrasjon, utholdenhet og ro. Frigjøring av stramme muskler rundt brystkassen, skuldre, hofte og lår vektlegges. Undervisningen blir tilrettelagt gruppen og alle vil få individuelle korrigeringer. Ashtanga yoga styrker rygg og mage, ben og armer. Vi bruker sekvenser av yogastillinger som lenkes i hverandre i takt med inn- og utånding."

En fast ukentlig time til manuellterapeut Hanne Mette på Magnat er også gull, for å få litt nødhjelp!