Når folk spør om det var gøy og om jeg er fornøyd, har jeg store problemer med å svare.  Det blir mest et ehhh... og så noe vagt om at jeg kom meg gjennom. Men, gøy? Seriøst. Å løpe 21 km uten treningen som kreves er jo litt lite gøy. Faktisk. Men, man feiger jo ikke ut heller? Hotellet var bestilt og startplassen åpen og tom, ikke hadde jeg deltatt her før heller. Skader hadde jeg hvertfall ikke greid å skaffe meg, vanskelig å se for seg hva det skulle vært. Overbelastning var i alle fall uaktuelt! 

Jeg bestemte meg visstnok for å ta det som en tur og være fornøyd om jeg kom inn under 1:50. Det står svar på hvitt her på bloggen til og med. Hvordan kunne jeg finne på å skrive det ned! Tenke det, ville det - men gjøre det!? Jeeez. Hva tenkte jeg på??

Jeg løp disiplinert og smart, omtrent i maratonfarten min. Kjørte kontrollert og pinglete, livredd for å plutselig gå tom. Ventet bare på å få et saftig og nådeløst slag i trynet etter at den første mila var passert. Det var sol og lettskyet, ikke så varmt som værmeldingen sa dagen før. Drakk en liten slurk på alle drikkestasjoner, og på slutten tok jeg også litt kaldt vann i hodet. Dusjen holdt jeg meg unna til den helt siste 2-3 km fra mål. Å dunke seg for mye i vann er fristende når det er varmt, men du kan få noen deilige gnagsår, mange merkelige steder på kroppen hvis tøyet ditt blir skikkelig vått. Jeg bare nevner det. Ikke at det noen gang har skjedd meg. Er tross alt ikke helt amatør heller. 

Tilbake til Gøteborg. Det var jo en fin  tur, ikke sant. Masse folk ute i gatene som heiet og skapte en fin stemning, live musikk var det også mange steder. Langinga på drikkestasjonene var det heller ikke noe å si på. Jeg økte tempoet og pulsen progressivt gjennom løpet, og drev dermed utstrakt forbiløping på både høyre og venstre side, samt i midten. Slalåm fremstår som en enkel sport i forhold. Sabla mange mennesker, selv om jeg altså startet så tidlig som i pulje 7.  De 6 første puljene skulle visstnok ha tidskrav på sub 1:40 og bedre - jeg slutter aldri å forundre meg over hvor mange som ikke starter i riktig pulje. Mulig det er flere som snubler i treningsperioden??

Jeg er veldig fornøyd med disponeringa av løpet. Løper meg opp mange plasser - tror det som vises på bildet er plass i kvinner generelt (15.000 kvinner i mål). Kom som nr 203 i K40 - med over 2000 i mål i klassen. Topp 10% bør jo egentlig være godkjent?  Det er jevn og grei fart også, samt bra utvikling med høyere fart siste km. Snittfart på 5:05 er helt okei, spesielt om dette hadde vært en full maraton. Akkurat nå har jeg litt problemer med å si til meg selv at jeg skal greie det tempoet på den doble distansen, men liitt trening og sånn kan jo gjøre hva som helst. Har jeg hørt. Eller kanskje fant jeg det bare på nå.

Bilde fra innspurten, knappe 200 m igjen. Lettelsen var større enn en middels stor elefant da jeg innså at jeg ikke skulle krype i mål. I ettertid ser jeg at jeg sikkert kunne økt litt tidligere, men dette var ikke dagen for gambling. Ikke sikkert det noen sinne blir det for meg. Så vil jeg bare ha sagt at jeg sjekket startnummeret til hun bak. Vi fighter ikke om noe som helst. Jeg knuser henne. Det er sånn det ser ut når jeg knuser noen! Hun startet i puljen foran meg, og jeg er sju minutter foran henne. Jeg løp forbi folk med startnummer som starta på sju tusen også. Det er så god jeg er liksom! 

Dagen etter løp jeg forøvrig en rolig morgenjogg i løypa og fant flere startnummer på strekket 2-3 km før mål. Samt et par joggesko i en søppelkasse. Noen fikk nok av løpinga på lørdag. Noen var ikke så feige som meg.

Så var det gøy? Nei, det var ikke det. Til det var fomen bare for dårlig og selvtilliten for lav. Men det var et fint løp som jeg gjerne deltar i igjen, om muligheten byr seg. Og spesielt hvis jeg har trent godt i forkant, mer enn typ 2 uker. Jeg er imponert over arrangementet. Det er hurr stort som helst. Da jeg kom i mål var det enda puljer som ble sendt av gårde. Det var likevel ikke noe stort problem å krysse løypa for å komme til bagasjen. Kudos for det ass!! Startområdet var gedigent, og jeg visste ikke opp eller ned på noen ting. Savnet infotavler med kart over området - jeg var forvirret turist på tur. Men etter morgenjoggen dagen etter, med langt færre folk som surra rundt - tror jeg at jeg kanskje har litt mer kontroll på det. 

Hva nå? Trene litt mer!