Øyakarusellen - Langøyene rundt
SRM- general Heming Leira gir oss mer enn onsdagsløping rundt Sognsvann og motbakkeløp i Maridalen. I 9 år har han også servert sommerløp på Oslos øyperler! Og disse har jeg aldri klart å få med meg grunnet feriereiser og ikke minst #livetmedbarn. Men i år klarte jeg det endelig!
Øyaløpene har svært begrenset med startplasser - så man må være kjapp med påmeldingen om man vil løpe. Det er fire løp, alle går torsdag kl 18 i juli. I år er det Langøyene, Hovedøya, Lindøya og Gressholmen - jeg tror det har vært uendret alle årene, men rekkefølgen har variert. Dette er altså små og veldig hyggelige løp. Her treffer man også mange av de trofaste SRM deltakerne. Heming med gode hjelpere serverer mat etter løpet, i går var det bl a spekemat & eggerøre på menyen. Det sosiale står altså høyt, kanskje minst like høyt som selve løpinga. Etter løpet og før mat er det lagt inn tid til et bad, noe alle slo til på i sommervarmen i går. Før løpet er det gjennomløping ca 1 time før start, og siden jeg var debutant fikk jeg æren av å løpe først i det toget, for å ha en sjekk av om løypa var godt nok merket. Det var den stort sett, det ble lagt på kun 3-5 ekstra bånd under gjennomløpingen.
Løypa går rundt øya - selvsagt i svært grønne og flotte omgivelser. Stien vi fulgte var trang og tidvis bratt og steinete. Da vi løp gjennom løypa ble jeg ble i overkant bekymret for hvordan jeg skulle greie å holde meg på beina i litt fart. Totalt er løypa på ca 3 km, hvorav litt over halvparten går på sti. Etter gjennomløpingen var leggen min fortsatt ikke varm nok til at jeg ikke haltet - så jeg bestemte meg for å løpe den første kilometeren m teknisk sti en gang til. Det var veldig lurt, for ikke bare ble leggen bedre, men bekymringen for stiløpingen ble også borte. Det var nemlig mye lettere på runde to, da jeg konkluderte med at det egentlig bare var den siste delen av den første kilometeren som var krevende.
Så etter gjennomløping og litt ekstra stioppvarming var jeg klar for min øyadebut!
Starten går ved kiosken og vi løper opp en asfaltert veistubb mot «båthavna», rett før kaia tar løypa til høyre inn på stien. Jeg hadde på forhånd fått tips fra Claus, som deltok i fjor, at jeg måtte plassere meg godt før dette partiet - ettersom det kunne bli litt køløping her. Jeg løp forbi to mannfolk rett før stien, og det fløt fint gjennom skogen. Jeg holdt meg på beina og kom ned til stranda i samme plass som jeg hadde inn i skogen. Nede på stranda stod mann og lillesøster - heiet av full hals og jeg tror jeg løp forbi en mann på dette flate og enkle strekket bort til den lille campingen der ute på odden. Opp en grusvei og etterhvert kom vi inn på sti igjen. Dette stipartiet var vesentlig enklere enn det første, men jeg tok ingen sjanser og løp litt fortere enn "behagelig", men ikke suicide pace. Holdt plassen min i «køen», og løp forbi en mann der stien var blitt en liten grusvei. Nå var vi på vei ut av skogen og mot en åpen gresslette. I siste sving før innspurten over gressletta ved stranda tok jeg igjen enda en mann - men jeg tror han svarte på det og slo meg i spurten. Ikke så veldig overrasket over det, mine spurtegenskaper er langt under pari. Dette til tross for god heiing fra minstejenta og mannen.
Uansett - veldig fornøyd med dette! Jeg holdt meg på beina og holdt trøkket oppe, pulsen var vesentlig høyere enn normalt. Det må bety at formen ikke er så gærn. Tida ble ca 16:30, ikke akkurat imponerende på 3 km - men dette var ganske langt unna en rask og lett 3 km😂
Tusen takk til Heming & co for et flott arrangement! Krevende og morsom løype, veldig flott ramme rundt. Jeg kommer veldig gjerne tilbake😍