I dag gjorde jeg virkelig noe helt crazy.

Jeg har en liten plan om å løpe maraton nå i vår, og har hatt 1 lang løpetur på 32 km. For at den lille planen skulle kunne være realistisk skulle jeg dermed ha en tur til over tretti denne uken. Men så var det litt humper i veien da. Ingen løpedate, litt trang tidsplan og i tillegg følte jeg meg litt kald og lite motivert for en lang løpetur ute etter en lengre tur ute tidligere på dagen.

Så sitter jeg der i sofaen da og tenker at nå må jeg bare pelle meg ut. Sola skinner og egentlig er alt fryd og gammen. Men jeg er altså ikke helt motivert for 30 km+ alene. Plutselig får jeg det for meg at jeg skal teste å løpe langtur på mølla på SATS. Da kunne jeg se på 30 km med skijentene. Jeg forstår ikke helt hvor den tanken kom fra. Jeg er virkelig ingen mølleløper, syns kilometerne snegler seg avgårde og svetten siler mens jeg stadig blir mer het i toppen. Men av en eller annen grunn så kjører jeg på. “Det blir jo et interessant eksperiment”. Herregud, for en tåpe jeg er!

Jogger den drøye kilometern ned, og tenker at jeg skal løpe ca 32 km på mølla og får da totalt ca 35 km med jogg til/fra senteret.  Det virker som en bra plan. Men det er jo alt annet enn en god plan. Det en hinsides dårlig plan. Jogginga ned til senteret går lett og fint, og jeg angrer med en gang på at jeg ikke skal ha hele løpeøkta ute. Men vrenger av meg uteklærne og hopper etterhvert opp på mølla i singlet og løpeshorts.  Ingen ledig mølle rett foran TV skjermen som viser tremila, men ser greit nok litt på skrå. Kommer ganske kjapt i gang, setter mølla på 1% stigning og tempo 10,1. Det går ganske lett og fint en stund. Men ser at Johaug allerede leder med ca 30 sekund, og jeg får ikke sett hvor langt de har gått fra min skråvinkel. Egentlig ser jeg lite av hvor langt hvem er bak, og med så liten spenning helt i teten blir det liksom ikke det helt store. Så jeg ender opp med å se mest på skjermen som henger rett foran, og den viser et hjernedødt program som jeg tror het Two and half men eller noe sånt. Og det virket som det var det eneste som den kanalen hadde på programmet i dag.  Det hjelper å se på TV altså, men noe litt mer engasjerende hadde kanskje vært lurt. Må åpenbart planlegge bedre om jeg skal kunne oppleve flyt på mølla.

Det går rett og slett skikkelig sakte fremover, og jeg bestemmer meg for at dette gidder jeg ikke. Maks 10 km sier jeg til meg selv. Men, så er det jo det at jeg “må” ha denne langturen, og dette er det eneste tidspunktet det passer denne helgen. Og i tillegg har jeg bunkret meg opp med to flasker, så jeg får hvertfall løpe til jeg har tømt de. Fatter ikke helt hvorfor det siste der ble et poeng. Men man blir jo helt hjernedød av å løpe på mølla. Når jeg  endelig runder 15 km begynner jeg faktisk å kjenne på at jeg kan greie det, jeg er nesten halvveis og syns faktisk ikke det er like ille lenger. Så, jeg bestemmer meg for å hvertfall komme meg over to mil. Ikke før har jeg bestemt det så begynner mølla å mase om at jeg må cool down, på noen og 17 km er den rett og slett fornøyd med innsatsen min. Jeg får ikke overtalt den, og etter å ha nesten snublet i båndet pga at den brått setter ned farten flere ganger så må jeg bare starte den på nytt. Tar selvsagt bilde av summary - siden jeg vet at hjernen ikke fungerer.

Så, begynner jeg på nytt da. Nå starter neste øvelse også med stafett kombinert. Hvorfor jeg ikke nå flytta meg til mølla ved siden av kan jeg ikke svare på, for den var selvsagt blitt ledig nå.  Så det blir fortsatt den hjernedøde greia på TVn foran. Og nå er det lave km igjen da, det er så demotiverende å se så lave tall når man skal opp på thirty something, men jeg greier å hele tiden legge til de 17,5 første og også fokusere på at det “bare” er ca 15 km som gjenstår.  Det gikk trått, og jeg hadde hele tiden lyst til å stå av. Men satt meg små mål, som at jeg kunne hvertfall løpe til den stafetten var ferdig, og deretter 2 kilometer til. Tilslutt satte jeg meg et mål om 15,5 slik at det totalt skulle bli 33 km. Det ville være mer enn godt nok, og mer enn hårete nok. De siste kilometerne frem mot tretti sneglet seg på, og jeg satte oppe farten flere ganger for å kunne bli ferdig fortest mulig. Flaskene var tomme, håndduken jeg brukte for å tørke bort svette hadde jeg mista på båndet og den lå vel bak mølla et sted. Stafetten var også ferdig, med nok et norsk gull. Stemningen var langt fra på topp, men jeg karret meg videre. Avsluttet i maratontempo og alt i alt en bra økt. Men, det ble ingen jogging hjem fra SATS altså, jeg var helt sluttkjørt både fysisk og psykisk, brukte laaang tid på å kreke meg opp bakken - men trøster meg med at det sikkert er bra for beina med litt rolig gange etterpå.

Veldig fornøyd med innsatsen, men dette fristet ikke til gjentakelse altså. Vet det fins flere som syns langtur på mølle er helt tipp topp, og hva er trikset? Musikk, podcast, TV - meditasjon?? Tell me!