Det er så gøy at sesongen 2019 nå endelig er i gang!

I hele vinter har jeg gleda meg til å løpe i shorts og t-skjorte, konkurrere igjen og møte alle de hyggelige folkene i løpemiljøet. Jeg må nesten klype meg litt i armen, over at jeg nå endelig er helt skadefri og får være med på moroa igjen! Etter maraton i Wien for en måned siden har jeg løpt 2 ganger SRM, 1 gang Tøyen Parkrun og for en drøy uke siden 10 km i Sentrumsløpet. Jeg har vel kjent litt på at jeg ikke helt har fått opp dampen og pulsen der den skal være, så jeg var litt usikker før lørdagens fem kilometer i Hønefoss. Var det egentlig en god idé med 5 km konkurranse allerede nå?

Men så kom jeg på at DET VIKTIGSTE NÅ TROSS ALT ER AT JEG KAN VÆRE MED! Så når lørdagen var her gledet jeg meg til “sprint” :-) Det er uansett god oppladning til Holmenkollstafetten om en uke. Så jeg var ved godt mot og i godt humør da jeg dro lørdag formiddag. Siden det var avreise rundt kl 10 rakk jeg heller ikke sette i gang med noen store prosjekt her hjemme, så jeg var nesten uthvilt! Heming hadde ordna med haik til Hønefoss, så jeg fikk utvidet med nok et bekjentskap på veien ut; Henrik. Henriks mål var sub 20 - og sønnen hans som også var med hadde som mål å løpe på 26 min (begge greide målene sine). Hemings mål var sub 20:30 tror jeg, om jeg husker rett - jeg tippa han ville gå under 20. Alt burde selvsagt ikke røpes så tidlig i en bloggpost, men hvem bryr seg om sånne regler? Heming subba 20 min med over 10 sek! 2019 sesongen ass, de gamle er eldst!

Jeg husker ikke helt når vi var fremme på Hønefoss, men det var i alle fall i god tid før løpsstart kl 13. Køen for å hente ut startnummer var lang og treig, mens den var totalt fraværende for de som ville etteranmelde seg. Vi som var forhåndspåmeldt fikk i alle fall stå lenge og dra skrøner før vi fikk hentet startnummeret - og tiden ble benyttet godt til også skaffe transport hjem. (Henrik kunne bare tilby enveis billett, ville og gale som Heming og jeg er, så tok vi sjansen på det).

Etter å ha fått startnummer og et nytt par med hytteplansokker, tok vi etter hvert fatt på en liten oppvarmingsrunde. Jeg hadde lyst til å se mest mulig av løypa, men Heming rota det bare til, og vi sprang helt feil retning og kom etter hvert også ut av løypa. Det eneste jeg nå visste var at vi nok skulle løpe store deler av der vi varma opp, men i hvilken rekkefølge og retning var en stor gåte for meg. Heldigvis er jeg ikke den raskeste i feltet, så det er alltids en rygg å følge!

Schjongs5ern reklamerer forresten med at de har en rask perseløype: “Det er en lettløpt og rask løype, som mange setter pers i. Mesteparten av traséen går langs idylliske Storelva og løypa har sitt høyeste punkt i Søndre Park. I parken møtes løperne av fartsfylt og stilig musikk av Hallingby Skolekorps. Traséen består av ca. 3 km med sti/grusvei og 2 km med asfalt. “ Jeg har ikke deltatt her tidligere, men blitt fristet av å se reportasjer og delinger i sosiale medier de siste årene. Jeg visste egentlig ingenting om løpet på forhånd, bortsett fra at det skulle være en rask femmer.

Jeg har i alle fall fått en god oppvarming før start, med ca 5 rolige km og litt drag på slutten. På føttene har jeg de aller raskeste skoene min, Adidas Takumi sen, og jeg løper i kort shorts og singlet. Været er bortimot perfekt for løpskonkurranse; litt sol og ganske kjølig temperatur, det er dog litt vind. Feltet ser raskt ut, men jeg stiller meg likevel ganske langt fremme, står litt bak Heming og de sub 20 folka. Min ambisjon er sub 22, men aner ikke om det er realistisk.

Starten går og feltet går ut i et forrykende tempo. Jeg har aldri vært en rask starter, men jeg forsøker få fart på bena fra start. 5 km er såpass kort at man kan ikke surre bort mye i starten. Så jeg åpner ganske bra til meg å være, ser på klokka når det har gått 1 min og det står da 250 m i distanse, noe som med lett hoderegning sier meg at jeg i alle fall ikke har åpna for sakte. 4 blank er ikke en fart jeg kan holde særlig lenge, men det justerer seg av seg selv så når klokka piper for første km står det 4:21. Det er temmelig perfekt åpning om jeg skal si det selv. Løypa starta på asfalt, men gikk etter kanskje 300 m inn på grus og så fin, lettløpt sti. Det er flatt og jeg er i et fint felt å løpe med - de rundt meg løper stort sett i samme fart, og alt går så langt knirkefritt. Etter ca 1,5 km er vi ute fra stien og på asfalt, så her blir det litt bredere og lettere å løpe forbi. Foran meg har jeg stort sett menn på min alder +/- samt en liten gjeng med 10-12 åringer. Jeg ser misunnelig på bmi-en deres, og tenker at om ikke jeg hadde 20-30 pakker smør å dra på skulle jeg også løpt så lett som de gjør. Men, det er bare å ta konsekvensene av alle sjokoladeplatene jeg har fortært i jakten på gullbilletten, og gi alt; og kjempe mot naturkreftene. Jeg greier faktisk å holde følge med disse jyplingene. (Enn så lenge)

2 km passeres med 4:30 fart, stussa litt over det - men fikk i alle fall en god grunn til å sette fart på rumpa. Det er lettløpt her, og plutselig har vi passert halvveis på 2,5 km - så det er bare å la det stå til i grunn. Pulsen er godt over terskel, men jeg har bare ca 10 min igjen å løpe. Jeg tar igjen to damer, ellers er det mest mannfolk rundt meg, og disse kidsa da.

Den tredje kilometer går unna på 4:17, og nå kjennes det ganske greit ut. Jeg skal greie sub 22 med god margin! Ved ca 3,5 km passerer vi først målområdet og deretter start - men løper nå motsatt vei av det vi gjorde fra start. Jeg tror jeg passerte her på tid ca 15:30, og tenkte at hvis jeg var ett blad Ingebrigtsen ville jeg bare hatt 3:30 igjen å løpe. Dessverre er jo jeg ganske langt unna ett sånt blad, egentlig alle blad jeg har sett, men jeg syns uansett det er litt morsomt å tenke på hvor utrolig fort de gutta løper. Men jeg har nesten dobbelt så lang tid på å komme meg i mål, og greie sub 22.

Etter å ha passert start løper vi så inn på stien igjen, og starter på den siste kilometeren inn mot mål. Den fjerde kilometeren gikk unna på 4:12 og dette ser unektelig positivt ut. Jeg er ikke for sliten heller, men kjører på med det jeg har. Jeg tar igjen en mann som puster så høyt at jeg tenker det er best å komme seg et godt stykke foran, han puster så høyt at jeg ikke får til å fokusere på min egen! Men, han vil selvsagt ikke la meg gå så lett, så jeg må gi på litt mer for å få høre min egen pust. Nå er jeg temmelig kjørt, og kan ikke redegjøre for stort sett mer. Men plutselig skjønner jeg at spurten er i gang, to damer spurter forbi meg før jeg rekker skjønne at jeg burde speeda opp nå. Der tapte jeg lett to plasser, men sånn går det når man ikke følger med. Så plutselig har jeg kommet i mål og der treffer jeg på en veldig fornøyd Heming! Tida på klokka mi er 21:28, og det er jeg storveis fornøyd med. På resultatlista er jeg på plass 20 blant alle kvinner, og får en overraskende andreplass i klassen (slått av Jessica Gunnarsson med drøyt tre og et halvt minutt) . Offisiell nettotid 21:27 - og med litt bedre spurt, eller forresten; en faktisk spurt, kunne jeg kanskje klatra hele tre plasser. Jaja, her er potensiale tilstede!

Men dette var gøy uansett, og 5 km er morsommere enn jeg huska det. Schjongs5ern var et hyggelig og bra arrangement, med en veldig fin og lettløpt løype. Vil du lese mer om løpet kan du jo starte med kondisreportasjen. Jeg kjørte en liten gjett tiden konkurranse på 5-over FB, som Ingunn M vant klart. Hun tippa 21:45 - GRATTIS! Tilbaketuren til Oslo ble sponsa av nederlandske Gerard på 17:30 - tredjeplass i sin klasse. Alle var enige om at det hadde vært en fin dag og et fint løp.

Hva som blir neste løp er litt usikkert, altså utenom HKS og evt SRM. Jeg leker litt med en påmelding til København maraton 19. mai, men foreløpig er det 50-50 der. Den som lever får se! Har du tips til et løp jeg bare MÅ få med meg?