To uker uten løping nå, og selv om jeg forsøker å se positivt på dette, så må jeg bare innrømme at jeg innimellom sliter bittelitt, særlig når jeg ser på løpeskoene som støver ned på skohylla.

Det hender jeg også tenker at jeg like gjerne kunne fått en liten omgang med Korona, når jeg først ligger nede. Like greit å gjøre alt skikkelig liksom. Man skal forresten være forsiktig med å ønske seg ting man egentlig ikke vil ha. Det er et gammelt jungelord tror jeg. Eller kanskje det bare er noe oppgulp fra frp eller noe.

Da jeg skulle pakke svømmebagen til i morgen kom jeg til å tenke på hvor lite klesvask det blir av svømming, sammenlignet med vinterløping, så da bestemte jeg meg for at jeg må da kunne finne tre positive ting med denne svømminga! So- here goes:

1. Mindre klesvask

2. Lettere bag, behøver ikke plukke med sko (og dermed se alle de snasne løpeskoene som jeg ikke får brukt. Grining).

3. Hele kroppen får kjørt seg. Kan hende jeg fikser SK2020 liksom.

I tillegg håper jeg jo også at jeg skal svømme bedre, lengre, raskere og alt det der. Foreløpig er tempo ganske stabilt (les: dårlig!), men jeg økte lengden fra 1.000 m på mandag til 1.250 på onsdag. 1.000 m er selvsagt ingenting, men for meg var det ny rekord. Så det så. Ukas tredje svømmeøkt på fredag ble omtrent som onsdagen - men da var det for mye folk i bassenget til at jeg fant flyten. Så det ble mye kaving og litt lite fremdrift. Hvis noen vil se meg drukne langsomt og lite grasiøst, så er det på Røa Bad det skjer. #justsayin

I tillegg til svømminga har jeg litt styrketrening og en vond dose med ellipseløping. Jeg syns svømminga stort sett er bedre for hodet enn den ellipsegreia, men ingen av øvelsene er noe høydepunkt for meg. På ellipsa får jeg i tillegg så sykt vondt i føttene, etter bare 20 min mister jeg helt følelsen. Forsøker å bevege på tær og stå litt forskjellig på beina, men det er virkelig ikke godt. På slutten er det så vondt at jeg bare har lyst til å grine, så jeg kjører på alt jeg har, avslutter alltid med en insane innspurt for å overdøve smertene. Forhåpentligvis greier jeg holde formen noenlunde i vater. Om ikke annet blir jeg helt rå på avslutninger. Evt må jeg amputere alle tærne.

Har du triks og tips til hvordan få tærne til å overleve tar jeg i mot de!

Til sist vil jeg bare dele en super video jeg kom over i min PF googling. Laila tipsa meg om tapetriks, som ikke er utprøvd ennå. Men disse grepene i videoen under har vært gull. Som vanlig overdriver jeg, masserer og gnir til krampa tar meg i overarmene og klypene. Som sagt har jeg troa på helkroppen i år!

Peace out!