Det er ikke fritt for at jeg får gjennomgå på hjemmebane fordi jeg har en million løpesko. Det er i alle fall hva både mann og barn mener.

Men man behøver jo faktisk et par også da, ikke sant?

Mengdesko, hverdagssko, langtursko, regnværsko, konkurransesko, intervallsko, terrengsko, piggsko, vintersko, slushsko, møllesko og Bislettsko. Det er de jeg kommer på i farten over sko man faktisk MÅ ha. I tillegg må en jo ha noen å velge mellom i hver kategori også. Ikke sant? Så, da blir det en del sko da. En siste kategori er forresten kule sko du egentlig ikke bruker, fordi de er så kule at du er livredd for å bruke de opp, eller de er mer kule å se på enn å løpe med. Og ikke minst gamle favoritter som er vanskelig å ta farvel med!

Vi kan starte med de morsomme skoene da! Konkurranse- og intervallskoene. Skoene som stadig blir lettere, mer spretne og dyre. De man liksom skal løpe fort med, ja faktisk fly med! Jeg faller alt for ofte for fristelsene her, og jeg løper ikke i nærheten av mange nok løp til å forsvare denne stacken.

Nike vaportfly next %: Disse har jeg løpt flere konkurranser i, et par halvmaraton og 10 k - men ellers får de stå i fred. 140 km sier Strava de har fått, det er pinlig lavt egentlig.

Adidas Adios 6: Disse bruker jeg endel på intervalløkter, og etter at de var med på Voldsløkka en sølete dag har de blitt så fæle at de oftest velges når det er vått. Kule sko, ganske lette, litt stivere enn de fleste andre løpesko nå for tida. Bra respons! Og så er de tre stripene i gull, ekte gull! Det er følelsen som teller:-) 320 km sier Strava, så har mer å gi:)

New Balance Fuelcell RC: Disse blir også brukt ganske ofte, særlig på intervaller og parkruns. De nærmer seg 500 km nå. Veldig myke, spretten har kanskje blitt litt dårligere men dette er supre sko altså! Vil gjerne fortsette å ha disse i stallen, så jeg bytter nok ut den med tilsvarende når de er daue.

Nike Alphafly: Disse kjøpte jeg på Finn på sensommeren, et skikkelig kupp. Helt ubrukt og box fresh som de sier. For en sprett!! Hallo liksom. Jeg har løpt litt intervalløkter med de, samt at jeg løp maraton i Trondheim med de. Sålen på denne er litt mer robust enn vaporfly sin, og mindre glatt også tror jeg.

Adidas adizero Takumi Sen 8: Brukt alt for lite til å forsvare at jeg har de, men fikk vondt i leggen i samme periode som jeg løp litt med de, så turte ikke bruke de mens jeg slet med leggen. Og nå som leggen er ok er det altfor sølete ute til at disse finingene skal gjennomgå. Det blir vel noen mil på mølle og Bislett i vinter, det er i alle fall planen. Nok er Finnkjøp, ikke brukt de heller.

Arbeidshestene! De som du tar frem til hverdags, men noen av de får også faktisk være med på fest av og til. Dette er sko som brukes hyppigere, og som er litt “grovere”. De er gjerne også supre på langturen

Nike Zoom Tempo: Disse har jeg ikke helt klart å lære meg det fulle navnet på. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så kompliserte navn på de. Det er i alle fall treningsmodellen til Alphafly, og jeg liker de faktisk bedre enn konkurransemodellen! Jeg har også en stor forkjærlighet for gule sko, så det måtte bli de. Nok et Finnkupp faktisk. 150 km står de på nå, så mye glede igjen her. Vi ble faktisk venner umiddelbart, jeg håper de ikke endrer så mye på denne modellen.

New Balance Fuelcell Supercomp: Tøfler! Perfekt langtursko. Treningsversjonen til Fuelcell RC (de lilla i blokken over). Jeg er på andre versjon av denne, elsket den første og det er stor sjanse for at jeg tester neste når disse er ferdig. Snart 500 km sier Strava om disse. Jeg tror de kan holde opp til 1000, men vi får se!

Nike zoom fly: Disse har jeg hatt så mange modeller av at jeg har kommet ut av tellinga. Den første i flyknit var treningsversjonen til den første vaporflymodellen, og jeg ble hekta allerede da. Har blitt mange kilometer i en eller annen Nike Zoom fly i alle fall - og det blir vel fler. Akkurat nå har jeg firern (rød) som har gått 140 km og femmern (lilla) som har gått 280 km. Zoom fly har elendig såle for vinterløping, direkte farlig glatt. Så de får snart gå i dvale nå. Begge disse har jeg arvet fra Kristin, som savner zoom fly 3 i hyllene. Det er alltid litt spenning knyttet til nye modeller, noen elsker de nye - andre begynner å hamstre den gamle. Jeg har så langt likt de nye.

Adidas ultraboost: Denne har jeg også hatt flere varianter av, litt tøffelfølelse på de som er i full flyknit, mens denne hvit/orange jeg har nå er litt stivere. Jeg har ikke blitt like glad i denne som tidligere modeller, men det er en stødig arbeidshest - og den har contientalsåle! Det er en helt annen liga når det kommer til den kalde, fine tida sammenligna med Nike zoom fly. Har gått snart 600 km, og bør nok byttes snart.

Vintersko! Ikke så mye glede med disse, det er mer nødvendig onde for å komme seg gjennom vinteren. Hvis man ikke sverger til mølla da. Jeg vet ikke hvilken diagnose som er mest crazy. Jeg trenger i alle fall frisk luft og vær i trynet.

Sarva icehero: Piggsko. Kjøpt på tampen av forrige vintersesong. Er bedre dempa enn sånne sko var før, men er fortsatt ganske stivt og hardt - så er ikke sko jeg drar fram i glede - men av nødvendighet. Det ble noen fall på isen i vinter før jeg fikk kjøpt disse. Med alle belastningsskadene jeg har hatt de siste årene turte jeg ikke løpe med noe annet enn egenpigga sko. Jeg må nok ha det i vinter også, i tillegg til disse. Beklager at jeg ikke er mer entusiastisk her…

Nike zoom pegasus turbo shield: Disse kaller jeg bare slushskoa. Knall rosa, litt sånn skisko aktig med glidelås over knytinga og disse holder du deg faktisk ganske tørr i. Sålen er ikke god nok til glatta, men velger de når november står på med evig regn, eller rundt Sognsvann i pytter og slush. De er gamle, og tror de har lite sprett å by på. Skulle gjerne hatt ny modell, men tror ikke det har kommet noen. 350 km sier strava om disse.

Adidas Ultraboost X All Terrain: Sko som har continentalsåle og overdel som ikke blir våt på 2 sekunder. Jeg tror de begynner å bli litt gamle nå, har ikke mer enn 320 km sier strava. Jeg syns de var litt daue sist jeg løp med de, så kanskje strava ikke har helt kontroll.

Adidas Terrex Speed Ultra: Dette er terrengsko, som jeg også bruker på ukomplisert vinterføre. Godt grep i snøen med disse, og de er godt nok dempa til at man kan løpe i Nordmarka med de selv om det blir litt dunking på grusveier. Veldig fornyød med disse! I underkant av 400 km på disse, så de holder forhåpentligvis litt til.

Acteryx Norvan SL. Gule sko igjen! Terrengsko som har minimal demping, så de brukes kun på stitur, som jeg ikke har så mange av. Ambisjonene er der da. De kan nok også duge på vinterføre. Snaut 200 km på disse.

Craft CTM Kliss nye sko! Kjøpt inn ganske nylig, ikke lagt de inn i strava stacken engang. Sålen ser lovende ut for vinterløping! Stay tuned altså. Har ikke lært meg navnet på de, men det skal være carbon i de - så hva kan gå galt?

Siste kategori: Gamle og nye skatter!

De første vaporflyene i den nydelige blåfargen! Helt krasja såle, men mange fine kilometer i de! Har forsøkt å finne de på Finn, men har aldri vært rett størrelse og farge på de jeg har kommet over. Kjøpte disse før Køben maraton i 2019 tror jeg, true love! Perfekt intervallsko og til konkurranser selvsagt, jeg håper de gjenoppstår.

Adidas Adios Grete edition. Stive, gamle - men kan jo ikke kastes. Ferdig snakka. Burde egentlig gjort mer stas på disse.

Nike zoom fly første versjon, i en spesial utgave. Har løpt noen få turer med de, bestemte meg for at jeg heller tok de til hverdagssko. De var for fine å bruke opp til løping! Blir glad av å ta de på meg:-)

Så, hva mangler jeg av sko?

Jeg mangler jo selvsagt en hel haug! Så gi meg din favoritt i et av segmentene, med begynnelse og masse kjærlighet. Jeg trenger absolutt ingen nye sko nå, men plutselig faller jeg for fristelsen igjen. Og kanskje er det lesere av bloggen som blir glad? Jeg er helt sikker på det faktisk. Særlig når det gjelder sko til vinterløpinga.