Sesongstart faktisk
Ting har faktisk gått ganske bra til nå. Men neida, det er ingen grunn til å juble av full hals allerede i mars. Men et bittelite jippija syns jeg at jeg kan koste på meg nå! Det kommer snart et nytt statusinnlegg om hvordan treninga i mars har gått, og uten å spoile for mye kan jeg vel si at det har gått bra så langt i mars?
For nå skal det faktisk handle om sesongstarten, endelig! Vinteren har kommet i stadig nye bølger, is og slush har kommet tilbake igjen og igjen, men nå tror jeg det går an å tro på våren! Så da er det faktisk på tide å starte sesongen 2023!
Kjenn litt på det du:-)
Jeg kjenner på at jeg er superklar for vår og løpssesong, og kan ikke annet enn å krysse både fingre og tær for at jeg skal få en hel sesong i løpeskoene nå. Det er veldig etterlengtet! Ja, jeg er nok litt over middels gira.
Jeg starter sesongen med et parkrun i dag, og så er jeg påmeldt 10 k i Drammen om en uke, deretter Sentrumsløpet noen uker senere og så Gøteborgsvarvet fire uke etter det igjen. Jeg har Holmestrand på kanskje, men tror jeg skal være fornuftig å ikke gape over for mye -men vi får se da. Og parkrun er også fint å slenge seg med på, det er enkelt og kort distanse, så begrenset hvor mye det koster.
Forventningene
Forventningene i forkant av løpet var litt uklare. Første løp siden halvmaraton i Malaga i desember betyr jo at jeg absolutt ikke har peiling på hvor jeg står. Samtidig som man selvsagt kan se på øktene man har gjennomført og modellere litt på bakrommet. Disse modellene er jo høyst usikre, grunnet all subjektiv vurdering som inkluderes - men jeg satt meg i alle fall et mål om å løpe på ca 23 minutt. Noe som jeg anså å være både realistisk og litt stretchy. I tillegg er det jo også deilig upresist! Ca 23 minutt liksom. Hehe. Hva betyr det? Sluttid på alt fra 22:30 til 23:59? Gjelder å ikke legge lista for høyt heller, for hvem vil skuffe seg selv allerede fra første spadetak?
På den annen side blir man vel nesten garantert skuffa på første løpet i sesongen, fordi man ønsker seg gull og grønne skoger uansett hvor urealistisk det er. Så, det er jo bare en eneste runddans i for og motargumenter inni hodet for både en god og en dårlig åpning, og for hvilke grunner man skal peke på som grunn for at det går som det går. Og sånn kan man holde på i en endeløs monolog til man blir helt spik spenna gærn.
Det viktigste med sesongstarten er faktisk bare å komme i gang, få det overstått. Svart på hvitt fasit på hvor man står.
Man liker mest sannsynlighvis ikke svaret altså, og mest sannsynligvis går det bedre neste gang.
Men nå har jeg bablet meg ut av selve løpinga!
Litt om løpet i dag da!
Jeg fikk varmet opp 2-3 km tror jeg før klokka ble 9:30 og starten går. Det kjentes greit ut, hverken mer eller mindre.
Det var ganske mange på start, men absolutt ikke trangt eller problematisk. Jeg stod i 2-3 rekke og planla en kontrollert åpning. Jeg orket ikke tanken på å gå i veggen på den første kilometeren, det er så tungt! Orker ikke en sånn start på sesongen.
Nå kan man alltids si det uansett går litt fort i starten, og det gjorde det kanskje for meg i dag også, men det føltes som jeg løp kontrollert og rolig. Strava forteller uansett sannheten i etterkant. Første kilometer peip på 4.24, men åpninga var nok nede på 4-4:10 fart. Men jeg fikk jo roa meg fint ned tidsnok da.
Den neste kilometeren peip det på 4:36, jeg syns det var godkjent. Nå var det bare usikkerheten rundt hva prisen på dette var. Jeg har ikke løpt sammenhengende på denne farten siden i høst, så da blir det litt bingo. Jeg ble dessverre allerede på den første kilometeren liggende alene, hadde en fyr foran meg, kanskje ca 15 sekunder. Prøvde å løpe meg opp i ryggen hans, men avstanden forble mer eller mindre den samme. Jeg lurte på om jeg kunne ligget rett i ryggen hans om jeg bare hadde våget løpe litt fortere på den første kilometeren, eller om det hadde gitt meg en skikkelig smell litt senere. For tidlig i sesongen for sånne sjanser!
Kilometer 3 tikker på 4:31, og jeg tenker at det går fint. Jeg er langt unna kjellern, samtidig som jeg ikke føler jeg har så mye å dytte på med heller. Avstanden frem er litt kortere når jeg løper på Forneburingen, men han drar fra meg litt på vei inn i Nansenparken. Kilometer fire er på 4.35 i følge klokka, og jeg tenker at nå er det jo bare å spa på eller hva!? Begrenset hvor mye det kan smelle nå liksom. Men, det er vel sånn at det ikke skjer så fryktelig mye av den tanken - men det blir i alle fall ingen smell. Den siste kilometeren viser 4:29, og i dag er jeg nærmere mål når klokka viser 5 km enn jeg har vært tidligere. Sluttiden blir på 22:54, noe som er helt i henhold til målet om ca 23 min, uansett hvordan du ser på det! Egentlig ganske spot on faktisk. Garmin sier jeg løp i 4:31 tempo, mens sluttiden tilsvarer 4:35. Det er uansett ikke så gærnt.
Jeg greide åpne relativt kontrollert, jeg greide holde ganske jevnt tempo, men jeg greide ikke spa på med noe ekstra på slutten. Og jeg var absolutt ikke i kjelleren.
Vondt fikk jeg heller ikke!
Og jeg syns ikke dette kosta noe særlig faktisk :-) Ikke løp jeg med karbonsko heller faktiskā¦
Så, terningkast 6 til meg. Sesongen er i gang, og jeg gruer meg til 10 k i Drammen neste søndag!