2019 var et sabla bra løpeår for meg, med perser på alle distanser jeg løp. Etter det har det mildt sagt gått på tverke. Jeg har snubla fra det ene problemet til et nytt, gang på gang på gang. I fem år😩

3 maraton har jeg fått inn på disse snart 5 årene, det er omtrent det jeg gjerne vil ha per år. Noen halvmaraton og noen andre distanser har det også blitt, men langt fra så mange som jeg vil ha. Alt har vært langt under pari også. Jeg liker å konkurrere, jeg liker å være på konkurranser, jeg liker å treffe andre løpeglade/-gale, og jeg liker å presse all safta ut av sitronen.

Men hver gang jeg begynner å nærme meg noe, så hugger et eller annet tak. Det startet med PF i 2020, så har det vært tretthetsbrudd og mye småkrangling med rygg og bekken. Nå hadde jeg fått trent i ca et år og begynte å tro at all styrketreninga faktisk betalte seg. I fjor sommer sleit jeg med en legg, men når jeg fikk kontroll på det så var det fryd og gammen - i et helt år altså.

Rett etter at skolens sommerferie startet i juni fikk jeg nemlig trøbbel med venstre sete/hamstring. Det kom som kasta på meg; plutselig haltet jeg. Jeg har tenkt mye over hvor dette kom fra, for jeg kunne ikke huske å ha hatt noe kjenninger i området på forhånd. Og dette har jeg hatt god tid til å tenke på, det er jo fire måneder siden nå. Men som med mange løpeskader så kommer de ofte snikende, og det er vanskelig å peke på en spesifikk feil jeg har gjort. Oftest er det summen av flere ting; gjerne økt belastning som en viktig en. Jeg har vært sykt god på søvn, men har sikkert forbedringspotensial på en del annet

Det har i alle fall vært hva jeg kaller fire råtne treningsmånder; gass og brems omtrent annenhver uke. Null kontinuitiet, og mer og mer usikkerhet på hvor dette egentlig bærer. Det har vært vondt å ikke kunne løpe som jeg ønsker i de aller fineste løpemånedene! Trist og oppgitt, kortere lunte og alt som hører med.

Jeg har trent mye alternativt, det er ikke akkurat balsam å stå på SkiErg og sykkel, men jeg får i alle fall svetta litt. Det hjelper litt. Formen har falt som en sten, bare det er nok til at humøret også daler.

I tillegg har der vært vanskelig å forstå hva som egentlig er problemet. Jeg har tidligere hatt en del trøbbel i bekken og sete, men disse nye vondtene var litt annereledes. Og etter litt famling i blinde så har jeg nå falt ned på en diagnose etter fysiotime hos Ranveig. Og i siste utgave av Kondis hadde de en egen artikkel om dette:”Hamstringstendinopati: A pain in the butt”. Det var som bestilt! (Forfatter er Kristian Brynestad, fysio/manuelterapeut på Behandleverket Løren)

I artikkelen kan du lese om symptomer og diagnostikk, samt årsak og rehab. Og det aller beste; det er håp! Jeg må innrømme at etter fem år med av og på løping så har jeg akseptert at skadene kommer for å bli. Jeg kan holde de “nede” og unngå full blomstring, men jeg må ta hensyn til at her er det skjørt system som fort brister med et lite feilskjær (les: for ivrig på gassen) Men det er altså et lite håp om å få has på det, med øvelser som jeg allerede har kommet godt i gang med.

Er du ikke medlem i kondis ennå så syns jeg du skal bli det. Her får mye bra løpsrelatert lesestoff, og i tillegg gode rabatter på løpsdeltakelse og løpsutsyr. Kostnaden er fort lavere enn det du kan få med deg av rabatter. Bruk koden min 115 ved innmelding så får du litt rabatt!

Status nå er at jeg løper annenhver dag, og at smerten er noe mer moderat. Jeg begrenser også tempo, da jeg for noen uker siden forsøkte meg på en halv intervalløkt ble det full stopp igjen. Det var for mye, jeg burde startet med kun ett drag tror jeg… Så da ble det en uke uten løping igjen, og så forsiktig opptrening- igjen! Nå har jeg kommet litt i gang igjen, først bare rolig og kortere økter, med gradvis opptrapping av distanse. Fire løpeøkter denne uken, to av de med litt tempo - og det kjennes bra ut.

Jeg har deltatt på noen parkrun, som jeg løper med moderat fart. Jeg liker å delta på løp selv om jeg ikke egentlig har noe der å gjøre, det er jo uansett en god terskeløkt. Jeg har definitivt en jobb å gjøre for å få formen tilbake, så det er bare å ta de sjansene som byr seg på å få inn kvalitet og krydder i treninga! 2025 innbærer ny aldersklasse for meg og det er verdt å gjøre en grundig jobb med grunnmuren nå frem til våren. Jeg er forsiktig optimist, full av skrammer og sår på leggene og i sjelen! Det vanskeligste er helt klart å holde igjen, ikke øke både mengde og intensitet samtidig. Det er også utrolig kjedelig, men langt bedre med litt brems enn full stopp 3 uker lenger frem. Såpass har jeg lært.

PS! Jeg har begynt som løpecoach! Ta kontakt om du vil ha hjelp med treningen din. Jeg har sykt mye kompetanse på løpeskader:-D