Vinter=Forkjølelsessesong nummer 1. Hurra for det liksom.

Det begynte søndag morgen, men de signalene overhørte jeg og dro ut på rolig langtur. Jeg tror ikke det var så farlig altså, det gikk jo rolig for seg:-) Mandag var det sykt barn og litt kvalme i hele huset, så fryktet den fæle omgangsjuka stod på trappa og rista i inngangsdøra. Men puh, den ga opp. I stedet fikk jeg herr snørr og huepine på nært hold. Jaja, alt er bedre enn spysjuka på rundtur. Grøss og gru, kan ikke tenke på utfallet av det.

Så det har blitt mye te med ingefær. Det kurerer gruff i halsen. Æresord.

Han der snørr og huepine har ikke vært av det kjappe slaget, jeg er fortsatt tett i hele hue ennå. Ja, det er jo mulig jeg rett og slett har blitt dum også da. Eller dummere mener jeg. I alle fall er resultatet av dette dumme-greiene at jeg ikke har trent noe som helst annet enn den vanlige timen med gåing hver dag. Plutselig var det helt okey at det er lenge til løpssesongen! Men nå begynner jeg å bli temmelig lei av å sitte inne og sture, så i morgen blir det test av kroppen. Håper å bestå!

Det kommer jo selvsagt noe godt ut av dette tullet også, aldri så galt at det ikke er godt for noen ting. Ikke sant? Mange jobbtimer frem til leggetid (hurra for hjemmekontoret) har det blitt, ikke at det har fjernet backlogen min, men det har i alle fall minsket litt på den:-)

Jo, så har jeg kost meg glugg ihjel med is og sjokoladeterapi. Også kalt trøstespising. Men, nå er det andre boller ass. Jeg har innstallert C´MON og er innstilt på å krige. Mer om dette senere.