Maratonoppladning, igjen
Om 2 uker er jeg klar for årets tredje maraton, denne gang Trondheim maraton. Og jeg tenkte fortelle litt om hvordan forberedelsene har gått, og hva jeg tror og tenker om målet og alt det der. Skikkelig spennende altså!
Plan vs skisse
Jeg må først bare klargjøre at jeg ikke har noen detaljert plan for min maratontrening, treningen min legges opp etter to hovedprinsipp; øke langturen frem mot maraton sammen med at hver uke har en hardøkt og en langøkt, ellers står jeg fritt. Jeg setter ikke opp en plan uke for uke, jeg tar det som det kommer. Det er først i ettertid når jeg oppsummerer det at jeg får detaljert oversikt over det jeg driver med. Langt mindre planmessig og strukturert enn dere med treningsprogram, men jeg tror man kan komme langt med enkle/grove planer også. Kontinuitet og skadefri er tross alt viktigst!
Treningen etter siste maraton
Etter maraton 19. mai i København tok jeg en rolig treningsuke med halv mengde, før jeg var oppe på normal mengde igjen uka etter. Fra månedsskifte mai/juni og frem til nå som jeg har begynt nedtrapping i slutten av august, har jeg hatt 11 av 12 uker med 70 km eller litt mer. Det er bedre og mer stabilt enn noen gang, og alt tyder på at formen også er bedre enn på veldig, veldig lenge. Skader og sykdom har jeg vært helt forskånet fra i disse ukene, men litt smårusk har det selvsagt vært.
Langturer:
Jeg har hatt 4 løpeturer på 30 km eller mer disse ukene, den siste langturen var på nesten 37 km og ble gjort nøyaktig 3 uker før Trondheim maraton. Ideelt sett skulle jeg hatt den en uke tidligere, men jeg gikk litt i surr med ukene på slutten av ferien, så da ble det litt trangt helt på slutten der. Men tror ikke det er helt feil heller. Jeg trente ekstra hardt de to siste ukene før 3 ukes nedtrapp begynte, så jeg håper det skal gå fint å trappe ned denne gangen. Var rett og slett ganske sliten etter de to ukene, og spesielt langturen på nesten 37 km var tung. Løp SRM både denne uken og forrige, og hadde absolutt ingenting å gi. Jeg tolker altså det positivt. Denne uken som er de første med litt nedtrapping har jeg løpt 6 mil istedet for 7, og kjenner at det blir digg å ta den enda et hakk ned nå den uken som kommer. Tidligere har jeg slitt litt med disse tre siste ukene, blir jeg fort rastløs og usikker, men jeg tror det skal funke nå. Etter ferien har ukene hatt noen andre ting på vekta også, så belastning kommer fra ulike hold. De to siste har vært en god håndfull på alle måter!
Kvalitetsøkter:
Som allerede nevnt har jeg konkurrert mye på SRM denne sesongen, og i 7 av de 14 ukene siden siste maraton har jeg løpt enten på SRM eller noe lignende. Jeg har satt pers på alle distansene i SRM disse ukene om jeg husker rett. Før ferien tok jeg endelig kål på 14 tallet på 1 runder og etter ferien kom jeg nesten under 44 min på 3 runder. 2 runder pers satte jeg før sommeren, og etter ferien har jeg vært sjanseløs på den. (Som jeg tror bare handler om manglende overskudd i bein og hode). Denne uken dro jeg til med 5 runder, etter at beina nekta å løpe fort. Fant ut at det egentlig gikk veldig fint å løpe litt saktere og fikk dermed pers både på 4 og 5 runder ettersom jeg aldri har løpt det før:-) I tillegg fikk jeg ei super økt på 16 km i litt raskere enn ønsket maratonfart. Det er bra, spesielt for hodet!
Hardøktene mine har altså vært konkurranser i halvparten av ukene, og i de andre ukene har jeg enten løpt intervaller eller en økt i maratonfart rett under terskel. Noen uker har jeg fått gjort begge deler, men stort sett kun 1 hard økt per uke. Så ikke noe vidunderopplegg altså, men godt med kontinuitet, faste langturer og kvalitetsøkter, og ellers mye rolig skravlejogging. Jeg tror dette kan bringe meg et godt stykke nærmere målet om sub 3:30 på maraton, som jeg har satt for Nice-Cannes i november. Om det klaffer allerede nå om to uker i Trondheim sier jeg derimot ikke nei takk til det, men kommer til å åpne litt feigt og heller øke på hvis det er dagen for sånt… Det er hvertfall planen jeg håper å kunne holde meg til. Men alle vet at om nedtrappingen er gjort rett, og treningen forut for den også er bra, da føles alt veeeeeldig lett og det er altfor lett å bli revet med. Maraton er langt nok uten at man gjør tabben å løpe for fort for tidlig.
Selv med 15 maraton i beina har jeg fortsatt stor respekt for både distansen og alt rundt. Det er mye som skal klaffe, og like mange ting som kan gå gærnt. I Trondheim er jeg også ganske usikker på løypa, men heldigvis skal vi løpe samme sløyfa fire ganger, så etter den første runden vet jeg hvertfall hva som kommer!
Siden jeg er litt dårlig med å oppdatere bloggen for tiden åpner jeg allerede nå for de som vil gjette tiden! Bruk kommentarfeltet, reglene er som de alltid har vært. timer:minutt:sekunder, frist kvelden før løpet.