OK, jeg innrømmer det - jeg tyr til de nære og enkle tallene, de som ikke krever lange avhandlinger om hvorfor og hvordan og sånn. Jeg burde selvsagt funnet et tall med en mer interessant historie og begrunnelse - men jeg er lei av alt jeg burde gjøre. Jeg burde rydde, vaske, kaste, sortere og gjøre flere gode handlinger. Hele tiden. Men jeg er lei av hele ordet burde. Etter min mening skal vi gjøre mer av det vi liker eller må gjøre, og mindre av det vi selv eller andre mener vi burde gjøre. Det betyr at du også må slutte å finne opp dårlige unnskyldninger på hvorfor du ikke gjør burdetingene. Hvis du ikke har lyst til å trene når du blir spurt om du vil bli med, så si at du ikke har lyst - ikke at du ikke har tid eller at du gjerne vil, men at bla bla bla bla bla.

Så, tallet er tjuefem og la oss bare parkere argumentasjonen og begrunnelse med det samme, plis. 

25 er ukas tall fordi jeg brukte tjuefem minutter (og noen ganske få sekunder) opp Oslos Bratteste i går. Oslos Bratteste er det mest proffe løpsarrangementet vi har i Norge, spør du meg. Det er nesten køfritt i løypa, det er lett å levere inn bagasje og hente den ut etterpå, det er fine deltakerposer fritt for tøyseprodukt, det er ikke noe tull med tidtakingen, det er til alt overmål entuasiastisk publikum og det er rom for utkledning blant mosjonistene og en egen start for eliten og kjønnsdelte startpuljer (hurra!). De sender sågar ut offisielle bilder av deltakerne, uten vannmerke og blodpris(les: gratis!). Dette er noen av grunnene til at jeg prioriterer Oslos Bratteste - langt foran Oslo maraton. Tiltross for at jeg egentlig hater hele motbakkekonseptet. Jeg er ikke bygd for det og jeg trener ikke nok for det. Fordi jeg ikke gidder. Men, kanskje i 2014 eller 2015 - hvem vet hva jeg plutselig setter meg fore da.

25 er 5 x 5 eller 5 opphøyd i andre om du foretrekker det sånn. Det burde være tjuefem timer i døgnet av og til, men det er alltid bare 24. Strengt tatt er det 23 og 25 en gang hver hvert år, men det teller ikke - siden de nuller ut hverandre.

Tjuefem er videre en alder der du endelig begynner å få kontroll på ting i livet, men samtidig fortsatt er ung og lovende. Nyt det, bare nyt det. Plutselig er du ikke lenger dum og deilig, men bare dum. Skrev hun bittert mens tårene rant nedover ansiktet hennes som glomma strømmer gjennom Sør-Trøndelag, Hedmark, Akershus og Østfold.