Vil du høre om gårsdagens bursdag og halvmaraton?

• Hvis ja, LES.
• Hvis nei, trykk på krysset øverst til høyre eller lukk øynene og be til høyere makter at denne siden har forsvunnet i det svarte hullet hvis du bare teller til tretten.

Det er litt travelt nå, så bloggen er ikke oppdatert i det samme sekundet som løpet er over. Det skyldes at jeg ikke har skribent, fotograf og resten av hoffstaben med meg på løp. Det skal jeg selvsagt gjøre noe med, veldig snart. Men de neste to - tre ukene vil nok kanskje bli litt stille her, det er jo slik det skal være rundt påsketider - ikke sant? Greia er at vi står midt i flytting nå, med all den moroa det innebærer. Jeg skal skrive en guide til hvordan overleve kjøp, salg og flytting - hvis jeg overlever. Nok om det nå.

Påskemaraton var min mulighet til å rette litt på tiden fra Fredrikstad. Og det greide jeg forsåvidt, men det er et slags påskemirakel. Jeg følte meg så tung ved start at jeg må si jeg tvilte på om jeg i det hele tatt kom rundt en runde - og her skulle det løpes hele fire. Jeg har kanskje sovet litt for lite i det siste (/seks årene) eller spist for mye påskegodis. Hvem vet. Jeg var i alle fall ikke særlig innstilt på å gi jernet der jeg stod, ikke vet jeg hvorfor jeg stod nesten fremst i feltet. Kanskje jeg sov? Da starten gikk fikk jeg meg i alle fall en dytt eller en annens bein foran mitt - for jeg flaksa bortover og inn i den første svingen. Grep tak i en stødig arm i fallretningen min og han/jeg dro meg opp i riktig stilling igjen. Jeg fikk aldri spurt om det var greit at jeg misbrukte han slik eller gitt et pent takk etterpå, alt gikk så fort og borte var han. Skrive bak øret: ikke så langt frem i feltet Siri.

Etter dette prøvde jeg å finne en slags rytme og tenke at dette var et løp, og ikke en vanlig joggetur. Mens jeg forsøkte å finne denne rytmen tenkte jeg på at jeg kunne ligget nedtrampa i gjørma ved elva i Drammen, og at jeg tross alt var heldig som fikk lov til å løpe videre uten en skrape eller andre varige mén. Gjelder å tenke positivt har jeg hørt på trikken.  

Det ble en fornuftig åpning på løpet, feigt som det også kalles. Jeg var så fornøyd med at jeg unngikk det i Fredrikstad. Jeg var så gira, fokusert og så uredd da - og det er sjeldent jeg føler meg så angrepsvillig ved start. Drammen var mer back to reality. Men kanskje er dette likevel mest rett for meg?

Rundene (på ca 5.3 km) ble i alle fall løpt med disse tidene og tempo:

• 24:32 - 4:39
• 24:52 - 4:42
• 25:05 - 4:45
• 24:54 - 4:43

Kun et halvt minutt spredning fra treigeste til raskeste femmer tyder på i alle fall to ting: 1) Jeg løper jevnt. 2) Jeg gikk ikke på noe smell. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, jeg løper som ei klokke. Om du trenger pacer er det bare å ringe.

Tida ble til slutt 1:39:21, noe som ikke er under målet om sub 1:39, men det var i alle fall ikke 1:39:3x. Det kunne i så fall utartet seg. Rett og slett. 1:39:21 holdt til en niendeplass blant de 32 kvinnene, og en 53 plass av de totalt 120 som fullførte halv. Det er ny pers med litt over ti sekunder, altså ca et halvt sekund fortere per kilometer. Håper du er imponert! (Det hjelper å klippe seg er min konklusjon).

Hege la inn et tidstips kvelden før på 1:39:18, så med tre sekunds helbom ble hun likevel vinneren. Jeg skal finne en passende taperpremie til deg Hege. Når jeg får orden i pappeskene mine igjen!

Bittelitt om arrangementet:

• Lite og hyggelig, enkelt og uformelt løp. Løypa var både okei og kjip. Hyggelig trasé langs elva, men noen sure, sugende kneiker. Kilometertida varierte ganske mye underveis på runden.
• Mattestart og greier, det er stort pluss!
• Premie: Fint glass, det jeg fikk her i 2010 bruker jeg fast til vannglass - nå er beholdninga av gode vannglass doblet. For en lykke! De tre beste på hver distanse per kjønn fikk skikkelig pokal da. Langt fram dit for meg.
• Garderobe, parkering og sånn: Ikke hadde vi gjort hjemmeleksa på forhånd, si vi ante seriøst ikke hvor vi skulle. Men jeg hadde sett noe om muusøya, så vi la inn det. Det var ikke samme sted som sist, Drammen er skikkelig svært. Men det var garderobe og parkering - og ikke noe kaos. Tommel opp! 
• Dessuten var det overraskende varmt. Heldigvis hadde de drikkestasjoner. Det er bare å dra til Drammen neste påske folkens.

Mi coach er som vanlig ikke nådig. Neste halvmaraton kan jeg kanskje greie å løpe tre minutt saktere. Jeg er åpenbart påmeldt feil pulje på lørdagens Sentrumsløp.

Jeg trenger en ny trener!