Plutselig var Oslos Bratteste her igjen! Helt uten forvarsel og all ting. Vel ja hadde jeg fått mail og sånn, men at det faktisk allerede nå er siste helga i september er ikke til å tru. I fjor løp jeg bakkene på forhånd flere ganger og hadde full kontroll på løypa og motbakkeformen. I år stilte jeg ikke bare med blanke ark, jeg følte meg naken og inkompetent. Hvordan var disse bakkene nå igjen? Formen mente jeg skulle være bra etter 45:45 på den lange mila forrige helg i TiforGrete, men motbakkeformen? Nei den hadde jeg ikke viet mye oppmerksomhet i år.

Egentlig liker jeg å løpe oppvarminga mi inn til starten fra Bogstad eller Røa, og det var planen i år også. Men samtidig hadde jeg lagt en plan om klatreparken med unga timene før, og det var vel ikke helt kompatibelt med plan 1. Siden plan 2 stod veldig høyt i kurs i heimen, ble det klatreparken. Og i morges var det sånn litt over middles baluba her hjemme, så alle kluter ble satt på oppgaven få unga ut av huset med klær på og sko nederst. Og da vi endelig hadde fått skufla de ut innså vi at vi ikke hadde tenkt på mat, til unga. Mat til min egen mage kom jeg til å tenke på da klokka ble tolv. Jeeez.

Så det ble raiding av Tryvann og resultatet ernæringsmessig av det ble banan, muslibar og proteinbar til mor - og pølse i brød til unga. Og deretter "oppvarming" ned fra mål til start. Det er bare så helt forferdelig grusomt å gå den bakken ned! Det begynner tidlig å dirre faretruende i lårmusklene, motet synker i takt med høydemeterne og man rekker tenke alt for mange negative tanker. Bare det å se hvor langt det faktisk er ned, er jo nok til å finne seg et velegnet sted for å grave seg ned.

Men, HEY - dette gikk jo fint! Ny pers på rett under 25 min er mer enn godkjent. Og jeg hadde en "fin" tur opp også! Åpna veldig pent og "rolig", alle stakk - jeg stod stille. Maria og Lise var plutselig 50 m lenger oppi bakken. Jaja, alt ved det normale. Den første "bakken" er bare så sykt bratt. Og lang. Eller, den første delen av den første bakken er ikke sååå lang, bare bratt.  Men det kommer jo nye bakker hele tiden opp Wyller. Det er kanskje en del av konseptet i et sånt alpinanlegg? Jeg kommer inn i en ganske fin flyt etter hvert, bruker armene godt og går forbi en og en. Det er litt trangt noen steder, så jeg får ikke akkurat den beste traseen opp, men det er vel prisen å betale for å være så sein på avtrekkern. Ett eller annet sted i den første 12 min bakken når jeg Marias rygg, og litt senere også Lises. At Lise henger på skjønner jeg etterhvert for hun knuffer og dytter det hun er god for ;-) Jeg husker siste albuen kom i bakken etter platået. Hadde ikke tid til å snu meg for å se hvor det ble av henne etter at jeg dytta henne siste gangen, det var bare å male på og tenke på seg sjæl. Løpe mest mulig mens blodpumpa jobba på spreng. Jeg kikka med jevne mellomrom ned på klokka og fokuserte på de minuttene som skilte meg og mål. 6 min til, det greier du. Ikke gå her, løp for svingende. 5 min, gi på - du tåler denne pulsen i fem minutt Siri.  Disse enkle tankene hjalp meg opp, jeg var så sliten at jeg ikke orka mer - men noen få minutter til, det kunne jeg vel greie. Spesielt siden jeg også lukta ny pers. I siste bakken er det masse folk, og skikkelig bra stemning. Flere roper heia Siri, og jeg kjenner igjen stemmene men greier ikke å finne ut hvem de er. Husker lite fra de siste fem minuttene, som vanlig. Men ser mannen og ungene heie, og blir kjempeglad - og gir på det jeg har siste kneika. Og kommer akkurat under 25 min. Wow! 

Og Oslos Bratteste er altså et utrolig bra arrangement. Jeg mener, bakken og løpya er helt for jævlig. Men de kan dette med arrangement! Kan ikke engang klage på lang dokø før start! - tok maks fem minutt.

Det fungerer veldig fint med alle startpuljene, da får man delt folkemengden litt også - så det blir aldri skikkelig fullt noe sted.

Bagasjeoppbevaringa er smidig og effektiv, og enkel. Bare å hive inn 5-10 min før start, og hente så fort du greier å karre deg fra målområdet. (Les spyområdet). Brukte itt tid på å finne min pose, men fikk god hjelp av arrangør. Posen min bare gjemte seg litt.

Det er litt trangt i løypa, spesielt i starten - men det er mest fordi alle vil løpe på de to samme "stiene" - og ikke hele feltet. Det er altså mulig å komme forbi, det koster bare litt mer utenfor stien.  

Jeg liker også veldig godt at det er egne damepuljer, med menn i pulja hadde jeg måtte løpt forbi enda flere - for damer er tross alt ikke like hissige i starten.  

Gratis bilder, kjapp resultatservice, mellomtider med plassering. Helprofft! Prisen er heller ikke å få bakoversveis av.

De er veldig på med "nye medier". Jeg bruker ikke alle akkurat, men når jeg bruker #oslosbratteste på instagram får jeg både "Lykke til" og "Flott driv opp bakken" tilbake som kommentar på bildene. Det er kanskje ikke kjempeviktig, men det teller i alle fall ikke negativt. Og, jeg er ikke den eneste som bruker den taggen.

Det de sier om at tiden du bruker opp Oslos Bratteste liksom tilsvarer 5 km gateløp er bare vås for mitt vedkommende i alle fall. Mulig det gjelder hvis du har bmi på 15 eller suger på gateløp.

Pluss får de også for bra innhold i goodiebagen, det er både dumble og lakrisstang der, og ikke en tøysete, mikroskopisk flaske med en eller annen gratis vareprøve på shower gel. 

Og etter løpet får man denne i mailen. OK da, jeg er lettlurt! Men jeg føler meg faktisk også ganske RÅ.

Spør du meg er dette det beste arrangementet. Men ettersom jeg ikke har deltatt på alle, faktisk ganske langt unna alle, så er kanskje ikke min stemme tilstrekkelig for å slå fast dette helt vitenskapelig. Men uansett:

Klar tommel opp og terningkast seks herfra.

Så, en viss sjanse for at vi ses igjen opp Wyller neste år. Dessverre. Jeg har fullført alle seks årene, så jeg har faktisk ikke et reellt valg den siste lørdagen i september. I alle fall ikke før jeg er avhengig av rullator.