image.jpg

Først til konklusjonen. Det er gøy med store løp, men jeg innser mer for hvert stort norsk løpsarrangement at jeg liker de små bedre.


image.jpg

Det var gøy og slitsomt å stå på startnummer- og trøyeutdelinga i mange timer i går, etter vanlig jobb. Men, Note to self: Velg dugnadsdag tidligere i uka! Det var gøy altså, møtte mange kjente og ukjente - og fikk sendt lykkeønskninger og gode råd på veien til halvmaratonere.  Men min kropp hanglet etter dette, og ny dugnadsjobbing ventet her hjemme i dag formiddag. Fikk ikke sett ungene delta i barneløpet eller mannen løpe halvmaraton. Dritt med dugnad i dag ass. Klokka tre dytta jeg meg selv ut døra og på sykkelen ned til sentrum. Stilte meg selv flere spørsmål om hvorfor i heiteste jeg skulle stille på en 10 km på en dag der kreftene forlengst var brukt opp og hue var fullt av snørr og gørr.  Og fokus strengt tatt er en måned frem og på 42,2 km. Idioti er svaret. Rein og skjær idioti.

 

Treffer på Hege, bursdagsjenta, ved bagasjeinnleveringa (Hu hei den var effektiv og bra i år!!) Traff Mette og Anne fra Vidar, og varma først opp sammen med Mette og deretter med Hege, før vi fant startpulja ca ti min før start. Overraskende lite kaos og trengsel der, så vi gikk ganske langt frem. Åpenbart ikke nok. Da starten gikk stod vi bom stille, og etter passering av startmatta (nei, det var strengt tatt ingen matte men drit i å vær petimeter da) gikk det fortsatt i sirup. 40-49 min er veldig stort spenn, og ikke skjønner jeg hvorfor man stiller seg nesten helt fremme hvis man bare så vidt er sub 50. Men okei, det er alltid litt kaos i starten - og løpet avgjøres ikke her. Etter ca 2 km konstaterer jeg at det begynner å flyte, og det virker som kroppen faktisk fikser å løpe med høy puls. Hurra for det! Løpedronninga Ingrid Kristiansen står og gauler til løperne i Bjørvika, takk - takk- takk!! Veldig inspirerende:-)  Etter 4-5 km begynner jeg å få trua, passeringstidene er bedre og bedre etter den litt teige starten. Ikke bare har jeg kommet meg ned på 4:30 i snitt, jeg er sågar litt under. Her, på Grønland ish, møter vi de beste som kommer tilbake. Det er gøy å se de raske, Karoline og Ingvill er som forventet i tet blant damene.  Jeg roper heia til Ingvill, som jeg også pratet litt med da hun hentet startnummer i går kveld. Hyggelig og rask dame!

Det går litt trått opp mot Tøyen, godt med heiing og gøy å løpe mot raskere løpere som er på vei ned. Og endelig er jeg også på toppen ved ca 6 km og kan begynne på returen. Det er noe med å snu altså! Det er fortsatt ganske trangt å løpe, og løperne rundt meg holder ganske ulikt tempo - det er litt rart i grunn at det såpass langt uti løpet løpes så ulikt, men jeg gjetter det er et par dusin med utovertiss som har åpna litt for hardt. Ups, skrev jeg virkelig det? Vill gjetning uten rot i virkeligheten selvsagt. Ved passering 6 km ligger jeg 30-40 sekund foran 4:30 skjema og humøret er på topp. Kreftene er kanskje ikke helt der oppe, men gode tilbakemeldinger gjør underverker. Jeg ser putselig ryggen til Silja på vei over broa (tror jeg) og lenger frem ser jeg Torunn fra jobben. Hun svarer fint når jeg passerer, men etter hvert siger jeg likevel fra henne. Så ved 8 km plukker jeg overraskende Anne, og tenker - wow Siri, nå er du virkelig i siget! Jeg har kun forholdt meg til tiden på klokka ved km-markeringene så langt, sett såvidt på puls og av og til på km på klokka - men ikke fulgt med hele veien om km på klokka har samsvart med km markeringene. Jeg tror i alle fall at jeg ligger godt an, så selv om kreftene er ved veis ende kjører jeg på. Hadde mest lyst til å legge meg ned ved 8 km, men det er jo ikke derfor jeg melder meg på løp. Jeg har tross alt en seng her hjemme som er uten påmeldingsavgift og det hele. Ikke er det særlig kø der heller, men det hender også der at det er trangt om plassen.

Fra 8 km går det trått, men jeg løper på og passerer mange. Det gir jo unektelig en god følelse! Det er også veldig bra med heiarop, det virker som mange rekker å lese navnet på startnummeret mitt, og roper "heia Siri". Jeg trodde egentlig jeg løp så fort at det var umulig å få lest det!! Tror noen av de som heier er kjente også da, men jeg hakke sjangs å se hvem alle er. Lise Marit heia skikkelig ved 9 km, takk for det! Hun og Lars, som stod oppe i Jens Bjelkes gate, er de to eneste heierne jeg dro kjensel på faktisk. Anyway, ved 9 km ligger jeg stadig godt an. Tror jeg passerte her på under 39:30, og fikk trua på sub 44. Så gøy!! På en dag der kroppen hangler og oppladningen mildt sagt har vært under enhver kritikk. Mål er ikke 1 km unna 9 km markeringen, det er 1.3 eller 1.4 km. Makan til langt oppløp! I tillegg må jeg løpe slalåm og stoppe flere ganger, det er mange i helt annet tempo, det er ikke sånn man skal spurte inn til mål! Frustrert ble jeg i alle fall. Greit nok at det er litt kø i starten, men siste kilometern skal for det første være 1 km, og jeg syns løypa må være bred nok til at alle kan få gi full gass her. Like før mål fikk jeg overraskende nok øye på Heges rygg, men det var umulig å ta igjen henne med alle de hindringene. Jeg kom inn 6 sekunder bak - og det er jeg fornøyd med! Tida ble 45:45, på det min klokke sier er 10,45 km. Jeg gjetter selv distansen er ca 10,30. 

Så, med litt frustrasjon i begynelsen, lettelse over at kroppen fungerte underveis, som så gikk over i begeistring over at den ikke bare funka men at den faktisk funka bra - avsluttet jeg litt frustrert igjen. Snakker om berg og dalbane i følelser:-)

 8. plass blandt 657 lar seg høre!

8. plass blandt 657 lar seg høre!

Jeg er fornøyd, tida er bra - spesielt med tanke på formen min og lengden på løypa. Det var heller ikke noe lett løype, ganske flat men mange svinger. Og mye folk. Greit nok at i er mange i startfeltet, men jeg skjønner ikke hvorfor de skal blande 10 km løpere og halvmaratonløpere når løypa er såpass smal. Plasseringsmessig er jeg også fornøyd! Beste Siri på 10 ble jeg visst også, det er en viktig og vesentlig seier!! Venter spent på førsteklassepremien fra Sirifondet! Kanskje mest fornøyd er jeg likevel over at dette ikke gjorde vondt verre, kroppen virker å være bedre etter løpet enn før! Så, da blir det vel lang langtur på meg i morgen tidlig:-)