Sommernattsløpet 2016 gikk over all forventning for meg, løpet var helt nytt og jeg bet på agnet om et slags Midnattsloppet i Norje. Jeg løp raskere 5 km enn jeg noen gang har vært i nærheten av, og da mailen fra arrangør kom etter løpet slo jeg til på "2 for 1" og meldte meg og mannen på. Det var en naturlig tanke da, nesten en fornuftig tanke faktisk. Men jeeez den føltes bare dårligere og dårligere nå som løpet nærmet seg i år.

Jeg har trent ganske bra de siste 6-7 ukene, hvilket gjorde at jeg følte meg langt mer forberedt enn jeg gjorde til Gøteborgsvarvet. I tillegg er det unektelig langt mer overkommelig å løpe 5 km enn halvmaraton, hvis treningsgrunnlaget ikke er helt tipp topp.  Men, 6-7 uker er jo heller ikke all verden å skryte av. Selv om jeg faktisk har gjort mer riktig enn galt med løpetreninga nå de siste ukene. Hurra for det, og det kommer jo til å betale seg. Men Sommernattsløpet 17. juni 2017 var kanskje ikke helt min kveld.

Siste finpuss før løpet ble gjort på torsdagens intervaller med jobben. Jeg kjørte pyramideintervall, og følte det fløyt ganske bra. Det var sykt varmt, og selv om det var beinhardt og jeg lyste rødt lys flere timer etterpå, var jeg fornøyd med gjennomkjøringen. Å trene hardt i varme er hardt, men nyttig - for det kommer garantert ett løp eller tre under sånne forhold. Det som ikke var så bra på torsdagens intervall var at jeg brått fikk vondt i hofteleddsbøyeren på venstre side. Jeg husker ikke helt hvordan og når det skjedde, men da jeg skulle løpe ned til sentrum i går kveld kjente jeg at det vondtet framdeles satt der. Jeg tøyde og bøyde, uten at det hjalp. Etter oppvarminga ned forsøkte jeg meg på noen fartsdrag, og det var helt håpløst. Føltes som jeg haltet avsted. 

Selvsagt kjente jeg nesten ikke noe til dette da løpet var i gang, men etter løpet - på hjemjoggen var det lite som minnet om løping. Og i morges kunne jeg knapt gå. Hvor kom dette fra?? Heldigvis hadde jeg en rolig dag foran meg, med merking av løype og hovedregien på Gaustadløpet med 100 deltakere. Slaraffenliv igjen altså.

Men tilbake til løpet! Det var jo tross alt det det skulle handle om nå. Sommernattsløpet har vokst siden i fjor, fra knapt 300 deltakere i fjor til litt over det dobbelte i år. Jeg merket ikke så mye til det egentlig, stilte meg langt foran og der fløyt det fint. Ulempen med dette er selvsagt at man ikke får mulighet til å løpe forbi så veldig mange. Ikke sikkert det ville skjedd uansett da. Jeg hadde lave ambisjoner - og egentlig også litt vage. Jeg løp kilometerne på ca 4:30, og tenkte at det var helt okei -men ikke akkurat noe wow. Jeg burde vel klart å løpt de under 4:20 hvis jeg sammenligner med intervallfarten jeg har hatt. Men, om det var beina eller hue eller noe annet, det vet jeg ikke - det var bare ikke noe mer å sette inn. Ett gir, og det var 4:30 ish giret. Fra garmindataene ser det ut til at skrittfrekvensen var litt for lav og at pulsen aldri kom helt opp der den skal være. Det siste bekrefter vel litt at det ikke var noen flere gir. Burde hatt pulsen over 160 de siste 5 minuttene, så hadde jeg kanskje subba 22 min. Hvem vet, og samma kan det være. Spist er spist, på alle måter.

Anyway, en sluttid 22:20 er slett ikke gærnt og overraskende nok ble jeg klassevinner i K40 med det. Det ble jeg også i fjor, på en langt sterkere tid (20:54) - da var løypa noe annerledes og trolig også litt for kort. Reellt tror jeg at jeg i år var ca 1 min bak fjorårets resultat. 1 min er både dritmye og ikke så ille - akkurat som en skål med sjokolade.

Så hva skal man si om dette? Bare å brette opp ermene og gjøre en bedre jobb, jeg vet hvor jeg har mest å hente. Det er den skåla ja. Hofteleddsbøyeren er forhåpentligvis mulig å donere bort.

Sommernattsløpet er fint, jeg tror jeg slår til på det nye "2 for 1 tilbudet" jeg fikk i dag.  5 km i flat løype i sentrum en lørdag kveld i juni, er akkurat det som gir livet mitt en piff og prikk over i´en. Les mer i reportasjen på kondis. 

Løypa er som sagt flat, og ganske lettløpt - men den er nok for smal enkelte steder, hvertfall hvis deltakerantallet skal dobles igjen. Og jeg kunne godt vært foruten flere av de der opp og ned fortauskantene. Løpeskjorta vi fikk i fjor fra 2XU var helt perfekt, lett og fin - årets var herremodell til alle (488 av 640 deltakere er kvinner...) fra "we move" nådde ikke fjorårets skjorte til knærne (selv om det var nesten det den gjorde for noen av jentene).