Sommernattsløpet 2016
Sommernattsløpet er nytt løp i Oslo denne sommeren, og jeg lot meg billig lokke med av flat og "rask løype, kveldsløp som ikke stjeler tid fra barna, kopi av svenskenes populære midnattsloppet". At jeg har følt meg elefanttung og nærmere 100 år gammel den siste måneden la jeg liten vekt på. Så, jeg angret som en hund når løpet nærmet seg. Herlighet, 5 km når du ikke har løpt fort siden intervaller i april. Er det smart?? Neppe. Uheldigvis hadde jeg overtalt skeptisk Hege til å bli med også, så jeg følte at jeg på ingen måter kunne trekke meg bare fordi jeg følte meg "litt tung."
Jeg løp ned mot byen i nitida på kvelden, det var rolige og lette 6.5 km i veldig behagelig junitemperatur. Jeg lurte fortsatt på hva poenget var med å løpe 5 km fort, men tenkte at jeg i alle fall får noen km i banken denne kvelden. Løpinga denne uka har mildt sagt vært laber, men to hele yogatimer har gjort kroppen godt.
Nede på Vippetangen møtte jeg en hel masse løpevenner, flere Campere, naboer, en svoger og noen nye Instagram følgere jeg ikke har hilst på før. Utrolig hyggelig at folk bare sier hei på løp! I tillegg til at jeg føler meg litt kjendis, er det hyggelig å bli kjent med nye løpevenner:-)
Etter hvert ble det gjort klar for start, nå hadde jeg slutta med all gruinga og tenkte bare på å få det overstått slik at jeg kunne løpe hjem igjen og sove. Startskuddet gikk fra båten som skulle huse After Run (som småbarnsmødre som meg selvsagt ikke skulle på), og som hadde toalettfasilitetene før og etter løpet. Det var i alle fall kult med båtfløyte som startskudd! Det tror jeg ikke jeg har vært med på før.
Løypa, som skulle være Oslos raskeste 5 km, gikk hit og dit på Vippetangen. 3 ganger 180 vending samt andre svinger er ikke helt innafor rask i min verden, men flat var den i alle fall. Først løp vi drøye 600 m bort mot Rådhusplassen, vendte i en trang rundkjøring og løp mot start/mål. Etter ca 1250 m passerte vi starten og løp retning Oslo S og Operaen, en merkelig sving innom en parkeringsplass før vi vendte litt før Operaen, og løp tilbake mot mål, og så en runde bort til rundkjøringa igjen. Jeg tok det forholdsvis rolig ut fra start, lot de andre fly avgårde - og etter å ha passert start den første gangen begynte jeg å hente inn igjen noen rygger. Ble overrasket da jeg så at den første km gikk under 4:20. Stirret overrasket ned på beina "hva, kan dere løpe under 4:30??" Føltes "lett", nå tok jeg jo også igjen folk - det hjelper alltid på humøret og følelsen. Den andre km gikk rett under 4:30, og jeg tenkte at nå må du ikke øke mer - hold dette Siri. Her tok jeg igjen en jente som jeg senere skulle finne ut het Margot. "Heia Trøndelag" tror jeg hun sa da jeg kom opp på siden av henne. Jeg smilte tilbake (tror jeg), men usikker på om jeg sa noe. M: "Artig å følge deg" Fortsatt ingen svar fra meg, men tror jeg fortsatt smilte tilbake. Tenkte "takk" inni meg, men usikker på om det kom ut av munnen min altså. La oss møtes på maraton Margot, da skal jeg svare - æresord!
Jeg fokuserte på teknikk. Hofta frem, lave skuldre, bruk leggene Siri - ikke låra for f**n. Pust dypt og skikkelig. Det hjelper aldri å tenke "nå skal jeg løpe fort". Da klistrer øreflippene seg til skuldrene eller omvendt, og beina stokker seg. Jeg følte det fungerte fint, hadde en slags rytme og flyt. Margot og jeg løp sammen til litt etter vending der ved ca 2.5 km, så syns hun det gikk for fort, og slapp ryggen mi. Da jeg bestemte meg for ikke å øke ved 2 km, gjorde jeg visst akkurat det. Men jeg økte farten, ikke tiden på km, 4:25 pep klokka på den tredje km. Nå begynte jeg å tenke sånne dustetanker som at "oj, dette går jo ganske fort. Kanskje jeg greier å sette pers" (dvs løpe under 22 min) Ingen grunn til å innkassere noe på forhånd, don´t think - run! Jeg løp det jeg hadde tilbake mot start/mål og tok fortsatt igjen andre løpere. Fikk litt funksjonærheiing på veien også - det er gull! Løp gjennom starten for siste gang med en drøy km igjen. Fjerde km på under 4:15. "Jøss - Hva går det av beina?" Evnet ikke å regne ut forventa sluttid, men mente jeg måtte ligge an til sub 22. Men, vet jo at jeg aldri kan stole helt på hvor langt klokka har kommet versus hvor langt i løpet jeg har kommet. Jeg var heller ikke helt sikker på om det var mer hit og dit før mål heller. Pulsen nærmet seg smertegrensen og all fokus på riktig teknikk forsvant like brått som unger som har lovd å rydde opp etter seg. Logisk tenkning likeså. Kom plutselig på at da jeg passerte starten den siste gangen løp bestemann i mål, så jo - det var i alle fall der mål var. Etter den siste vendingen i den smale rundkjøringa var det altså bare innløpet igjen. Nå hadde jeg glemt at det var i overkant av 600 m, jeg enset ingenting annet enn ryggene foran meg. Jeg tok noen, og noen tok meg. Jeg så på klokka at sub 22 ville gå glatt. Det var kanskje litt dumt, for da gikk lufta ut av ballongen og jeg ga egentlig litt F. "Herregud, jeg perser jo uansett, drit i å slit deg helt ut. Dette er jo LANGT over forventing". Må slutte med sånn tull altså. Må løpe helt inn, på alle måter.
Forøvrig lukta det fisk og faenskap i deler av løypa. Takke meg til grillosen i parken!
Light makes fast står det inni denne gule trøya
Premie på båten
Jeg segnet om i mål, og lå lenge og gispet etter luft. Så digg at ingen funksjonærer kom ilende til for å spørre hvordan det gikk, eller gjorde noen forsøk på å få meg opp. Jeg hater det maset. Her fikk jeg ligge lenge og vel. Fikk et glass vann av Terje som hadde kommet i mål et snaut minutt tidligere. Etter et par minutter dro jeg meg opp og sjekket tida. 20:54 !!!! Pers med over 1 min! Hjelpes. Hvor kom det fra? Jeg har trent bare subbing og transportløping i det siste, hadde virkelig ikke trua på at jeg skulle prestere noe i nærheten av pers, på oversida altså. Er det yogan som har hatt positiv effekt? For løpinga kan det ikke være. Den har vært under enhver kritikk.
Klokka mi målte løypa til 4.87 km
Snittfart på ca 4:15 (hvis løypa er 5 km), kadens på 178 i snitt og sågar pulsen er godkjent.
Etter en stund fikk jeg også vite at jeg hadde kommet i mål først i K40-44. Og at det var premie til alle klassevinnerne. Jeg så på ingen måter dette komme da jeg dro ned til løpet! Jeg trodde det ville bli en heller pinlig affære på en all time high 5 km tid. Så utrolig snålt at man kan bomme så mye på egen følelse før et løp!
Omtale Runnersworld (sponsor/arrangør)
Hva jeg syns om Sommernattsløpet?
Hva tror du? Du kan vel egentlig ikke forvente å få et objektivt svar når jeg har reist kjerringa til de grader? Dette var jo hel topp" Jeg gikk fra å tenke "denne sesongen kan jeg likegjerne avslutte her og nå" til "wow, 2016 kan jo by på litt av hvert!"
Men okey, jeg prøver meg! Pluss for å kopiere midnattsloppet - det vil jeg gjerne ha mer av. Rask løype er også bra, men syns det var for smalt mange steder. Bare litt over 300 deltakere på dette første løpet - løypa må bli bredere om de skal vokse. Den var også litt dårlig markert, da det ikke gikk klart frem hvilke side av kjeglene man skulle/fikk lov til å løpe på. Det var også lett å snuble i de kjeglene da feltet var samlet ut fra start. Det mangler km markering og jeg er usikker på om den er kontrollmålt.
Veldig positivt med premiering til alle klassevinnere, men tipper mange savnet medalje ved målgang. Kult med litt musikk og egentlig kult at man løper de samme partiene flere ganger, selv om det blir litt forvirrende når hjernen har slutta å fungere. Fine deltaker t-skjorter, veldig lette og god passform. Velfungerende bagasjehåndtering og toalettfasiliteter - men trolig ikke så egnet hvis løpet f eks dobler antall deltakere. Uansett, tommel opp herfra (skulle bare mangle!)
