Månedsprosjekt for oktober er å løpe halvmaraton på 4:45 per km. Første og trolig eneste mulighet til å gjennomføre det var i dag, på Lørenskog. I en 5 km runde fire ganger, med ca 600 m til og fra runden.  Mission not completed. Fasit i dag er 1:42:09 og ca 4:48 per km. Ingen sprekk, ingen vond mage eller andre problemer - jeg var definitivt all in - men det holdt ikke mot målet. Kanskje, kanskje, kan man si at løypa er 1-2 min tyngre enn normalt, men det er trolig mest ønsketenkning. Målet er uansett ikke nådd. Løping er enkelt og nådeløst målbart. Vinneren av gjett tiden er vel da Siw Mette - om jeg ikke har surra med tipsene?

Jeg er selvfølgelig ikke fornøyd med at jeg ikke greier månedsprosjektet mitt. Men jeg er fornøyd med innsatsen min, og det er da noe. Jeg var skikkelig sliten etter målgang, og måtte ta en rast i hallen før jeg trasket til toget. Tiden er den beste jeg har hatt siden 2010, så jeg vil ikke si det er særlig svart. Det er strengt tatt ikke mørkt i det hele tatt. Målet var hårete, som mål skal være, og man kan jo ikke seire hver gang heller. 

Hele resultatlista er her.  Link til kondisreportasje.

Selve løpet kan oppsummeres omtrent så her: 

Mye flatt, men nok kneiker å jobbe med. Öppna landskap gir vinden godt tak. 4 runder er greit nok, men kanskje ikke den mest spennende eller lettløpte runden jeg har vært utsatt for. Plutselig og helt uventet ble det varmt, jeg løp ganske tynnkledd etter andres syn - med singlet utenpå teknisk langermet, splitshorts og lange CEP strømper. En buff til å vame hals, ører, hender - avhengig av behov. Buff er utrolig praktisk - og ettersom man får de slengt etter seg på løp er det alltid en ledig buff i huset. Men etter noen få kilometer holdt jeg seriøst på å forgå av varme. I slutten på oktober! Så jeg brukte en kilometer på å få den langermete genseren av kroppen og ut av singleten. Det var et ganske stort kunststykke, og jeg burde strengt tatt krevd penger av de som løp bak som fikk oppleve dette spektakulære og uventede showet på tampen av den første runda. Utrolig krevende å få av genser under singlet, med svett kropp og i "høy fart".  Men det var verdt det, ubeskrivelig deilig å løpe i kort shorts og singlet. Ellers syns jeg kanskje det er litt stusselig med premiering kun av beste kvinne og mann med ca 250 deltakere. Ingenting hadde jeg med meg hjem fra Fjellsrud skole. Heldigvis fant jeg en Rimi ved Fjellhammer stasjon, de hadde sjokolade. Så da er dagen redda. Og alle kan leve lykkelige i alle sine dager.

Traff heldigvis Fredrik, Torbjørn og Kristoffer før og etter løpet - gutter som har vært innom Campen. Jeg følte meg litt lost på landet  - så godt med kjente fjes. Gutta fikset bilder - så det kommer etter hvert. Ved start pratet jeg også litt med Matilde, som dessverre ikke fikk det helt store løpet pga magetrøbbel. Det gjaldt forøvrig også Kristoffer. Magen må være på lag på sånne løp, man skulle tro det var beina som var mest sentrale  - men jeg har selv erfart at magen kan gjøre bra mye skade på ellers fine bein.