Sentrumsløpet i sol og hagl :-)
April er en lunefull vårmåned, og det har vi fått i fulle doser de siste dagene. Når det er sol og fint er det deilig og varmt, men plutselig er det bare et par grader og det snør eller hagler. Personlig har jeg lite problem med å trene ute under sånne forhold, faktisk kan jeg bli litt gira av det. Føler liksom at det blir litt mer ekstremt og litt mer crazy! Så da jeg sykla ned til sentrum en snau time før start, i herlig snøvær, følte jeg meg litt oppesen faktisk. Bring it on liksom!
Men når det gjelder Sentrumsløpet har jeg egentlig få veldig gode opplevelser. 10 km er noe av det hardeste jeg vet, løypa er fæl med slottsbakken som start og dette løpet kommer nesten alltid litt brått på etter vinteren. Joda, jeg trener godt og løper mye gjennom vinteren, men intervallene, tempoøktene og løpskonkurransene er så godt som fraværende. Det betyr at kroppen og hodet er helt ukjent med å presse seg, det er stor forskjell på sone 2 og 4!
Jeg var veldig usikker på hvilken tid jeg kunne forvente meg i år. Jeg har fått trent ganske bra de siste to månedene nå, med ukentlige intervaller og følte at tempo på ca 4:30 burde være "kjent" for beina. Hvordan det ville være å prøve det i 10 km hadde jeg derimot ingen anelse om. Usikker var jeg også på ryggplagene jeg har hatt i vinter; det har kjentes bedre ut nå i det siste - men er de helt borte, eller bare bitte litt bedre? De var der helt klart på Fredrikstad halvmaraton for 2-3 uker siden. Dessuten ble de to siste treningsukene bare tull pga LIVET SOM BARE KOM. 3 bursdager på 6 dager betyr mye kake og mye ekstra logistikk. Så jeg følte meg feit, dvask og daff - ca null selvtillit altså. Vanskelig å toppe dette!
Foto: kondis.no Heming Leira
Men, så gikk det altså ganske så fint likevel!
Jeg åpna fornuftig opp til parken, brukte ca 23 min på første fem km. Tenkte først jeg lå an til ca 46 min, og tenkte det er jo en grei åpningstid - men selv om jeg hadde lave forventninger hadde jeg også et ørlite håp om å løpe under 45 min. Forstå det den som kan. Da jeg passerte halvveis kom jeg på at jeg vel pleier å ha ca 1 min bedre på andre halvdel, siden det er mest motbakker først og mer nedover sist. Ikke at det er fritt for motbakker, jeg syns egentlig det er mange flere oppoverbakker enn det er nedoverbakker i denne løypa - men jeg VET at det er netto fall på siste 5. Så, da jeg helt plutselig innså at jeg kanskje ville greie lav 45 eller sågar under 45 ble jeg jo litt optimistisk. Samtidig var jeg fullstendig forvirra hele tiden også, fordi kilometertidene på klokka var dårlige og jeg ikke klarte å finne ut av om alle kilometerne var like lange. Det peip aldri for km passering på de samme stedene som markeringene i løypa, men 50-150 m senere. Etter Oslo Maraton 10 for Grete for 2-3 år siden der siste km var 1.3 km har jeg lært meg å aldri ta noe for gitt før målstreken er passert. Så at klokka var bak løypemarkeringen ga meg bare hodebry og bekymring. Og etter hvert som man nærmer seg mål og egentlig burde være i stand til å forstå hvordan alt henger sammen, så blir jo hjernen bare mindre og mindre. Jeg husker jeg så på klokka på 9 km og tenkte hvis jeg løper siste km på 4:10 så greier jeg sub 45 - men det er vel også egentlig det eneste jeg husker. Jeg tenkte forresten også at det burde være mulig å greie. Men så kom oppløpet på Karl Johan, og igjen hadde jeg glemt hvor vanskelig det er å få beina til å fly på den forbaska brosteinen.
Jeg stoppet klokka på 45:03 og fikk offisiell tid på 45:02. Og det kan jeg egentlig ikke være misfornøyd med! Basta. (Og da jeg kom hjem fant jeg ut at dette var jo sågar min beste tid i dette fæle løpet. Haha, så ikke bare kan jeg ikke være misfornøyd, nei jeg bør faktisk være fornøyd - så da er jeg det!)
Men det jeg er aller mest fornøyd med er at jeg fikk pulsen opp mange hakk fra den litt labre innsatsen i plankebyen. Klapp på skuldra for det!
Singlet og shorts er alltid varmt nok i slutten av april i Oslo. Uansett vær. Ferdig snakka
Edel vant den gjeve gjettekonkurransen, hun bomma bare med 3 sekunder! Premie er sendt :-) Nå vet jeg ikke helt hva som blir neste konkurranse, foruten Holmenkollstafetten da. Det er vel to eller tre uker unna. Kanskje er det greit å bruke mer tid på tøy & bøy samt litt mer tempotrening en stund nå - ikke ny konkurranse med det samme. Men håper å få med meg i alle fall 1 konkurranse i mai, gjerne 2. Klarte dessuten å skade meg på stiløping i dag, forbaska klønete og litt vondere enn at jeg tror det går fort nok over. Hvile skal jo også være lurt har jeg hørt. Begynner med pilates og morgenjogg i morgen da, så får vi se hva resten av uka bringer.
Det er forresten bare 7 måneder igjen til du må kjøpe inn lilla lys og adventskalender - og starte på julebaksten. Best starte planleggingen tidlig i år Laila.
Andre bloggere om Sentrumsløpet og nettsteder om løpet:
- Kondis har to, Tjalve dominerte og smil til fotografen
Sportsmanden har to; en om været og de gode forholdene og en om menn som smiler (året er 2016 liksom, jeg trodde ikke sportsmanden var så bokstavelig navnevalg)