Det er jo nesten ikke til å tro, men nå er det endelig snart klart for årets egentlige hovedmål: maraton fra vakre Nice til fancy Cannes! Gøril og jeg flyr ned allerede på torsdag, og jeg ser så frem mot en skikkelig jentehelg der!

Da jeg meldte meg på rundt årsskiftet var målet å subbe 3:30 for første gang. Det utgår som mål nå, ettersom den faktisk satt i Trondheim i september. Så, jeg har brukt litt tid på å finne ut hva målet nå skal være. Eller, jeg har brukt ganske mye tid på det. Når sant skal sies. Eller skrives rettere sagt.

Først tenkte jeg at jeg ikke skulle sette meg noe nytt og hardere tidsmål. Fordi det ville kunne føre til at jeg ble misfornøyd med f.eks 3:32 eller noe sånt. Og jeg nekter å avslutte denne fantastiske sesongen med å være misfornøyd med det siste store løpet. Jeg tror jeg har satt hele 15 perser i år (!) Jeg har telt på strava, på de 27(!) konkurransene jeg har deltatt i. Det skal nevnes at flere av persene er knyttet til nye distanser - og det er spesielt på SRM jeg har perset flittig. Men jeg har jo også perset på alle maratonløpene i år. Starta med 3:37:35 i Wien, så 3:36:12 i København før det ble 3:29:37 i Trondheim. Jeg har også persa to ganger på 10 k og en gang på 5 k. På SRM tror jeg det har blitt hele 6 perser (på 16 el 17 starter). Når man oppsummer sesongen så langt er det virkelig ingen grunn til å henge med geipen, selv om man skulle gå på en smell eller dårlig dag på den siste konkurransen. Enig?

Men. Så perset jeg altså så grundig på Hytteplanmila. 2 min foran fjorårets løp der, og det med en puls som var 6 slag lavere (snitt) enn i fjor. Følelsen i fjor var elendig, i år fløy jeg på en medvindsbølge av noe slag. Det er vanskelig å komme fra tanker som at det kan gå fortere på maraton også når man løper sånn. Og som ikke hytteplanmila var positivt og oppløftende nok, så slo jeg til med en super Yasso økt her på fredag. Følte meg elendig dagene før, forkjølelse truet med å slå til hvert sekund og alt i meg strittet i mot å kjøre Yasso. Men, en avtale er en avtale. Og jeg kunne i det minste prøve. Fortalte Maria som jeg skulle løpe med at formen var laber, og at det ikke var særlig sikkert at jeg fullførte. Jeg gikk ut i fart som skulle gi meg 3:20 - og det holdt. Løp som ei klokke på 3:20- 3:22. Følte meg superbra mens jeg løp, og etter at de første 6 var i boks begynte jeg å tro på at jeg skulle gjennomføre de 10 som jeg hadde satt meg som mål før jeg ble sjaber. Det gikk jevnt og fint, og jeg fullførte alle sammen (Trodde jeg hverttfall, da jeg kom hjem og studerte økta på strava så jeg at det var bare 9 stk. Men samma det. Jeg hadde krefter til å kjøre en til - bare ikke tellekapasitet). Vi kunne ikke løpe innerst ved lista heller forresten, var vann i begge svingene - så ikke no juksing her! I tillegg har jeg fått inn mye bra trening siden Trondheim, og selv om nedtrappinga kanskje ikke har vært helt optimal (blir aldri det!) så ser jeg helt klart lyst på dette. Jeg har vel aldri vært bedre forberedt til maraton enn jeg er nå. Samme følte jeg forøvrig før Trondheim.. Så om det går skeis er det ikke forberedelsene som har skylda. Men jeg er helt åpen for at det likevel kan gå i dass. Maraton er langt og lunefullt.

Det er rett og slett vanskelig å la være å sette et litt hardere mål for den neste. Men jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg skal sette f.eks 3:25 som mål el fart 4:55 f.eks. Det er unektelig mye vanskeligere passeringstider å huske i hodet når man ikke løper på fem blank - men det fins jo armbånd for sånt også. Jeg kan selvsagt også bare regne meg frem mot fem skjema, hodet bør fungere frem til 30 omtrent. Ja, nei. Ikke vet jeg. Hvis noen tar coaching oppdrag på sykkel Nice-Cannes på søndag er det bare å rope ut! Du kan få delta på festmiddagen vår også:-)

Så, hvis du skal gjette tiden min eller gi meg et tips for hva jeg skal kjøre mot, hva sier du da?