Dumt å komme med spoiler i headingen men vanskelig å la vær!

Hytteplanmila for fjerde gang for meg tror jeg, ikke at jeg er 100% sikker eller noe. Det er fritt etter den elendige hukommelsen som jeg bare sporadisk treffer på. Målet i år var litt tredelt, i fjor fikk jeg meg en kraftig reality check og alt bare gikk i sirup. Så derav 3 mål:

Mål 1: PERS (Under 44:16)
Mål 2: Under 44 min
Mål 3: 43:20 / 4:20 tempo

Mål 2 trodde jeg var mulig i fjor, men jeg spurte i så fall kroppen på helt feil dag. Jeg tok følgelig ingenting for gitt i dag. Jeg vet formen er bra, men jeg har trent mye nå frem mot årets siste maraton, strengt tatt kan man vel si jeg har trent mye i hele år. Så, jeg følte vel ikke at beina boblet over av overskudd akkurat. Ikke har jeg fått kjørt noen særlig med 10 k spesifikke intervaller heller. Faktisk kan man nok bestride at jeg har løpt intervaller i det hele tatt. En økt en eller to i måneden kanskje? Forrige uke feks kjørte jeg 45/15, det var kanskje lurt for å få lurt litt fart i kroppen som generelt er maratontrent.

Starten

Med litt halvveis ambisjon om 43:20 stilte jeg meg opp i den første 42:30 pulja og tenkte at her kan jeg ligge på halen og “kose meg”. Se det an og justere underveis. Da tenkte jeg først og fremst å justere tempoet ned. Starten går og det går unna i ganske greit tempo. Første kilometer passeres på ca 4 blank, ettersom det både er den første og det går litt nedover tenker jeg at det er helt greit tempo. Fartsholderen drar fra, og det er sykt trangt å løpe. Må stoppe opp, finne bedre vei rundt og forbi folk. Prøver samtidig å ikke la meg lure til å løpe for fort heller. Vanskelig kombinasjon!

Kilometer 2-4

Etter den første veldig lette kilometeren starter vi nå på flate partier og litt småkuperte parti. Målet nå er å stabilisere tempo rundt 4:20. Kilometer 2 har netto 0 høydemeter og kjennes lett ut, det piper i kokka på 4:14 (Nå er klokka allerede på første kilometer foran skjema og piper før markeringen i løypa, så reell kilometer splitt er nok bitte litt høyere enn det jeg får fra klokka. ) Det kjennes i alle fall lett og fint ut, men jeg bekymrer meg over at jeg har åpnet såpass hardt. Jeg har virkelig ikke mye trening i dette tempo, og det er 8 seige kilometer igjen. Kilometer 3, som nå venter, er i tillegg hard med netto stigning på rundt 8 meter, og det samme er kilometer 4. Så nå gjelder det å ikke svi av for mye. I fjor var de veldig tungt her, så jeg stålsatte meg. Klokka peip på 4:28 på tredje kilometer og så 4:21 på den fjerde. Jeg fikk noen mørke tanker da jeg så 4:28, men ble lettere til sinns igjen da det peip fjerde gang. Nå ventet nemlig et mye lettere parti mellom 4 og 6 km. Jeg hadde fortsatt også ganske bra kontakt med 42:30 gjengen, så jeg tenkte at det er sikkert lurt å spare litt energi med litt lavere fart her.

Kilometer 5 og 6

Det var utrolig digg å passere toppen ved ca 4 km og så se utover og nedover. 22 m netto fall til femte passering og det går selvsagt lett. Kommer ned på steinsletta og her går det rett frem i ca 1 km. Løper forbi endel, men sliter litt med at det er trangt på fortauet nå. Så det blir litt sikk sakk, og av og til bremsing. Klokka piper lystig 3:58, og jeg går fra litt negativ til litt bekymret. Løper jeg litt for fort nå? 5 km passeres på 21:10 - noe som er ganske tett på persen - så det sier jo litt. Sjekker pulsen, men den er selvsagt godt innafor - da det tross alt har vært lett å løpe her. Jeg begynner likevel seriøst å bekymre meg for smellen. Neste gang det piper lyser det 4:13 (netto fall 6 m sier klokka, jeg trodde det var paddeflatt her). Vi skal snart svinge av og starte på et litt tyngre parti - så det er bare å stålsette seg igjen. Nå kommer nok smellen.

Kilometer 7 og 8

Tar av fra Steinsletta og løper til høyre inn på Selteveien. Her er det bred veibane og mye bedre plass, det er digg! Nå kommer det litt høydemeter, og det på et tidspunkt hvor man definitvt “kan få det litt”. Overraskende nok er det fortsatt bare å mate på. Jeg blir forbiløpt av noen her, men jeg tar igjen andre - så jeg opplever at det flyter godt på og at kroppen fungerer fint. Kilometer sju piper på 4:21 og kilometer åtte på 4:28 - til sammen 10 høydemeter netto sier klokka om dette partiet. Jeg var forberedt på litt høyere tider her, så jeg er egentlig positivt overrasket over at det ikke er verre. Jeg har visning av snittfart nederst på klokka, og den har de siste kilometerne ligget på 4:10-4:15. Jeg er langt foran egen forventning og nå er det bare to kilometer igjen. Jeg ser egentlig ganske lyst på dette og begynner å fable om at jeg kanskje kan gå under 43 min(!)

Skjønner ikke helt hvorfor jeg ser så molefunken ut her - jeg følte meg dritbra og glad! Spørsmålet er om det er synet eller sinnet som bedrar.

Avslutningen, km 9-10

Det er definitivt tilfredstillende å gyve løs på de to siste kilometerne når man både føler at det har gått veldig bra så langt OG man fortsatt kjenner at det fins mer å gi. Kilometer ni er ganske flat og lettløpt, og vi nærmer oss siste kilometer og Røyseveien. Det piper på 4:10 og omtrent her er det vel jeg for siste gang ser fartsholderen. Det gir jeg selvsagt beng i, det var aldri planen å følge den farten i dag. Jeg kjører på det jeg har og nå begynner altså den aller siste kilometeren, som har markering for hver hundre meter. Det går unna både fort og sakte på en gang, jeg regner meg fram til at jeg ligger an til en tid på lav 43. Når det er ca 300 meter igjen kommer det en dame med barnevogn, og jeg tenker jeeeez, hun har jobba hardt med å manøvre seg fremover i feltet med den doningen! Jeg syns det tidvis var vanskelig å manøvre bare egen kropp. Så trippel kudos for den i folkehavet ass. Men jeg finner meg på ingen måte i at hun skal slå meg opp den siste bakken, jeg driter i om hun sikkert har en bedre tid totalt - men opp den bakken skal hun ikke kunne løpe fortere med vogna. Og det går heldigvis bra. For meg. Jeg har en relativt bra avslutning opp, og er i mål på 42:54. Superhappy!!

Ærlig talt er jeg ganske sjokka over at jeg har løpt 10 km under 43 min i dag. Det verste er at jeg følte ikke at jeg ga alt en gang. Pulsen lå rundt terskel helt frem til ca 9 km - og jeg mistenker at jeg med fordel kunne løpt hardere hvertfall fra 5 -6 km. Tror jeg safet i angst for å gå en smell, fordi jeg ikke hadde egentlig troa på at jeg skulle greie 4:20 målet mitt. Nå er ikke dette et forsøk på hverken å snakke meg opp eller ned eller noe som helst, det er bare babling. Jeg følte meg sterk og bra i dag, og det er en utrolig digg følelse!! Å sette pers med over ett minutt er hurramegrundt og veldig motiverende spesielt frem mot 2020. Ferdig snakka (haha, det er selvsagt bare vås. Jeg kommer til så snakke altfor mye og altfor lenge om dette. Alle veit det. ) Og selvsagt tenker jeg på om det kunne holdt å følge 42:30 farten. Det skulle bare mangle. Men greit å ha noe å ta med inn i 2020 også!

Litt om arrangmentet til slutt

15 års jubileum i år, på en måte er det ikke til å kjenne igjen. I starten var dette for spesielt interesserte, nå begynner det å blir for hvermannsen. For å ta det negative først, jeg syns det er for mye folk på for lite område. Jeg måtte stå i dusjen for å skifte, for i garderoben står det dokøfolk. Og i dokøa ute er det så mage folk at jeg ikke orker tenke på å stå der. Løper ut i skauen i stedet, og der er det fullt av pissende mannfolk. Det er urettferdig. De har både egne pissoarer og hele skauen. Etter å ha løpt langt og lenger enn langt, finner jeg et område uten folk, og innerst der sitter en annen dame. Så det erklæres til damedo. Det er ikke bare dokøa som er lang, det er også trangt å løpe. Det er trangt å hente startnummer og trangt å levere og hente bagasjen. Det er kort sagt for mange folk eller for liten plass.

På den positive banehalvdelen skal nevnes at de setter opp busser fra Oslo, startpuljene fungerer mye bedre nå med litt pause mellom hver. Likte også at de delte opp gruppa med f.eks 3 fartsholdere på 42:30 (hvis jeg husker rett) - 30 sek mellom hver start. Det er kanskje ikke nok, men det var veldig mye bedre enn i fjor. Det negative med dette er de som starter i sen pulje, må vente lenge før de kan starte. De burde kanskje bare få en senere starttid, det ville kanskje fungert bedre om de slapp rekke starten 13:30 når de likevel ikke starter før 13:40-13:50. Det er også en veldig hyggelig ramme rundt arrangementet, og veldig hyggelige og mange funksjonærer. Løypa er ganske lettløpt og hvertfall ikke mulig å løpe seg bort i. Medaljen er veldig fin og årtnli, og prisen for å være med er helt overkommelig. Jeg syns personlig bollekjøret er litt voldsomt, men vet at dette er poppis. Det er kult at de får med Ingebrigtsen, og jeg tror det trekker mye folk. Mye liv langs løypa i år! Veldig gøy å være med på samme løp som der Jakob setter ny rekord på 10 k gateløp også!

Definitivt klar tommel opp fra meg, men jeg syns altså det er i overkant trangt for mange steder.