Ecotrail 50k

Halla bloggen, tenk at du fortsatt fins!

Du tenker kanskje jeg har lagt opp? Jeg skjønner det. Det er slutten av mai og jeg har egentlig ikke konkurrert i år. (og nesten samme greia i fjor, jeg vet) Men 2 x parkrun og sentrumsløpet som farstholder teller jo ikke, eller hva? Men nå prøver jeg å starte løpesesongen 2026 lpå årntli.

Hva tenkte jeg på da jeg bestemte meg for å teste 50 k på Ecotrail?

Det er jammen ikke lett å forstå. Det er selvsagt lett å snakke om Ecotrail i mars med løpsleder Marit, vi lagde ny episode på løpet fordi det var ny målgang i Oslo og to nye event i Norge med Trondheim og Bergen. Det er så lett å bli revet med når det er lenge til konsekvensene kommer! Og plutselig er mars over og april kommer som en virvelvind og langturene ikke blir lange. nok. Jeg fikk løpt 40 k på 1. mai på Røde huset backyard, men ellers har det vært ganske begredelig på lang langturer.

Ekte gruescener før start

Når jeg har trent meg opp til maraton har jeg oftest hatt minst 3 løpeturer på 30-35 km hver. Hvor mye trengs for å kunne løpe 50? Jeg hadde ikke peiling, og jeg hadde ikke tid til å finne ut av hverken hvordan, hvor mange eller hvor lange. Fasit ble 1 på 40 k og 1 på 30 k. Det er absolutt ikke håpløst, men ikke noe å skrive hjem om liksom. I tillegg var april og mai full av bursdager, rydde dødsbo, konfirmasjoner og ting jeg nå har fortrengt. Før maraton har jeg som regel en nedtrapping før løpet, for å bygge litt overskudd. Det ble det ikke tid til før et par dager før løpsdag. Det holder jo selvsagt ikke.

To uker før løpet vurderte jeg seriøst å overføre til neste år, men dagene fløy av sted og neste gang jeg tenkte på det så var det for sent for sånt. Da skiftet jeg taktikk til “du trenger ikke fullføre Siri”. Hallo! Hvor er selvinnsikten? Har du noen gang brutt et løp?

Jeg er helt talentløs på å bryte løp. Er så sjukt sta, og skyver alt foran meg. Og da kommer man jo tilslutt til mål, om man så må krype. En fot foran den andre i noen timer. Det er så gøy å løpe når tanken er tom vettu.

LØPET

Jeg var på plass på Frognerseteren i god tid der 50k skulle starte kl 11. Jeg var kvalm og uvel, gruet meg skikkelig. Været var alt for fint og varmt for å løpe langt. Treninga var for dårlig. Overskuddet var totalt fraværende. Ingen gode løpevenner å få “trøst” av. Jeg forsøkte stadig overbevise meg selv om at jeg kunne bryte når som helst. Hvem er det egentlig jeg tror jeg lurer??

Start

Klokka blir elleve og starten går mens 80 km løpere passerer også, og eg tenker at det er jammen bra jeg ikke skulle løpe opp hit. De er seige altså! Venninne Ingunn stod på startstreken kl 7 og er på vei opp, jeg håper jeg skal treffe på henne underveis. Uansett, starten min siger ut, og jeg blir litt overrasket over retningen vi tar. Ingunn og jeg løp deler av ruta for et par uker siden; fra Sognsvann til Sørkedalen og vi tok en annen vei her. Men vi løp mye feil da, så jeg protesterer ikke og kommer faktisk på at jeg leste et sted at vi skulle ta en liten strafferunde før vi starter på veien mot mål. 80 k løperne har 32 km når de passerer vår startstrek, så strafferunden vår er på 2 km og “sikrer” at vi får 50 k i mål. Jeg tror jeg skulle taklet 48 km også jeg altså.

Anyway, nå er vi i alle fall i gang. Ikke akkurat voldsomt tempo, jeg har ikke fått kvittet meg med den dårlige følelsen og tenker at det er best å ta det rolig og pent. Vi løper ned mot Holmenkollen og skiarenaen der, blir litt overrasket over at vi skal følge såpass mye av rullesitraseen når det er så fine grusveier paralellt (og det er en god gjeng med rulleskifolk i traseen). Vi løper rundt selve hoppbakken og får litt fin sti oppover der. Alle går i motbakkene, uansett hvor korte eller slake de er. Her er det søndagstur og folk sparer på kreftene. Uerfaren som jeg er så forsøker jeg gjøre som de andre, og håper på belønning senere. Vi er på vei mot Voksenkollen, har passert ca 5 km og jeg tenker at det er langt igjen! Etter litt asfalt her løper vi inn på grusveien som skal ta oss til Tryvann. Her et sted får jeg melding fra Ingunn om at hun har passert 30 km og jeg regner meg frem til at hun bare ligger ca 10 min bak. På en måte håper jeg hun skal ta med igjen så vi kan løpe sammen.

Vi løper i alle fall i samlet flokk eller langt tog innover marka, og vi passerer Tryvannstua og etter hvert også Nordmarkskapellet. Et sted her før Slaktern passerer vi 10 km og jeg ser ærlig talt ganske mørkt på at jeg skal kunne komme meg til mål. Jeg syns det er seigt. Ingen sprut i beina. Ingen følelse av flyt eller noe som helst. Det skal sies at jeg hadde dag 1 i syklusen i går, og den var temmelig røff. Alt annet enn optimal timing. Og ingenting å gjøre med det.

Snart er vi på sti mot Blankvann, og det er veldig fint her inne og jeg vet at vi nå skal snu og starte på veien mot Sørkedalen. Sti er absolutt ikke å forakte nå etter endeløse kilometer på grusveien. Feltet er også blitt mer oppløst, men det er absolutt folk rundt. Og straks er vi tilbake på grusveien ned mot Sørkedalen, her flyter det jo veldig lett på i nedoverbakkene. Det er viktig å finne en god flyt her, og ikke få banka beina for mye. Når vi kommer ned til Sørkedalen er jeg opptatt av å få en mest mulig smooth overgang for beina når det blir flatt og litt oppover. Dette partiet går unna i en fei og jeg begynner kanskje kjenne på en viss flyt. Men det er jo langt igjen, tror det er rundt 18 km når jeg passerer landhandleren i Sørkedalen. Så kommer første stasjon for oss som løper 50k med drikke og energi ved Sørkedalen idrettsanslegg. Jeg tar banan og appelsin, samt to sjokoladebiter. Tar sjansen på at jeg har nok drikke til 10 k mer, løper med drikkeblære på 1,5 l og den kjennes ganske full ut.

Fra Sørkedalen går det opp, opp og opp. Ikke veldig bratt og ikke veldig spennende. Mer grusvei. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle gå alle oppoverbakkene her, og jeg holder meg til planen. Alle rundt meg gjør forsåvidt det samme. Men etter noen kilometer flater det litt ut og vi kommer inn på flere fine stiparti. Her koser jeg meg virkelig, kanskje ble jeg litt heit på grøten her. Jeg fløt forbi mange løpere som sikkert ikke er så vant med sti, dytter innpå gel nr to i løpet og drikker jevnlig. Det er varmt, men fint. Og snart går det mer nedover også. Men et eller annet sted her oppdager jeg at drikkeblæra tømmes. Det er ikke krise, er kanskje 4-5 km ned til Fossum hvor jeg skal fylle. Men kjenner at jeg svetter mye og skal ikke utfordre systemet mer enn nødvendig. Er glad da jeg ser stasjonen dukke opp, og jeg får hjelp til å fylle på samt spiser med appelsin og banan. Blir sittende i 90 gradern mens funksjonær hjelper meg, fortsatt greie lår da altså.

Med full blære løper jeg ut fra stasjonen og setter kursen mot Lysaker elva. Her treffer jeg på Stelios fra Hellas, men bosatt i London. Skravla går og kilometerne flyter på. Lysakerelva har sine partier, som Stelios ikke setter veldig pris på - jeg for min del er takknemlig for at det har vært så tørt i forkant og forholdene langs elva egentlig er veldig fine! Men det går trått og det er lengre enn jeg husker. Så når vi endelig er nede på Lilleaker er det “plankekjøring “på flat asfalt og grus. Selvsagt er beina smadra og kreftene ebber ut, men jeg begynne å tro på at jeg skal komme meg til mål. På siste drikkestasjon fyller jeg opp blæra igjen, denne gangen selv og det gikk faktisk fortere og enklere enn da jeg fikk hjelp! Men, det viser seg å være sportsdrikk og ikke vann, som er litt kjipt - men nå er vi nesten ferdige og hvis jeg blir kvalm er det ikke så lenge det skal vare. Dessuten er den temmelig utvanna, så kanskje vann med litt smak bare. Endelig svinger vi av og ut til Bygdøy, jeg er forberedt på at det er litt hit og dit og ikke raskeste vei ut til Huk. Det er bare å stålsette seg, nå skal hodet få kjørt seg. Beina og alt det andre er allerede ferdig. Skal ikke kimse hva viljen får til.

Jeg lar Stelios løpe fra meg rundt 45 km tror jeg, han har mer energi og jeg innser at jeg må gå mer og mer nå. Tidsmessig lå jeg an til ca 6 timer, men det røyner på her ute på Bygdøy. Jeg må betale for dårlig oppladning og trening, det er bare rett og rimelig det. Jeg kommer meg stadig nærmere mål, men det er mye asfalt på slutten og det gjør virkelig vondt i beina og føttene. Snart ingen følelse igjen i tærne, det kan jo også være positivt eller hva? Da jeg startet løpet klussa jeg litt med klokka, jeg kjøpte en ny for et par uker siden som har kartfunksjon og alt mulig som jeg sikkert aldri trenger, men jeg har i alle fall greid å laste ned ecotrailruta til klokka og har den på underveis i fall jeg skulle forville meg ut av den. Men da greide jeg altså å tro jeg hadde trykket ok nok ganger til at den startet økta. Etter 5-600 m så jeg at den ikke hadde startet, så jeg var ikke i synk på distansen, og på slutten av et løp er det ikke lett å få kobla hjernen på så jeg fryktet jo at det var mye lenger til mål enn det var. Langløping kan ikke være bra for hjernen. Dette resulterte jo også til at jeg ikke fikk 50 k på klokka mi, men det tror jeg skal gå fint å leve med. Uansett etter utallige kryss og veier kommer vi plutselig til Villa Grande der vi hadde konfirmasjon sist søndag, og jeg ble så glad for å se et “kjent” sted og skjønte at nå er du faktisk nesten fremme! Litt sti gjorde også godt, og så står det en mann og sier opp til venstre og 200 m til mål! Det var det beste som skjedde i går!

Klokka inn på 6:24:00 og tredjeplass i klassen for voksne damer. Superhappy med det, og med en drøss forbedringspunkter hvis jeg skulle gjort noe sånt igjen. Jeg treffer på Stelios i mål, jeg var bare 3 og et halv minutt bak han i mål faktisk. Og med litt bedre oppladning…. (vi stopper der)

Ekte lettelse i mål!

I dag har jeg vært veldig mye i ro, beina har vært helt fucked og ubrukelige. Særlig framside lår, men også kramper på tær og fotblad. Skikkelig rolig dag med kun 570 skritt og klokka sier 71 t restitusjon midt på dagen i dag. Jeg tenker å ta det rolig i morgen også om du lurer…

Siden jeg er veldig glemsk, her er punktene som lett kan forbedres

• Lade opp bedre og mer (trene mindre siste uken)

• Ha minst 3 turer over 30 km i opptreningen

• Ikke få mens

• Holde orden på hvor du putter hva i løpevestens tusen lommer

• Huske hårstrikk! (jeg så ut som huldra sjøl inntil jeg traff Anne-Line m bestilt strikk)

• Forbedre energiinntaket underveis, gjerne en plan!

Peace out