Jeg elsker Nordmarkstraver´n
Min mormor har lært meg mange ting, blant annet at man ikke skal si at noen er stygge - men heller si at de er kanskje bare er bitte litt mindre pene. Nå har min gode mormor uansett blitt så gammel at hun gir blanke faen i denne gode leveregelen. Hun sier det som det er. Da jeg var gravid sa hun at jeg var feit. Det var jo sant, men kanskje litt for ærlig. Anyway. Min kjære Stian sier at jeg ikke må hate så mye. Det er vanskeligere å etterleve. Jeg har veldig lett for å hate. Jeg bruker registeret mitt, følelsesregisteret! Har aldri skjønt at det kan være problematisk. For, dette "problemet" innebærer også at jeg simpelthen elsker en hel masse ting! Nå har jeg ikke tenkt å liste opp alle, bare de 100 første. Hang on!
Jeg elsker faktisk Nordmarkstraver´n.
Jeg elsker hele konseptet Nordmarkstraver´n. Stå opp tidlig lørdag morgen, komme seg til parkeringa på Sognsvann. Se etter kjente og kjære løpetullinger på banen opp, på parkeringa og på bussen du går på. Velbrukte terrengsko på rekke og rad, et og annet kjent ansikt. Det nikkes og smiles. Sitte på en buss som stinker tigerbalsam, med selvlysende CEP sokker og prangende GPS klokker. (Når ble løping så teknisk og elektrisk??) En buss som kjører ut av byen og inn i det ukjente. Mens du sitter på bussen er det uunngåelig å tenke på at du må komme deg hjem på annen måte, hvor langt er egentlig tre mil i skauen? Mens du filosoferer over hvor langt det faktisk er å kjøre buss til Stryken, kjenner du en behersket og likevel spent stemning råde. Noen som har deltatt mange ganger øser av sin erfaring, debutantene som svelger og nikker. Tre mil på sti og grus, blir det for tøft - har jeg forberedt meg godt nok? Stigningen og nedfarten ved Gørja - hvordan er stien der? Blir det for varmt med lang trøye? Er grepet på disse skoene gode nok for stiene? Har jeg egentlig løpt de ut nok på forhånd?
Det kommer til å gå fint! Ta det som en tur om treningsgrunnlaget ikker er helt perfekt, om kroppen hangler eller om du bare er usikker. Finn en rytme, opplev skogen, hold plassen din i rekka - bare la deg flyte med. Småprating med de du løper med og senk skuldrene. Spar på kreftene, du har så god tid til å sette de inn før målgang på Kringsjå! Og det er nok av bakker og utfordringer etter "toppen" også. På grusveiene kan du kompensere for manglende fart på stien. Dette blir gøy!
Nordmarkstraver´n er det perfekte testløpet før høstmaraton, perfekt lengde og skånsomt underlag. Mindre fokus på fart, mer fokus på flyt og omgivelser. Temperatur i september pleier også å være fin. Høsten er perfekt for løping, rett og slett!
Jeg gleder meg! Nå gjelder det bare å hvile nok, og det er jeg skikkelig dårlig på:-) Men pyttsann, jeg kompenserer med ditto mer sjokolade! Og målet mitt er sub 3, med god margin. Vanskelig å si om det er realistisk eller ei, det finner jeg ut på lørdag formiddag - tungt blir det sikkert uansett etter hvert!
Og så kommer det jo også inn nye 30 kr til #LøpforLiv, uansett om det går skeis eller på skinner. Har du enda ikke meldt deg på denne utfordringen sier du? Følg linken og bli med!
Hvilken distanse løper du og hva er målet ditt?
Skål!
