Fagervann opp

Motbakkeløpene i Maridalesalpene (MIM) er en motbakkekarusell arrangert av SRM, den består av fem motbakkeløp og går den første tirsdagen i måneden fra juni til oktober. SRM arrangerer også øyakarusellen i juli - så her er mange godbiter! Alle løpene i regi av SRM er uten startnummer, lav deltakerpris og stor vekt på det sosiale.

Stikk innom arrangørens nettside for mer info og hvordan melde seg på. Det blir fort fulltegnet på de løpene som er plassbegrenset!

Jeg har deltatt og merket løypa på Sellanrå opp for en god del år siden, men ellers har ikke motbakkeløpene passet helt inn i de øvrige planene våre. Ikke har jeg kropp til oppoverløping heller, men av og til må man bare gi beng i sånne ting. Og i år passet det veldig bra å delta, med kidsa på hytta med farmor kjente jeg på en stor trang til å få med meg mest mulig løping disse dagene. Stian klarte jeg også få med, så da ble det deit i skauen!

Anja, Stian og jeg varmet opp med noen kilometer på grus og asfalt ved start, løypa vi skulle løpe orket jeg ikke teste. Jeg var egentlig sliten og tung i beina, og tenkte det var best å vente med bakkene så lenge som mulig. Jeg har løpt mer de siste to månedene enn tidligere, og selv om jeg legger inn en rolig uke innimellom så er det vanskelig å unngå tunge bein. Målet med denne økningen er selvsagt å ta et steg fram på litt lengre sikt, så er prisen å betale at det kan gå litt trått på veien dit.

På slaget kl 18 fyrer startkvinnen Kirsten av ved Maridalen skole, og vi skvetter fram og vekk fra mygg og knott som det siste kvarteret har hatt 100 par armer og ben å feste i. Vi løper taktfast gjennom skogen og kommer ganske raskt til første bakken, som er starten på mange små og store opp mot Fagervann.

Det er ganske fin sti i starten, ikke for smal for forbiløping og litt mindre stein enn jeg er vant med. Jeg tar det ganske pent og rolig, går tidlig over fra løping til gåing når bakken begynner for alvor. Men selv om jeg går tar jeg innpå andre deltakere. Som alltid tjener jeg mye på at jeg går over til løping rett før bakken ender, slik at jeg har med meg litt fart når det flater litt ut. Men fort går det virkelig ikke. Beina er absolutt ikke interessert i å gi noe ved dørene. Ingenting ekstra å spore. Oppi en av de første bakkene står Synne, jeg var så dum at jeg ba henne om heiing. Det skal jeg hilse å si jeg fikk! I bøtter og spann. Synne deltok på xreid helga før, og burde vært sendt på hvilehjem. Men dama heier av full hals og ser ikke det minste sliten ut. Etter at jeg passerte henne hører jeg henne fortsette å heie. Og ettersom det ikke avtar noe særlig i volum antar jeg hun løper etter. Kjenner at jeg begynner å angre ganske mye på at jeg ba om heiing. Det høres kanskje fantastisk ut å ha en egen heiadame med seg i løypa, men det er jo ikke meninga at hun skal ha bein til dette nå, så jeg får mest lyst til å vise henne den lengste fingeren jeg har. Men for det første vet jeg ikke hvor mange som er mellom oss og vil tro jeg viser den til de, jeg tror heller ikke Synne ville sett den, og hvis hun så den ville hun bare løpt på for å erte meg mer. Dessuten hadde det vært ganske stygt gjort av meg. Men jeg hadde lyst.

Etter en stund flater løypa ut i kanskje hundre meter, og her fikk jeg endelig løpt på litt. Neste bakke starter og jeg hører endelig ikke Synne rope «kom igjen Siri!» Endelig fred å få og ikke mer ydmykende heiing. Jeg siger jevnt og trutt fremover i feltet og er happy når jeg ser at klokka viser over halve distansen. Bakkene er litt kortere og brytes opp av noen flatere partier, det passer meg bra. Jacob og Ludvig står og heier på en liten kolle. Jeg aner ikke hvordan løypa er videre, om det er mye mer høyde, håper bare det blir litt lettere. Er lei av å løpe oppover. Har tatt igjen Marit og legger meg på hjul bak henne når vi kommer inn i et lettere parti, tror det var nesten flatt.

Nå går det fortere unna, og jeg følger ryggen til Marit. Plutselig skjønner jeg at vi nærmer oss mål, for det begynner å summe i stemmer et sted foran. Stien er veldig smal det siste stykket, så jeg kommer meg ikke forbi de to foran. Jeg ender på en tjuendeplass med tiden 21:23 min, og er lettet og glad for å være i mål! Bra trening frem mot Oslos bratteste dette. Mulig jeg må få med meg ett motbakkeløp til. Selv om jeg suger. Kanskje akkurat derfor.

Jeg kommer meg raskt til hektene igjen etter mål, og Stian og jeg løper oss en tur langs vannet. Utrolig fint der, turen ble litt for lang så vi rakk ikke fotoseansen og premieutdelingen 😜 Men pytt sann, det var en veldig fin løpetur!

Link til arrangørens oppsummering etter løpet

Ekstra skryt for å ha taklet at tidtakingen ikke fungerte, det er stress som arrangør! Vel blåst til hele SRM gjengen

foto lånt fra arrangør