I dag stilte jeg til start på Perseløpet som arrangeres ved Gardermoen. Fikk haik med Elisabeth og datteren hennes fra Tåsen, de skulle løpe 5 km.

Løypa på Perseløpet skal være lettløpt og rask, slik at man skal kunne sette ny pers - derav navnet. Selve løypa minner unektelig litt om Hytteplanmila, bortsett fra at løypa bare er ca 6 k lang, slik at mål ikke er samme sted for de tre ulike distansene: 5 km, 10 km og halvmaraton. Det er forøvrig et par andre ting som skiller Perseløpet fra Hytteplanmila også, som f.eks størrelsen på arrangementet. Men nok om det. Vi kommer til Hytteplan i oktober.

Min plan var i utgangspunktet å få en skikkelig gjennomkjøring før Trondheim maraton om en uke, og jeg hadde lyst til å prøve meg på sub44. Men selvsagt, ettersom jeg er på nedtrappingsuker til maraton, ble jeg syk på tirsdag. Det er altså bare helt urkomisk at jeg skal greie å skaffe meg en forkjølelse i disse rolige ukene HVER gang jeg skal løpe maraton. Det fins selvsagt mange gode og mindre gode forklaringer på dette fenomenet, men jeg orker ikke gå inn på det nå. Tirsdag, onsdag og og torsdag var jeg i alle fall ganske groggy og sliten - så all trening ble avlyst/utsatt. Noe som forsåvidt ikke er så håpløst sånn 10 dager før maraton, men på ingen måte ideelt heller. Fredag morgen mente jeg skulle være passelig tidspunkt for en liten test; både på formen og om jeg skulle avblåse 10 km greia på lørdag. Så jeg hadde avtale kl 6 med Asta, planen var å kjøre 4-6 raske tusinger, og se hvordan det stod til. Da jeg våknet av alarmen 5:40 kjente jeg meg ganske tett i pappen, men jeg var fast bestemt på å prøve. Lufta ute var klar og fin, det var rett og slett en nydelig morgen! Jeg ble litt betenkt da jeg gikk opp bakken for å møte Asta, for jeg kjente at jeg absolutt ikke hadde ork til noe annet enn å gå…. Men, vi kom i gang og løp ganske rolig opp til Sognsvann. Jeg var ikke sånn overvettes positiv, så vi endret planen til å løpe en halvrask runde rundt vannet og teste et par tusenmeter på banen etterpå. Det var magisk fint ute, og en skulle kanskje heller vært ute på fotosafari, bildet er fra vakre Sognsvann, ca kl 6:10

Etter en flott tur rundt vannet kjørte vi i gang 1.000 meterne. Ambisjonene mine var litt vage, jeg hadde absolutt ikke peiling på hva jeg kunne forvente. Beina hadde hvilt i tre dager, men kroppen var jo ikke akkurat 100%. Gikk ut altfor fort, lå an til 3:45 tror jeg etter 200 m. Roet heldigvis litt ned og kokka første på 4:06, det samme på den neste - mens på den siste dro Asta meg inn til 4:02 tror jeg. Det var langt over det jeg trodde på forhånd! Og, det ga meg troa på at jeg kunne stille til start i dag. Det var også hele poenget.

Nå skal det sies at selv om denne økta gikk over forventing, så følte jeg meg ikke sikker på at jeg skulle orke 10 km i dag. Jeg så det faktisk som veldig sannsynlig at jeg sto av på 5 km. Kanskje hjalp det litt at jeg hadde denne plan b muligheten, for jeg hadde jo absolutt ikke som mål å bli dårligere etter løpet enn jeg var før. Det har jeg ikke tid til!

Nå har jeg vasa rundt grøten lenge, så jeg skal komme til poenget nå.

Perseløpet ble et bra løp for meg, litt overraskede var jeg lite plaga med snørr og slim. Litt redusert var nok luftveiene - men løp lett og fint ut fra start i 4 blank tempo - og følte det var lett! Det er sykt. Første kilometer gikk på 4:11, men justerte meg opp til rundt 4:30 på de neste. Prøvde fokusere på å løpe lette, kjappe steg - få frem hofta og ikke kaste bort kreftene på tull. Der motvinden var sterk ga jeg på mer - for ikke tape for mye. Det fungerer nesten alltid, mest mentalt.

Det gikk egentlig ganske fint, hvertfall til ca 7-8 km. Men det er jo også helt normalt at det begynner å koste bra derfra og inn. Jeg følte ikke for å gi meg på 5 km, men det var en veldig befriende tanke å ha på de første kilometerne og for i det hele tatt å stille, at her skulle det være lav terskel for å bryte eller løpe en kortere distanse. Siste 2-3 kilometerne var seige og eviglange, men til slutt så jeg endelig broa der målgang 10 k var. Jobba knallhardt, noe man kan se fra arrangørens bilder…

Knota litt med klokka, så jeg fikk ikke opp tida selv - trodde først jeg hadde sett 44:06 på klokka, men jeg var nok ikke helt med. Jeg jobba veldig med sub 44 målet på de siste 3 km, men det gikk for trått for det i dag. Offisiell sluttid ble 44:16, og det er i grunnen veldig godkjent på en sånn dag! Pers er bra uansett. Og, sesongen er jo ikke over ennå.

Det var varmt og klamt, men også ganske vindfullt på deler av løypa. Syns ikke jeg fikk mye gratis, og det var heller ikke flust av andre løpere på samme tempo. Det er rett og slett LETT å finne forbedringspunkter til neste gang, selv om været ikke lar seg kontrollere. Formen er i alle fall god, og det lover unektelig bra for maraton om en uke. I tillegg fungerte opplegget med å løpe fra forkjølelsen og legge den igjen der ute på Gardermoen. Fikk blåst godt gjennom systemet!

NÅ er det nedtrapping for alle penga. 1 uke igjen. Husk at du kan gjette tiden