Hytteplanangst
Sist gang Hytteplanmila ble arrangert var i oktober 2019, og jeg løp langt over egne forventninger. Det var rett og slett en innertier på Svendsrudmoen for meg det året. Målet mitt var å løpe sub 44 min, og jeg kom i mål på 42:54 - lettere sjokkert! Etter det løpet fikk jeg også en super maraton fra Nice til Cannes, før lyset etter hvert ble slått av og gardinene trukket for. Akkurat det har jeg vel skrevet nok om, nå legger vi de siste 18 månedene BAK oss.
Etter Hytteplan i 2019 fikk jeg jo en sånn mail fra arrangør om påmelding til neste års løp, og den “slo” jeg selvsagt til på. Jeg var tross alt fortsatt i rus da. Det ble jo ikke noe av løpet i fjor, så den er jo rett rundt hjørnet nå faktisk. Etter å ha fått svung på løpinga i fjor vinter etter plantar fascitis skaden, tenkte jeg at høsten skulle bli fin! Det var jo tross alt også gode sjanser for at pandemien skulle kunne bekjempes og store startfelt ville bli lov igjen. Men så i sommer fikk jeg ondt i samme fot igjen, ikke samme sted og ikke samme skade - men det var full stopp. Da hadde jeg hatt noen uker med lite overskudd og stort sett bare tunge bein, men jeg hadde ikke kjent noe murring eller trøbbel noe sted heller. Akkurat da kjente jeg på at “nå er det jaggu meg nok skader!” Jeg lurte seriøst på om kroppen min prøvde å fortelle meg at løpelivet mitt var over, det ble noen kjipe uker med halting før jeg sakte men sikkert fikk løpt litt igjen. Til sammen mistet jeg vel 6-7 gode treningsuker på det, og jeg vet egentlig ikke helt hva det var. Men formen var tilbake på et midlertid bunnivå igjen, og det var bare å brette opp ermene. Igjen. Nå har jeg lagt meg på litt lavere ukesvolum i kilometer, og jeg har fått påfyll av jern. Så, jeg har et lite håp om at jeg er innafor boksen min nå. Og for noen uker siden fikk jeg lagt på litt intervalløkter i treningsuka mi igjen, for her måtte formen løftes til løpehøsten! 6 uker igjen til Hytteplan, jeg trengte en plan.
Intervallplanen
Første intervalløkt var 5 x 1 km på grusvei v Sognsvann sammen med Martine. Vi var begge blytunge fra start, og jeg tror ingen av oss hadde gjennomført noe som helst alene den dagen. Resultatet var mildt sagt nedslående, jeg brukte omtrent 5 min på kilometeren på dragene, og det var tungt! Akkurat da så jeg ganske lite lyst på Hytteplan. Nå skal det sies at det var veldig varmt den dagen, og ingen av oss hadde noe super dagsform heller. Men kanskje var det dette jeg trengte for å skjønne alvoret i hvor formen min befant seg?
Intervalløkt 2 samme uke var en 45/15 (3x8 stk) økt med Martine i en fin og lettløpt asfaltrunde nede på Ullevål. Her gikk det litt lettere heldigvis, men det var ikke akkurat easy peasy.
Uke 2 ble det en ny 5x5 økt m Martine, som gikk betydelig bedre enn den første, tror det var 10-15 sek raskere per km. Været var mer på vår side denne gangen heldigvis, og jeg tror vi løp samme sted som sist 5x5. Nå begynte jeg å ane håp om at formen faktisk kunne “reddes”. Neste intervall den uken var en ny 45/15 (3 x 10 stk), den var litt tung - men dagen før hadde jeg vært plaget med en skikkelig trøblete mage.
Uke 3 kjørte Martine og jeg en ny økt i den flate fine løypa vår, 4 x 1,5 km. Nå greide jeg faktisk holde jevnt 4:40 tempo - og det var ikke lenger tvil om at intervallene funka som bare det! Fartsøkt nr 2 denne uka ble 5 km parkrun på Fornebu. Planen her var å få et klart svar på hvordan det stod til med formen, og i utgangspunktet tenkte jeg at det tempoet jeg kan holde på 5 nå - det burde jeg ha som mål å holde på den doble distansen om noen uker. Hvis alt fortsetter å gå så fint som det hadde gjort til nå. Jeg håpte å kunne holde 4:40 fart, og overrasket meg selv med å åpne på 4:25 første kilometer. Det gikk lit tråere etter hvert, men jeg lå tett på 4:30 fart hele veien. Jeg tror ikke jeg greier det samme tempo på en tier ennå, med mindre noe veldig magisk skjer!
Uke 4 hadde jeg en intervalløkt på NIH banen med Kristin, jeg løp 8 x 4 min, med 1 min aktiv pause. Disse gikk veldig jevnt og fint, de fleste på 4:35 fart. Nå var altså intervalltiden blitt økt fra 25 min på den første, til 32 min på denne - samtidig med at tempoet var forbedret. Jeg har drevet med trening i temmelig mange år nå, og vet jo at intervaller funker. Men, effekten av disse 3-4 ukene overrasket meg likevel. Jeg begynner åpenbart å bli gammel og glemsk! Intervalløkt 2 denne uka var motbakkeløp; Oslos Bratteste. Det var helt sykt trått, og jeg kom brått ned på jorda igjen mhp hvor formen min er.
Uke 5, denne uka, løp jeg en ny 5 km tempoøkt på onsdag, og på lørdag 5 km Parkrun Fornebu igjen. Den første gikk ganske trått, men igjen hadde jeg en trøblete mage så jeg var egentlig fornøyd likevel - mens ukas andre 5 km gikk mye bedre. Jeg greide å løpe noen sekunder raskere på hver km sammenlignet med parkrun 2 uker tidligere. Jeg har hatt god erfaring med å konkurrere meg i form, så jeg håper det funker greit nå også. Ideelt sett burde jeg hatt litt lengre distanse, jeg tror Hytteplan blir fryktelig langt og hardt!
Parkrun Nansenparken (9/10/21)
Uke 6, som ligger foran meg nå skal altså “krones” med Hytteplan 10 k. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal legge opp uka, for de siste to ukene har jeg løpt litt mindre pga LIVET, så litt vanskelig å trappe ned ytterligere liksom :-o Så, jeg må komme opp med en god plan her åpenbart
Intervalløktene har stort sett foregått rundt terskelpuls, mens konkurransene ligger et knepp opp. Jeg har nok også ligget litt høyt på noen av intervallene mine, litt fordi formen var så sabla dårlig i utgangspunktet. Så, om du vil kopiere noen av øktene - kjør kontrollert så koster det ikke så mye hviletid mellom øktene.
Jeg har forresten en ekstra startplass på 10 km om du mangler, rop ut:-)
Gøril og meg på Hytteplan i 2018
