Skal, skal ikke?

Mye frem og tilbake her før jeg til slutt faktisk bestemte meg for å stille på Jessheim. Jeg hadde veldig lyst til å sjekke hvor jeg stod nå, etter nye gode treningsuker - men jeg var usikker på om jeg skulle teste 10 k på nytt 4 uker etter Hytteplanmila, eller om jeg skulle gå for en gjennomkjøring på halvmaraton. Eller om jeg ikke skulle stille i det hele tatt. Jeg hadde mest lyst til en gjennomkjøring av halv, men innså at det sikkert var smartest med en retest på 10, nest etter å stå over altså. Jeg har hatt 3 fine treningsuker etter Hytteplan, men den siste nå var litt så der med litt sykdom og litt mindre overskudd. Garmin fortalte meg at jeg var “ikke produktiv”. Det er unektelig ikke det samme som “Go for it girl!”

Ganske tett på påmeldingsfristen dagen før overtok jeg et startnummer på 10 km, det var vel bare å lade opp da! Målet for løpet var å komme under 46, helst ganske lavt ned på 45. Jeg hadde selvsagt også et bittelite håp om sub 45, men hovedmålet og fokuset var å kutte ca 1 minutt fra Hytteplan. Jeg har løpt et nytt Parkrun siden da, og kom inn på en tid ca 30 sekund raskere enn forrige Parkrun, så målet om 1 minutt kom ikke helt ut av det blå. Men, man skal jo liksom ha dagen også da, noe som kan være korrelert med grønt lys fra Garmin.

Jeg var heldig å få skyss av Marita, hun plukka meg opp ved Ullevål og skravla gikk i bilen på vei ut. Hun skulle være privat fartsholder for Lauren som hadde mål om å løpe på 50 min, og Marita hadde forberedt seg godt med heiaplakat på ryggen og selvsagt jevn løping. Utover det visste hun vel ikke helt hva hun gikk til, fartsholderoppdrag var nytt for henne. Men i beste Pippi stil er det “dette har jeg ikke prøvd før, så det får jeg sikkert til”. Og, det gjorde hun selvsagt!

Oppvarminga

Den var seriøst langt under pari. Klokka gikk fort mens jeg snegla meg fremover i dokøa og plutselig var det bare en halv time til start. Og den halvtimen ble spist opp av bagasjeinnlevering, og vurderinger frem og tilbake på hvor lite klær en egentlig kunne løpe med i november. Jeg gikk for kort shorts og t-skjorte, og lange strømper. Det var nok ikke helt feil for meg, det er mye verre å bli for varm enn for kald når jeg løper. Men jeg burde tatt oppvarmingen med langbukse, for jeg ble veldig kald på lårene før start. Fikk vel egentlig aldri liv i de igjen;-) Det ble bare drøyt 2 km totalt med oppvarming, og det var i alle fall 1 km for lite.

Starten

Jeg hadde stilt meg opp sammen med fartsholderen på 45 min, uten at jeg tenkte å løpe med han. Slo av en kort prat med Ingunn, som også hadde stilt seg opp der. Så gikk startskuddet, og feltet kom ganske raskt avgårde. Fartsholderen setter ut i god fart, tror det er under 4 blank ut fra start. Det er greit å kjøre litt hardt fra start, og han finner vel etter hvert et tempo rundt 4:15 - 4:20 han holder den første kilometeren. Jeg er forsåvidt med på den, men ligger på halen av 45-gjengen. Kilometer 1 piper på 4:17 og km 2 på 4:27, og jeg tenker at jeg trenger ikke løpe så fort så tidlig - føler jeg meg bra kan jeg heller ta sekundene på de siste kilometerne. Så jeg lar 45 mannen og gjengen hans sakte skli fra, og jeg blir liggende ganske alene. Jeg hører at jeg har en bak meg, og de løperne jeg tar igjen tror jeg stort sett er maratonløpere.

Midten

Kilometer 3 og 4 piper på 4:36 og 4:25, jeg syns egentlig jeg løper ganske jevnt - så kan ikke forklare at det varierer såpass mye, men begge er i hvert fall rundt 4:30 som er målsetningen i dag. Foreløpig koster det ikke for mye, jeg føler jeg har en slags kontroll på løpet. Det blir færre og færre folk rundt meg, og jeg fokuserer på 2 km av gangen, syns det er enklest mentalt. Jeg har nå gjort unna 2 x 2, og er i gang med den tredje 2 km blokken. Snart passert halvveis og det er jo selvsagt en milepæl i seg selv. Kilometer 5 og 6 piper på 4:33 og 4:28, stadig rundt 4:30 altså, men litt jevnere nå. Jeg har fått med meg at klokka piper ca 10 sekund før kilometersmarkeringene, men man vet jo aldri om de sekundene plutselig blir borte eller blir til flere før målgang. Jeg passerer i alle fall 6 km på 26:49 på klokka, og ca 27 blank på kilometermarkeringen. Foreløpig enkel hoderegning til 45 blank altså. Et sted mellom 5 og 6 snur jeg meg bakover og spør han som har hengt der de siste 3-4 km om han kan tenke seg å bidra. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor, for jeg liker å bestemme farten selv. Men Kristin klagde på Hytteplan på mannfolk som aldri gadd dra i vinden, og kanskje tenkte jeg at jeg tar en for jentelaget? Gi gutta litt opplæring i dugnad liksom? Kanskje var jeg bare nysgjerrig på hvem som lå på lur. Jeg tok i alle fall en pause i egen pacing nå, og lot han styre farten. Kilometer 7 peip på 4:35 og neste på 4:34, og da stakk jeg.

Slutten

De siste 2 er jo seige mentalt, men samtidig enkle. Vi snakker om 9 min til liksom, hvor vanskelig kan det være? Jeg hører ikke lenger skrittene hans bak meg, og 45-mannen og hans felt er langt foran, tror jeg telte det til å være ca 4 lyktestolper mellom meg og de. På et tidspunkt prøvde jeg finne ut ca hvor mange sekunder det var frem, og kom fram til at det var over 30. Kilometer 9 piper på 4:25, og jeg er happy med at jeg er under 4:30 igjen. Burde ikke ligget bak han i 2 km, eller kanskje har jeg da mer igjen til siste kilometer nå? Jeg løper stadig inn maratonløpere, og nå begynner jeg å kjenne meg igjen. Jeg vet ikke akkurat hvor løypa går, men jeg ser at jeg nå straks er tilbake der vi hentet startnumrene. 4 min til Siri. Fokus. Ved skolen står det flere og heier, og jeg suger til meg den ekstra energien. Nå hører jeg også speaker i mål, og han tar imot løpere som kommer inn på 41 - 42 min - og jeg tenker at nå er det jammen ikke lenge igjen. 3 min til, grav dypere!

Innspurten

Nå er jeg snart der vi starta, og her skal vi ta til høyre og inn på stadion. Det føles som beina går i sirup, jeg har ikke noe ekstra gir å koble på. Det er bare pannbena som kan hjelpe meg nå, men jeg tror de kanskje ble igjen hjemme i dag. Jeg mener å huske det var grusvei vi løp på her inn til stadion, og her har jeg løpt før. Jeg har jo løpt halv- og helmaraton her for noen år siden, og selv om løypa var annerledes i år er innspurten lik. Før jeg kommer meg over på tartanen har kameraten min tatt meg inn, jeg liker det temmelig dårlig! Men, jeg vet at jeg suger på spurt, så han passerer meg lett. Endelig er jeg på banen og skal løpe de siste 300 meterne til mål. Jeg er ikke veldig langt bak han, men han har definitivt mer sprut i beina enn gamlemor. På tartanen finner jeg tilbake til flyten og jeg får kontakt med kjellern. Jeg graver. Dypt. Kilometer 10 piper på 4:19, og 44:46 totalt - men jeg har drøyt 100 meter igjen til mål. De siste hundre går i 4 blank fart og det må jeg vel nesten være fornøyd med, jeg har ikke akkurat løpt mye på den farten siste 2 årene.

Tiden min blir offisielt 45:07, og selv om jeg veldig gjerne hadde gått under 45 her - så er jeg happy med dette. Målet for dagen er nådd, jeg kom inn 1 min og 16 sekund raskere enn for 4 uker siden - uten den helt store følelsen av å ha dagen eller flyten. Det var en slitedag, som jeg fikk maks ut av. Jeg tar med meg det! Jeg tror også jeg skulle kjørt litt hardere underveis, for jeg var ikke like kjørt her som på Hytteplan. Var ikke nede for å lukte på tartan engang!

Treninga fungerer fint, og fremgangen kommer. Spesielt responderer kroppen min godt på 45/15 intervaller, en hel haug av de faktisk. Sammenhengende tempoøkter er også bra for formen min, så det blir mer av det. Nå er det 4 uker igjen til halvmaraton i Malaga, der målet er 1:40 ish. (I skrivende stund er det 3 uker da, ettersom jeg har brukt lang tid på å skrive dette - eller lang tid på å ikke skrive noe før i dag, nesten en uke etter løpet! Jeg har hatt en travel uke, og jeg har ventet på foto fra arrangør, uten noe fangst dessverre/heldigvis)