Vinter(halv)maraton 2023

Jeg har blitt en sånn som bare snakker om det. At jeg skal være med på et bestemt løp, men som ikke er på listene før kvelden før. Jeg vet ikke hvorfor det er så vanskelig å krabbe seg inn i startlistene - jeg tror jeg er blitt skadd av pandemi og kontinuerlige løpeskader. “Vi får se” har liksom blitt det nye mantra.



Men nå skal jeg skjerpe meg altså! Jeg har faktisk klart å komme meg gjennom nesten hele 2023, og den eneste seriøse greia i år har vært en legg som ødela løpesommeren, men det er faktisk det! Joda, masse småtteri som knirker, men jeg nærmer meg tross alt et halvt hundre år - så hallo, hva annet kan en forvente? Jeg tror jeg nå kan begynne å planlegge litt mer, og faktisk melde meg på.

Tilbake til dagens tema! Jessheim vintermaraton. Jeg tenkte det var en god idé med ett halvmaraton nå, fire uker til Malaga hel og jeg står så langt i 2023 med kun ett forsøk på halv, som gikk åt skogen rundt Slottskogsvallarna i bakerovnen. På kondis sin veteranstatistikk på distansen har jeg nest siste plass, og selv om det er flott å komme seg med der - så innrømmer jeg at ambisjonene er høyere enn det. I tillegg til ønske om å klatre høyere opp på listene, så har jeg ofte gjort halvmaratondistansen 2-5 uker før maraton. Egentlig uten hell, men hvorfor endre på noe som ikke funker liksom? Er jo ingenting som skjerper innsatsen mer enn at man føler halvmaraton går tungt og sakte, og nesten ikke særlig raskere per km enn det man planla for maraton. Så, det var en god idé det!

Kristin og jeg dro utover sammen, det var mye snakk om været dagene før og på turen ut. Det så ut som nedbøren hadde kommet mest som regn da vi kjørte ut, men da vi kom på Jessheim var det definitivt rikelig med våt snø. Hurramegrundt. Jeg hadde gambla på at det var våt asfalt vi skulle løpe på, og hadde med et par vaporfly og et par alphafly. Det jeg burde hatt var et par gode, gamle adidas boston.



Vi løp oppvarminga i traseen, og det var bedre enn fryktet. Noen hadde stått på i morgentimene og skuffa unna det meste. Stor kudos til arrangør for det! Så da vi ble sluppet løs kl 10:30, en halvtime etter maratonløperne, var det bare å la det stå til. Planen min var å legge meg med fartsholderne til 1:40, men ligge litt baki der og ta det rolig. Ikke vet jeg hvorfor jeg stilte meg opp helt foran med fartsholderen da men. Jeg fikk i alle fall snakket med han om hva han hadde for plan; jevn løping eller progressivt. Han la opp til jevn løping på 4:44 per km fra første km. Og det tror jeg han holdt seg ganske bra til også.



Vi startet inne på tartanen, og løp 300 meter der før vi kom ut på asfalten. Der skulle det løpes 2 runder på ca 10,5 km - og det var trangt i feltet. Det er dette jeg ikke liker med fartsholderne, det blir veldig stressende og kaotisk når alle skal holde skuldra til fartsholderen. Så jeg slapp meg gradvis bakover i feltet, og syns etter hvert det fløt greit. Men av og til kom det noen partier med slush og dammer, som man ikke så før man hadde de rett foran seg. Jeg gledet meg til andre runden, da jeg håpte det hadde løst seg litt mer opp til da. De første kilometerne gikk ganske jevnt og fint, og i begynnelsen pep klokka for kilometer omtrent samtidig med markeringene også.

De fem første splittene i følge klokka: 4:46-4:44-4:34-4:47-4:40 (tror 4:34 peip en del før markeringen)

De fem neste: 4:40-4:47-4:42-4:51-4:40

Jevnt og fint altså, det er lite høydemeter og jeg tror det er god korrelasjon mellom de få høydemeterne og de km som er litt opp. Løypa er lettløpt, og også litt kjedelig - men etter å ha deltatt her flere ganger vet jeg sånn høvelig hva jeg går til. Det var ikke mange folk ute og heiet i år, og det skjønner jeg i med det været, men de som var ute gjorde en bra heiajobb! Takk for det:-)

Det var en drikkestasjon ved ca 7 km tror jeg, veldig positivt at de deler ut små flasker - lettere å få i seg mer da. Men klissete blir man jo uansett. Vurderte flere ganger å plukke opp litt snø for å få av det verste klisset. Men gadd aldri bøye meg ned. Sånn har det blitt.

Nå nærmer vi oss halvveis, og skal etter hvert inn på stadion igjen. Her får vi en ny drikkestasjon, og så er det på´n igjen med en runde til. Jeg kjente meg både litt sliten og forsåvidt klar for mer. Pulsen hadde vært under 150 hele veien, og planen nå var å ta det litt opp. Men gradvis øke altså, ingen stor endring. Nå var det også mer plass i feltet, og fartsholderen lå litt lenger fremme.

Fra 10 til 15 km peip det sånn her: 4:42-4:44-4:39-4:45-4:43. Rundt her tok jeg opp telefonen for å ringe Stian. Det er ikke noe jeg normalt driver med på løp altså. Men poden skulle løpe sin første skikkelige 10 km, uten at en av oss løp med han. Og jeg kom plutselig til å tenke på at alle disse km-markeringene ville forvirre han ganske mye. Jeg som har deltatt i drøss med løp ble jo forvirra. De har markering for hver km, x 3 siden det er tre distanser. Så jeg kunne løpe forbi 5 km-merket, så 4 km- merket og 6 km-merket i løpet av ganske kort tid. Jeg kom helt ut av det hvilken av de som egentlig var min, og det hjelper jo ikke at klokka var i usynk med markeringene heller. Så, da tenkte jeg at han måtte advares på forhånd om dette. Og det passet også egentlig fint, nå før jeg skulle kneppe til litt mer på intensiteten. Så når telefonen var tatt og ferdig ekspedert var det bare å la det stå til. Ikke at man ser det så godt på splittene, men det kjennes på pulsen blant annet: 4:42-4:49-4:42-4:45-4:34.

Meg og makkern min!

Her løp jeg med ei annen jente - som var veldig hyggelig og takknemlig for å ha en å rygg å henge på. Ellers var det ikke så mange rundt oss. Fartsholderne lå kanskje 200 meter lenger foran, og selv om jeg økte farten siste kilometerne kom jeg meg ikke nærmere de. Da vi passerer 18-19 km, sa jeg til henne at vi er litt for langt bak til å greie sub 1:40, men vi kjører på det vi kan. Og det gjorde vi! Jeg kjørte opp, og hun var skikkelig med på notene. Jeg visste hun ville ta meg i spurten, for hun var sikkert 20 år yngre, og og det er faktisk feige lag. På de siste to kilometerne byttet vi litt på å dra, og da vi plutselig var ved start/målområdet igjen skjønte jeg at vi faktisk kunne greie det likevel. Klokka var på 1:37 et eller annet da det stod 500 meter igjen, og jeg fant ennå et gir. Makkeren min lå noen meter foran meg, men jeg klamra meg fast i den yngre garde.

Så glad blir man over å være i mål!

Det så helt sikkert ikke særlig vakkert ut, men jeg løp de 300 meterne inn på stadion og like før mål hører jeg speaker si tiden til makker, og jeg tror det var 1:39:57 - og jeg tenker at det kan da gå! Jeg er jo rett bak! Stopper klokka mi, og vi takker hverandre for følget og jeg gratulerer henne med sub 1:40. Klokka mi står på 1:40:04, og jeg er egentlig fornøyd. Jeg hadde håpet på en bedre tid, men dette var det jeg hadde å gi i dag. Senere, når vi sjekker resultatlistene ligger jeg jammen meg inne med 1:39:59! Den siste km går på

4:30, mens de siste 300 meterne har tempo 4:22 (Ja, jeg vet halvmaraton er 21,1 - men klokka mi løp 21,3 og det er det jeg har splitter på). Det er veldig godtkjent, og med denne klatrer jeg fra 104 plass til 56 (selvsagt kommer det flere nye tider inn på listene etter helga - men det er da uansett god klatring!) Og det er egentlig første gangen at jeg går ut av en halvmaraton som oppladning til maraton med trua på at dette gikk jo bra!

Stian løper inn til første plass i klassen sin på 10 k. Noen er litt mer lett på foten enn andre. Ingen nevnt, ingen glemt!

Kristin vinner også klassen sin, det er helt klart jeg som trekker ned her.

Så, takk for oss Vintermaraton! Syns det var veldig bra arrangement i år. Bra stemning blant de som orket å stå ute og heie på oss, gode drikkestasjoner med både bra innhold, lang nok langesone og gode langere. Kunne vært litt varmere inne i hallen, en sånn 20 grader mer f eks! Mye folk, mange kjente - hyggelig å hilse på dere alle sammen! Det er hardt å løpe konkurranser, men nå er jeg da endelig litt på gang igjen. 1:40 var veldig godkjent, forholdene var ikke perfekte men mer enn gode nok. Pulsen min var litt stuck underveis, og jeg tror at jeg egentlig kunne ligget høyere. Men det må jeg trene mer på i 2024.

Jeg ble skikkelig kald på slutten, så note to self er å ta med mer klær på sånne løp. Sovepose og skinnfell, varmeflasker og 3 liter kakao på termos til neste gang.