Svenskene kan det der med å samle folk og lage god stemning! Varvet er verdens største halvmaraton, og det arrangeres i sjarmerende og fine Gøteborg. Jeg kan ikke si annet enn at jeg syns du skal melde deg på i 24!

Jeg reiste med hele familien, vi var forsåvidt to familier på tur som kjørte fra Oslo fredagen. Litt bak skjema som vanlig. Vi hadde booket fine familierom på et helt nytt hotell, rett ved Liseberg. Kan ikke annet enn å anbefale hotellet også faktisk. Utsikt inn i parken til looper og moro, lang sklie fra andre etasje ned til resepsjonen, serviceinnstilt mannskap og en frokost som hadde mye mer enn du greier komme gjennom. Legg på stort og fint hotellrom, med egen sovealkove for opptil tre barn så tror jeg dette er en suksess! Absolutt ikke sponsa.

Jeg har deltatt tre ganger nå, i 2017 og 2018 samt nå i 2023. Ingen av gangene har jeg hatt en god dag i løpeskoene av ymse årsaker, men likevel er jeg stor fan av arrangementet! De har mellom 50 og 70 tusen deltakere i året, og man skulle tro det var synonymt med kaos. Men neida, dette kan de! Første start halvmaraton er kl 13:00, og jeg tror de siste er inne mellom kl 18 og 19. Antakeligvis går siste startpulje ut rundt kl 16. Byen er delvis stengt for biltrafikk, og løypa går rundt byen uten noen kjedelige partier. Det er faktisk folk som heier og koser seg ute i sola på hele strekket, med unntak av over broene. Det er forresten litt glissent langs løypa før vi løper inn i Slottsskogen igjen også, men stort sett er det altså et evig "kok” langs løypa hele veien. Med startnummer som viser fornavnet fikk jeg mye “heia Siri” på min ferd. Det er mange musikkstasjoner også, og her er det virkelig noe for enhver musikksmak! Mitt musikalske høydepunkt var rundt 12 km tror jeg, med henda i været fra meg ropte de heia Siri også fra scenen.

Løypa er alt annet enn lett, det er kupert inne i Slottskogen og det er en del høydemeter i tilknytning til de to store broene. Totalt litt over 200 hm på de 21,1 kilometerne, legg på en god del brostein og løs grus noen hundre meter før mål, og du har oppskrifta på en litt tøff løypa. Været har også en tendens til å være i overkant bra, så også i år. Men de har drikkestasjoner hver 2-3 km, og i tillegg er det dusjer man kan løpe gjennom. Likevel, det var nok en del som gikk i bakken pga varmen i år. Arrangør gikk ut med info en av de siste dagene om varmen, og anbefalte alle ta det lugnt og ikke gå for pers i år. Jeg tror det var en lur anbefaling, som i alle fall jeg fulgte. Jeg er jo ikke videre god på å takle varmen hverken i aktiv eller passiv tilstand.

Ingunn og jeg dro fra hotellet ca kl 12, da skulle fedre med kids i parken. Det var en nydelig dag værmessig, så vi hadde ikke med oss stort. Vi hadde bestemt at vi droppet bagasjeinnlevering, antok den var veldig kaotisk men har faktisk aldri prøvd den. Vi tok trikken fra Korsvegen opp mot Slottskogen, og det var jo selvsagt et par andre som skulle samme vei. Så den trikken var temmelig full - og det var sågar trikkekø på holdeplassen vi skulle av, fordi det tok så lang tid å tømme de for folk. Men av kom vi, og det var bare å følge strømmen mot startområdet. Det tok kanskje 10 min å gå dit, og der stilte vi oss i dokø som varte nesten helt til jeg skulle starte 13:13.

Jeg fikk gjort meg klar og hoppet inn i startfeltet, mens Ingunn måtte vente ca 10 min på sin pulje. Jeg brukte tiden min fra Drammen til seeding, og jeg vil faktisk ikke anbefale å løpe her uten seeding. Med mindre du syns det er okei å gå mye da. Startskuddet for pulje 4 gikk og feltet gled avgårde i grei marsjfart. Ambisjonen min var opprinnelig å holde ca 4:40 fart per km, men jeg hadde justert litt på det pga varmen. De første km i parken gikk på 4:42, 4:44 og 4:53 - litt rykk og napp med fart, men tror det var noen bakker som tok litt på både opp og ned. Det er veldig god flyt i puljen, virker som de fleste løper i omtrent samme fart. Det er alltid en fordel. Kilometer 4 og 5 gikk på 4: 45 og 5:03 og vi passerer 5 km. Klokka mi piper litt før, men ikke så mye. Det er varmt, og de fleste søker seg over på den siden av veien som ligger i skyggen. Vi har vært gjennom to drikkestasjoner allerede, og jeg har tatt en liten slurk vann på begge. Jeg bruker drikkestasjonene som milepæler, for å ha noe å fokusere på som ikke handler om varmen eller sirup.

Kilometer 6 løper vi opp på den første lange broen, Älvsborgsbron, den er absolutt ikke no walk in the park. Klokka piper på 5:06, mens den neste er nede på 4:30 - det er nok av/ned broen. Kilometer 8-10 piper på rundt 4:55 - og klokka mi ligger mer og mer foran i forhold til kilometermarkeringene. Det er enkel matte å regne ut at dette ikke bare går litt saktere enn 4:40 fart. Følelsen er heller ikke all verden, jeg husker ærlig talt ikke mye fra løypa her, men det var en svær kran(?) installasjon etter Eriksberg og det er fint langs vannet på Lindholmen med utrolig mange som er der for å heie oss frem. Dette var et litt flatere parti, og som sagt bra kok av blide svensker som heier på både kjente og ukjente. Jeg så på klokka etter å ha passert 10 k for å forsøke regne ut hva slags tid jeg lå an til - men hjernen hadde kortslutta og jeg gikk tilbake på å tenke på neste drikkestasjon. Men å være halvveis er alltid en ekstra fin milepæl, som ga meg litt energi. Jeg hadde kun pulsvisning på klokka mi, og så at den lå på et ok nivå - og at det dermed var rom for å øke litt. Så her blir jeg litt revet med av både musikk og tanken på at jeg kan gi litt mer. Fra 10 til 15 er splittene mine: 4:48, 4:46, 4:49, 4;57 og 4:44. Kanskje jeg kan få en god andre halvdel? Nå er bro nr to også forsert, Hisingsbron, den er ikke det spor lettere enn den forrige, for nå får vi også litt motvind. Jeg prøver å dra ut mest mulig positivt; jeg løper raskere enn de jeg løper sammen og vind er tross alt litt svalende selv om den kommer i mot. Nå skal vi også løpe inn mot bykjernen. Dette går bra!

Det gjør jo selvsagt ikke det! Det er skikkelig varmt, og det begynner å akkumulere seg godt opp nå. Nå har jeg rett og slett fått det. Ikke bare er det sirup i beina, men det er også tomt for pannben.

Kilometer 15-20 har litt stigning, men kanskje mest mentalt: 5:00, 5:03, 4:58, 5:03, 5:03. Jeg vurderer faktisk å bryte flere ganger i løpet av denne femmeren. Jeg er så sliten og jeg har begynt å fryse. Det er aldri et godt tegn når det egentlig er varmt. Jeg sier til meg selv at på neste drikkestasjon skal du ta to glass og få i deg mesteparten av det. Og det gjør jeg, i alle fall nesten. Jeg burde brukt litt mer tid her. Jeg har altså løpt på Avenyen, som er så stemningsfull og flott, og nesten ikke fått med meg noen ting. Jeg så Maria komme nedover i mot meg på andre siden, hun startet i en pulje 5 min før meg. Innen jeg var sikker på det var henne var “hei på deg” øyeblikket over. Som sagt gikk det heller smått rundt i hodet mitt nå... Opp Avenyen løp jeg bak ei sprek dame med barnevogn, mens mannen filmet henne. Hun hadde 4(!) kids i den vogna, og det var skikkelig mye heiing da hun løp forbi. Så å ligge bak henne der i dragsuget var spesielt! Men altså ikke nok til å få noe energi eller ny giv. Vi løp nå opp mot Slottsskogen, og her kommer Stian opp på siden av meg og sier hei. Jeg forsøkte henge meg på han, for det var ikke så stor tempoforskjell. Men, absolutt ingen hjemme i beina heller. Men jeg forsøker å fokusere på at nå er det bare noen få km igjen, hold ut.

Jeg kommer meg opp den aller siste broa, og det piper på 20 k der tror jeg. Så er det altså bare parademarsjen inne i Slottsskogen igjen. Men det går oppover, og jeg forsøker finne viljen. Sporadisk har vi kontakt, så faller den ut igjen. Den 21 kilometeren piper på 4:58 og nå er det bare å komme seg til mål. Men selv om jeg har deltatt to ganger tidligere, husker jeg ingenting om hvor eller hvordan mål er. Og i tillegg vet jeg at 21 km på klokka mi ikke er 21 km i løypa. Jeg tror innspurten kommer etter at vi har løpt gjennom en ballongbue eller noe sånt, for det er flere som drar på litt her - og jeg innbilte meg at det stod er 21 k markering nettopp. Men det må ha vært løpsk fantasi, for etter 100 m med litt raskere løping var det ingen tegn til mål. Jeg ser at de lenger foran meg løper inn på stadion, og jeg blir overlykkelig over å tenke at nå snart er det bare 200 m igjen. Og før vi kom inn på stadion var det et strekke med løs grus som sugde de siste kreftene ut av beina min, så å løpe siste del på tartan var intet mindre enn fantastisk faktisk! I mål segnet jeg om, og ble tatt hånd om. De sprayet meg med vann og fikk meg bort til drikken. Så klarte jeg meg selv igjen, grabba til meg det som var å få av drikke!

Jeg kom i mål på ca 1:44:30 (21,4 k) - og selv om det var et godt stykke bak målsetning har jeg bestemt meg for at jeg er fornøyd. De fleste måtte legge på ganske mye sammenlignet med pers, det hjelper å vite det. Etter mål møtte jeg på Maria og vi fikk skravla godt ut om hvert vårt løp. Opplevelsen var ganske lik; det var en tung dag i løpeskoene! Men, begge var enige om at dette er et utrolig flott løp!

Topp 50 i klassen er faktisk veldig godkjent! (Over 1000 fullførte i klassen)

Jeg har hatt vondt i en legg forut for løpet, og var egentlig ganske usikker på om jeg burde eller kunne gjennomføre. Men leggen holdt kjeft, og det ble faktisk heller ikke verre dagen etter. Noen ganger går det bedre enn man tror med sånn stein i skoa. Takk for nydelig helg Gøteborg og alle løpevenner - det var en superfin helg! I etterkant av løpet har jeg hatt to løpefrie dager, og håper jeg blir belønnet med gull og diamanter i neste løp - også kjent som spreke bein og fint løpevær. Kan ikke være for mye å håpe på eller?