Fremad mars(j)!
Ja, og så var jammen mars også over da gitt.
Årets tre første måneder er altså unnagjort, og ting har vel egentlig gått enda bedre i mars enn de to foregående månedene. Så, nå er det viktigere enn på lenge å ikke falle tilbake på gamle synder. For NÅ er det lett å bli for ivrig!
Status i mars:
Skadefri. Etter 3 måneder er lyset mer og mer grønt! Steinene i skoa har blitt færre, og gjør mindre ut av seg. Jeg går for enda litt mer bedring til neste måned tror jeg:-) Jeg har vært ganske flink til å bremse og holde igjen selv om det fortsatt kan bli litt mye møllers tran på meg også. Jeg er ganske lei av denne brems og no fun taktikken, men jeg ser jo nå at det bærer frukter. Så, det er sikkert verdt det. Men det er kjipt å si nei til så mange økter og moro som kommer fra øst og vest, og det er kjedelig å alltid stå av og begrense seg. Det blir jo ikke enklere fremover heller når våren kanskje kommer og kroppen tåler mer. Det er muligens nå jeg virkelig blir satt på prøve! Øya på målet blir enda viktigere nå i april.
Styrketrening. Jeg holder meg fortsatt til 2 styrkeøkter per uke, og noen uker faktisk mer også. Men nå er jeg veldig klar for å trappe forsiktig ned på den - tror jeg skal legge ned et godt stykke arbeid også i april da . Dette sammen med brems og no fun taktikken er det som gjør at jeg henger sammen, banna bein.
Kontinuitet. Jeg har ikke vært syk denne måneden heller. Det er jo veldig gledelig med litt flaks da! Det gjør jo treningen enklere, særlig med tanke på struktur og progresjon i mengde og tempo. Noen slappe dager har det vært, men antakelig trenger kroppen noen slike. Normalt hadde jeg trent på slike dager, men nå driver jeg altså å lytter til kroppen. Tenk det.
Løping. Mengden har blitt økt litt nå i mars, totalt 250 kilometer ble det (210 i februar). Tre uker over 6 mil, og nå har jeg også økt på med mer distanse på høyere fart. Forrige uke bikket jeg over 70 km for første gang på veldig lenge, og det var både godt og litt skummelt. Jeg har i mars altså økt intensiteten og mengden samtidig, men veldig forsiktig og over flere uker. Jeg har en fast terskeløkt i uken, og i to av ukene har jeg fått til to stk (men da har den ene vært kortere altså). Langturene har vært litt varierende i lengde, jeg har tilpasset disse litt utifra hvor mye jeg har økt belastningen på intervallene. Lengste tur denne måneden tror jeg ble på 26 km.
Kosthold. Det har gått litt fremover, særlig første halvdel av måneden. Men det går fortatt litt opp og ned. Jeg har kommet et stykke på veien, og forsøker fokusere på det jeg har fått til. Og jeg forsøker være raus med meg selv når jeg ikke får det til. Jeg tror det funker, selv om det går saktere på denne måten enn om jeg hadde vært strengere og mer planmessig. Jeg har troa på at jeg skal komme meg til mål, det tar bare litt lengre tid.
Løpskonkurranser: Jeg er påmeldt Drammen 10k på søndag, og Sentrumsløpet i april. Videre blir det Gøteborgsvarvet i mai, og kanskje får jeg også med meg Ryeløpet, Fornebuløpet og Holmestrand? Vi får se. Det er det der med å ikke gape over for mye da. Jeg har allerede startet sesongen med et parkrun, og satser på flere muligheter fremover. Formen er slett ikke verst, alt tatt i betraktning. Ambisjonen for 10 k er å se 45 tallet nå i vår, men bruke Drammen som “trening” til Sentrumsløpet. Syns mila er en tøff distanse, og særlig så tidlig i sesongen. Trenger rett og slett en gjennomblåsing først!
Maraton: Jeg syns det er litt vanskelig å tro helt på maraton i år. Jeg er veldig tvil om jeg skal ha Berlin som et mål i år. Jeg er redd det velter hele lasset med skjørt porselen. Jeg kjenner at det stresser meg litt, samtidig som jeg har utrolig lyst til å løpe maraton igjen, og gjerne i år.
Sosialt: Det er utrolig hyggelig å ha så mange å dele løpegleden med! Det er særlig hyggelig på søndagsturen, men også intervallene med SK Vidar er fine og gode, Jeg gleder meg veldig til å treffe mange gamle kjente på Sentrumsløpet, det er alltid stas. Må igjen si tusen takk kjære medløpere, jeg håper på mange nye, fine turer nå i vår. Og på forhånd beklager for alt jeg må avstå fra, det er med tungt hjerte jeg sier nei takk når du spør.
Mål: Jeg har fortsatt et mål om å være tilbake på 2019 nivå i år, jeg er nærmere enn jeg trodde jeg skulle være i mars - men det er fortsatt et godt stykke igjen. Sten på sten!
Innspurt Parkrun Nansensparken for en uke siden, uten karbonsko i søla
LITT OM TERSKELØKTENE MINE i mars
I mars har jeg trent tirsdagsintervaller inne på Bislett. Marita og jeg meldte oss inn i SK Vidar lang, det er der Kristin og Asta holder hus også. Det har vært veldig bra, men har krøllet litt til med morgenløpingen min. Og økt mengde på høyere fart har som allerede nevnt ført til at jeg har takket mer nei enn før til løpeinvitasjoner. Jeg håper jo disse øktene ikke skal koste like mye fremover, slik at det ikke påvirker de andre øktene mine like mye - men det tar nok litt tid før kroppen er vant til den nye. økte belastningen. Det er jo også et poeng å være på den trygge siden av dette skadespøkelset mitt.
Intervallene på tirsdagene har i alle fall vært veldig fine, og gitt meg en god formutvikling. Jeg har økt mengden gjennom måneden og fått et mer og mer fornuftig pulsnivå på disse øktene de siste ukene. Det har også vært veldig oppløftende å se at jeg har kunnet løpe så mye som 8-9 km med intervaller i et tempo under 4:30. Det er betydelig fortere enn tempoet jeg holdt på intervallene i februar, men det er jo også merkbar forskjell på inne og uteløping vinterstid da. Så hva som er formutvikling og hva som er sju lag klær, is, slush og alskens oldemldre er ikke godt å si. Det har stort sett gått i 1 og 2 runder på Bislett nå, og jeg hadde vel helst ikke løpt så mye enkle runder om jeg bestemte opplegget selv. Er litt redd belastningen når intervallene blir såpass korte. Men vi hadde også en økt som var 3 x 3 runder, og det er mindre risikofylt for meg.
Søndagslangtur til sentrum (Thine, Ingunn og Marita)
Early birds v Sognsvann (Lone, Marita og Knut)
Spontan løpetur i vårsola med Hanne og Kristin
