Adjø april, hei på deg mai!
Tenk, nå har det faktisk gått fire måneder av året allerede - og løpsesongen er i gang for fullt. Jeg har løpt fire konkurranser, da er to parkrun inkludert. Det har jeg jo allerede skrevet om, her skal det handle om veien til målene - med fokus på hvordan april har gått. Jeg håper det kan være til hjelp for andre som kravler seg opp og tilbake etter skader! Du finner de tre forrige her: Januar, Februar, Mars.
Mitt fokus har jo vært å komme i gang etter tre sesonger med skader og rehab-trening, og tilhørende fravær av kontinuitet. Oppdateringen for april:
Skadefri. Dette er jo hovedmålet, og det har vært grønt lys her i “hele” år. Det er absolutt ingen grunn til å ta det som en selvfølge. Og det er heller ingen grunn til å tro at nå er det bare å kjøre på. Det har vært litt stein i skoa, og jeg har tenkt at det er like greit. Det holder meg skjerpet og ikke minst flink (Flink betyr her å gjøre pliktstyrken sin og begrense løpingen. Blæh!). April har egentlig gått bedre enn de foregående månedene, med mindre småvondter og gruff. Det til tross for at det er høyere belastning med litt flere kilometer og litt mer fart på løpingen.
Styrketrening. Jeg har bestemt meg for å holde på de to ukentlige øktene litt til, men kanskje gjør de litt kortere og enda mer spesifikke på der jeg fortsatt må styrkes. Jeg har fått meg noen nye øvelser, som jeg tror treffer veldig godt på svakhetene mine. Så, det er håp om at trenden om bedring fortsetter også i mai. Jeg tror styrken har vært veldig viktig for meg i opptreningen, og det er ingen grunn til å kaste den på sjøen - sånn hvis man ser bort fra at jeg at jeg mye heller hadde løpt to-tre ekstra turer i uka da. Jeg gleder meg absolutt ikke til øktene, men jeg tenker på de som betaling for den løpinga jeg gleder meg veldig over.
Kontinuitet. Ingen sykdom eller skader som har satt meg ut i april heller! Jeg sleit litt med dårlig/for lite søvn midt i måneden, og korte perioder med for mye stress i hverdagen - men jeg kom meg over kneikene med noen rolige dager. Håper jo at jeg har blitt litt flinkere til å ta symptomene på alvor mens de er uskyldige, og at jeg fortsetter med det selvsagt.
Løping. Jeg var flink til å holde igjen i vinter, men nå som våren har kommet er det definitivt vanskeligere å begrense seg. Det kombinert med at formen har kommet seg på et akseptabelt nivå, gjør at hungeren etter MER er sterkt tilstede, og av og til vanskelig å overdøve. Jeg har fått to ukentlige økter med intervaller og/eller konkurranser i hele april tror jeg, og den siste uken nå var første uke hvor jeg kjørte full mengde på to intervaller. Jeg har holdt igjen lenger enn jeg tenkte opprinnelig, og det er fordi jeg har kjent på at økter med fart koster mye for de svake punktene mine. Det gikk bra med to økter nå denne uken, så jeg håper jo at jeg har tatt et steg til opp i den lange trappa. Ukene har ligget på 60 km+ i april og strava sier 270 løpte km for måneden. Jeg drømmer om 300 i mai, men det gjelder altså ikke å bli for grådig nå. Må slå meg selv i hodet og minne om hvor jeg kommer fra og hvilket årstall jeg ble født. Kunne vært mora til flere av de jeg løper intervallene med. Jeg vet ikke om det sier mest om meg eller dem, crazy er det uansett.
Terskel på Voldsløkka - første i kortbukse og t-skjorte!
Kosthold. Fortsatt det vanskeligste. Det går opp og ned, og akkurat april med påske og tre bursdager har vært litt hardt. Nå er nok ikke mai veldig mye enklere, men jeg prøver. Små steg i riktig retning er fortsatt mantraet. Trust the process og skynde seg langsomt også i mai altså. Og en svær dose tålmodighet miksa med overdose positiv grunninnstilling. Og et par runder i grøfta. Jaja, må vel få seg noen slag i trynet på veien kanskje?
Løpskonkurranser: Jeg løp en bra 10 k i Drammen tidlig i måneden, og så en elendig mil i Sentrumsløpet tre uker senere, 3 min forskjell på sluttiden! Mellom der løp jeg en god 5 k parkrun. Formen er egentlig ganske bra tror jeg, men det var ikke min dag på Sentrumsløpet. Jeg ser fremover, og håper på en bra løpsopplevelse med Gøteborgsvarvet nå i mai. Resten er litt uklart, men det er mange muligheter, så planen er å delta på flere løp i mai. Det blir spennende å se hvor jeg står nå. Jeg var jo ganske gira i mars, men nå er det jo en enda litt mer koko versjon av Siri. Noen mener for mye av det gode er helt skjønt, mens andre har erfart at det faktisk kan bli litt mye søl med den ketchupen. Jeg fester setebeltet og tar på hjelmen, og tråkker inn gassen. Så får vi se.
Maraton: Jeg syns det er vanskelig å sikte meg inn på en dato her, men jeg håper det blir et maraton i høst. Akkurat nå heller jeg mot å løpe i Trondheim i september, og der kan jeg endre til 10 k el halvmaraton om det skulle bli nødvendig. Hvis det går bra der, kanskje jeg gjør et maratonsprell sent på året også. Det viktigste nå er nok å ikke stresse med maratonplaner. Men det er lov å drømme…
Sosialt: Løpinga blir jo bare mer og mer sosial nå, intervalløktene med SK Vidar er jo fulle av gamle og nye løpevenner, samtidig har jeg nesten alltid en løpeavtale til de øvrige turene. Jeg har rett og slett for mange løpevenner som byr opp til dans, gitt de begrensningene jeg har i løpekvota mi. Er utrolig heldig som kjenner så mange hyggelige løpere! Fortsett å by opp, selv om jeg må takke nei noen ganger. Det er ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg faktisk forsøker være smart nå endelig. Og det var jo utrolig hyggelig og overraskende da early bird gjengen overraska meg med sang, flagg og gave kl 6 på bursdagen min. Makan til gjeng!
Mål: Jeg har fortsatt et mål om å være tilbake på 2019 nivå i år, og slik det ser ut nå er jeg faktisk nærmere enn jeg trodde jeg skulle være på denne siden av sommeren. Det at jeg løp lett under 45 min i Drammen på 10 k var en stor overraskelse, og det har vært bra fremgang på trening etter det. Så det lover jo veldig bra, og jeg er spent på hva mai bringer av løpsopplevelser.
Løpsesongen er altså godt i gang og formen min er faktisk ganske bra. Hvem skulle trudd det!? Ikke jeg hvertfall!
Bursdagsfeiring på Sognsvann på earlybirdfredag! Kersti, Asta, Kristin, Maria & Knut bak, meg og Marita foran.
