Parkrun #38

Tre løpskonkuranser tre helger på rad er jo helt sjukt å tenke på, sist jeg konkurrerte var jo i april! Men nå går det faktisk veldig bra med denne skadeskutte løpekroppen min:-)

Og det er så sjukt digg!

Etter Ivar Formos minneløp tok jeg det ekstra rolig, kroppen var helt klart kjørt etter en så lang konkurranse. Anklene mine var helt krasja så jeg holdt meg på flat og fin grus. Men så når det nærma seg helg igjen så kribla det i føttene mine, og jeg bestemte meg for å prøve meg i Nansenparken lørdag morgen. Jeg løp 3 parkrun i mars, da hadde jeg hamstringproblemer. Nå et halvår senere ble det comeback eller hva man skal kalle det.

Jeg tror jeg har ventet lenge nok, i hvertfall gikk det veldig fint! Ingen kjenning hverken her eller der i kroppen, og jeg greide disponere løpet godt. Tempo var egentlig litt bedre enn jeg forventet.

Jeg løp jo 3000m på Bislett på 13:57 som er 4:39 per kilometer, og målet for 5 km parkrun nå to uker senere var 4:45-4:50. Men det aller viktigste var å ikke tirre skaden. Jeg bestemte meg for at jeg skulle stå av om det meldte seg noe. Om jeg faktisk hadde greid å stå av er jeg absolutt ikke sikker på, men jeg håper jo stadig at jeg skal bli klok, og ikke bare gammel. Jeg slapp å finne ut av det heldigvis!

Det var kaldt og fint vær, gode forhold for løping. Det ble lang tights og langermet trøye, men så flere løp i kort også. Det er åpenbart at jeg har blitt pinglete!

Jeg starta friskt, så ikke på klokka i det hele tatt tror jeg, så fikk ikke med meg det. Garminfila viser at åpningsfarten min var 4:10-4:20, men det ser også ut til at jeg etter 2-300m var mer på 4:40-4:50, som er litt smartere per nå. Jeg fant en fin flyt, og jeg følte at jeg hadde kontroll på pulsen. Men jeg var absolutt ikke sikker på at det var “trygt”. Jeg løp en del på gresset på kanten av asfalten, for å minimere risikoen asfalten er. Akkurat hvor stor andel asfalt det ble totalt er jeg ikke sikker på, troligvis mer enn 50%. Tida ble 23:25 med splittene:4:39-4:37-4:38-4:40-4:32 (+17 sekund fra 5 km passering ifølge klokka). Jeg er veldig fornøyd med at jeg greide å løpe jevnt, og at jeg faktisk avslutta raskere enn jeg starta, Det er absolutt ikke opplagt etter den lange pausen jeg har hatt og alle problemene det siste året.

Kroppen tålte det! Ikke noe kjenning dagen etter heller, så nå tror jeg egentlig at jeg kan friskmelde meg. Det må på ingen måte forstås som det nå er bare å kjøre på. På ingen måte. Det blir fortsatt måtehold og fornuft, men jeg skal prøve litt mer fart og litt mer asfalt - dog ikke begge deler samtidig hele tiden.

PS! Det tok litt tid å få postet dette - fordi det skjer så mye annet i livet akkurat nå. Jeg løp et nytt parkrun i går, på Festningen i Trondheim. Det betyr fire helger på rad med løp det! Det er litt sjukt å tenke på. Jeg skal innrømme at jeg ikke løp helt med konkurransehode i går da, så vi sier tre og en halv konkurranse på fire uker. Det er ganske koko det! Og nå har jeg 39 parkrun :-) Og sju uker med 50km +. Fokus fremover nå tror jeg blir på å få inn langturen i treningsuka igjen.