Vienna City Marathon: Klisterføre
Sesongåpning i Wien! Jeg hadde gledet meg til denne dagen - målet mitt var å løpe pers OG få tro på at sub 3:30 skulle være innen rekkevidde i løpet av året.
Det var i alle fall målet jeg hadde inntil to uker før, da jeg ble syk. Først litt feber og sånn, så litt krampetrening, før en runde med snørr og hoste. Og som om ikke det var nok var jeg hos jernlegen min for å fylle på den siste uka, og han kunne fortelle meg at det var tomt igjen. Det var litt dårlig planlagt, han anbefalte på ingen måte å løpe maraton om 4 dager med mine verdier. Jernverdiene var ikke så gale, men blodprosenten var nå nede på 10. Alle som driver kondisjonsidrett vet antakelig at det er bad shit.
Men nok om det. Jeg justerte i alle fall målsetningen kraftig, og var egentlig usikker på om jeg i det hele tatt skulle starte eller, om jeg bare skulle ta det som en langtur i Wiens gater. Søndag morgen, etter nok en elendig natts søvn, følte jeg meg imidlertid endelig bra fra forkjølelsen, og bestemte meg for å gi det en sjanse. Hadde ingen tidsmål der og da, men ville teste om det gikk å løpe i fem blank tempo på ønsket puls.
Jeg var på plass i frokostsalen på hotellet litt før de åpnet, så fikk “nytt” en rolig frokost. Ganske beskjeden var den dog, tatt i betraktning all luksusen jeg kunne veltet meg i. Jeg holdt meg til et rundstykke med søtt pålegg, og litt grønt snacks. Matlysten var ikke helt på topp, jeg var nok ganske urolig for dagens lille løpetur. Allerede kl 7 var det klart for avreise sammen med Anja, Anne Lill, Grete og Sharon - vi tok U-Bahn ut av sentrum og til startområdet. Det tok vel en halvtimes tid, og kjentkvinne Anja loset oss trygt i havn der ute. Lite folk så tidlig på morgenen, så det var lett å finne frem til både bagasjeoppbevaringen, toalettene og startpuljene.
Meg og Anne Lill før start (og før bagasjeinnlevering)
Starten skulle gå kl 09:00, og det var relativt kaldt i morgentimene. Værmessig så det ut til å bli en flott og solfylt dag, og jeg fryktet ikke temperaturen under løpingen- men mer hvor tidlig jeg måtte kvitte meg med de varme klærne før start:-)
Den siste halvtimen før start fyltes startområdet opp med både deltakere og tilskuere/støtteapparat. Do-køene ble lange og det var vanskelig å komme seg fra bagasje-innleveringen til startbåsen, hovedsakelig fordi det var for trangt, og dokøene stod der folk skulle gå for å komme seg den ene eller andre veien. Og her skulle folk frem og tilbake, fordi start lå mellom to U-Bahnstasjoner. Vi kom oss fremover til puljen vår, og vi fikk sågar inn en tur i det lille blå huset før vi inntok puljen. Puljene var lina opp i to ulike felt av den brede veien. Elite og pulje 2, 4,6 i det ene feltet og pulje 1, 3, 5 i det andre. Vi hadde kommet oss langt frem - fordi pulje 3 som vi hadde fått tildelt, var for de i intervallet 3:30-4:00 (og halvmaraton 1:45-2:00) En svær gjeng med andre ord, og min erfaring med sånne store puljer er ikke særlig positiv: Farten er altfor lav de første kilometerne, og det er tett med folk.
Starten
Kl 8:58 slapp de eliten ut og noen minutter senere slapp de pulje 1 og 2 avsted. Jeg var litt utålmodig etter å komme i gang, for jeg måtte være ferdig dusja og utsjekka på hotellet kl 14:00. Akkurat riktig fokus om du lurer. Etter 15 laaange minutter fikk også pulje 3 og 4 endelig starte, og selv om vi stod ganske så langt fremme i pulja, gikk det i et veldig forsiktig tempo ut fra start. Så jeg la meg ut på høyre side for å finne fem blank tempoet mitt. Den reviderte planen etter all sykdom og tull var å prøve på planlagt fart, men sjekke om puls var der den skulle være.
Den første mila
Første fem gikk utrolig lett og fint, med pulsen der den skulle være (sone 2, rundt 135). Klokka sier det var nettofall de første fem, og alt føltes bare superlett og greit. Jeg hadde startet sammen med Anne Lill, men jeg mistet henne av syne veldig tidlig. Jeg trodde hun lå på hjul, men det tok en stund før jeg skjønte at hun ikke var rett bak ihvertfall. Men ved 9-10 km mener jeg hun kom opp på siden av meg, og da løp vi sammen den neste drøye mila. De neste fem gikk unna med omtrent samme puls og lette følelse. Klokka var stort sett enig med kilometermarkeringene på den første mila, men jeg vet ikke om jeg virkelig løp så ujevnt som splitt-tidene sier. Drikkestasjoner har selvsagt også litt å si, men mener jeg var ganske effektiv - så tror jeg løp jevnere enn klokka sier.
5:02-4:45 - 4:51 - 5:06 - 5:00 -4:55 - 4:59 - 5:02 - 5:22 - 5:05
Den andre mila
Nå var det på tide å få av seg litt klær, etter at jeg tok av hanskene en gang i løpet av den første mila så hadde jeg “glemt” bekledningen litt. Det var Anne Lill som minnet meg på at jeg fortsatt hadde buffen på. Værvarselet før løpet tilsa at det skulle holde seg kjølig til jeg var i mål, men etter en time på asfalten var det bare å få buffen av og rulle ned de løse ermene. Jeg var så mye i bobla mi at jeg ikke hadde enset at temperaturen hadde steget betraktelig siden start. Fleksibel bekledning er lurt når løpet starter tidlig på dagen! Pulsen min hadde nå stabilisert seg rundt 140, og det var her jeg tenkte holde den omtrent en mil til. Kilometer etter kilometer gikk unna, og jeg følte fortsatt at dette gikk overraskende lett og fint. Fikk i meg en gel ganske tidlig på den andre mila, ettersom det nå var 3 timer siden den beskjedne frokosten.
På slutten av den andre mila fikk jeg også av meg singlet-en. Jeg kjente at jeg nå begynte å bli i overkant varm, og mottoet mitt “less is more” er i høyeste grad relevant på maraton hvor væskebalansen er sykt sentral. Plukka rolig av startnummermagnetene og fikk hjelp av Anne Lill til å holde singlet-en mens jeg satte startnummeret på toppen jeg hadde under. Dette hadde aldri gått med sikkerhetsnåler:-) Og denne lille operasjonen er kanskje den prestasjonen jeg er aller mest fornøyd med. Prøv selv i fem blank fart! Nå ble det i alle fall mer luft og avkjøling på overkroppen, så det var vel anvendt tid. Brettet singlet-en pent sammen, slik at de skulle være lettest mulig å holde rundt.
5:06 - 5:03 - 5:01 - 5:01 - 5:08 -5:04 - 5:07 - 5:13 - 4:59 - 5:07
Den tredje mila
Ved halvmaratonpassering (T: 1.46:56) skulle Sonja stå med gels til meg, så jeg kunne fylle opp flipbeltet med nye og jeg kunne donere singlet, ermer og hansker til henne. Vi hadde vært på besikting dagen før, men da hadde ikke alt vært helt ferdig rigget. Og jeg skjønte ved 20 k at løypa ikke gikk der vi trodde den skulle gå, så nå ble jeg litt usikker på om hun hadde funnet ut av det:-o Men, hun hadde vært ute i god tid, for dette hadde hun ikke gjort før og følte et stort ansvar for at jeg skulle få gels til siste halvdel av løpet. Så, Sonja stod ved 21 k og var lett å få øye opp. Elsker å ha egen support på maraton!! Lempet alle klærne over på henne og tok i mot fire nye gels, ga kort rapport om at det gikk veldig fint. Så løp jeg videre for å ta igjen Anne Lill.
Slik jeg husker det ble det tungt å holde tempoet oppe etter passering halvmaraton. Jeg greide aldri ta igjen Anne Lill igjen, jeg så henne veldig lenge 30-50 meter lenger fremme, men vi løp nok omtrent på samme fart. (Og jeg var heldigvis smart nok til å ikke forsøke øke for å ta henne inn).
Splitt-tidene viser litt mindre jevn løping mellom 20 og 30 km - men tror det er noe galt mmellom 20 og 23 km, for kan ikke ha løpt så fort som 4:36 der. Den samme delen av løypa har “rar” splitt på de offisielle splittene også, og det er ikke bare på meg. Men det overrasker meg å se at splittene er såpass gode, for jeg husker det annerledes. Men, antar jeg bare må stole på tallene da. Passering 30 km markerer fullført transport, nå skal liksom løpet starte. Det var vel omtrent her det endte for meg.
5:18 - 4:36 - 5:02 - 5:09 - 5:13 - 5:03 -5:03- 5:03 -5:14 - 5:08
Den fjerde mila
Etter 27 km hadde vi løpt litt ut av sentrum og var på vei til et stort parkområde. Den første delen av løypa hadde jeg rimelig klart for meg i hodet, men nå var jeg temmelig tåkete i hodet. Hvor var vi på vei og hvordan var løypa den siste mila? Litt oppgitt over meg selv for ikke å ha sjekket dette bedre, det er jo her jobben begynner. Klokka pep på stadig dårligere splitter, og Anne Lill hadde forsvunnet foran der et sted. Kilometerne fløt på ingen måte lett på lenger, tiltross for jevnlig påfyll av gels og vann følte jeg meg bare mer og mer tom.
Pulsen hadde bare økt beskjedent og godt innenfor “rammene” den siste mila, men det virket likevel umulig å mobilisere det neste giret. Det var vondt i lårmuskulaturen, men først og fremst var jeg sliten og i ørska. Begynte å gi litt beng. Hvor lurt var det egentlig å starte en maraton i dag Siri? Hvor lenge skal du betale for dette håpløse påfunnet? Nå ryker Sentrumsløpet også og hele mai. Bare positive tanker altså!
Løypa gikk hit og dit inni parken og jeg ante ikke om jeg var på vei mot mål eller om jeg fortsatt løp “feil" vei”. Jeg var bare helt desorientert. Hver kilometer var endeløs lang, og det var nesten ingen tilskuere og publikumsliv i løypa her ute. Da vi nærmet oss 37 km begynte jeg endelig å forstå hvor jeg var og tankene ble bittelitt mer positive. Kun 5 km igjen! Men, det var ingen hjemme i kroppen min, alle var på bærtur veldig, veldig langt unna. Hvordan skulle jeg kunne komme meg til hotellet raskt nok?
5:12 - 5:19 - 5:11 -5:17 - 5:24- 5:25 - 5:22 - 5:25 - 5:20 - 5:25
Siste to
De siste kilometerne går inne i sentrum, eller Mitte som det heter. Wien er en utrolig flott by, og jeg forsøkte få med meg dette. Her inne var det også tett med publikum og godt med liv langs løypa. Jeg jobbet knallhardt for å holde “tempoet oppe”, men disse tidene viser at her er det faktisk helt, helt tomt. Det eneste jeg kunne tenke på var at jeg snart, snart skulle gå i ett med underlaget. Under 15 min igjen Siri. Kom igjen. 10 min til, du greier å tyne ut litt til. De siste 10 minuttene er blury. Ser etter Sonja på oppløpet, men det er håpløst å fokusere på noe som helst. En fot foran den andre. Litt til. Drit i tida, bare løp. Hvor lang er denne kilometer egentlig? KOM IGJEN!!!!! Endelig kommer det gule dekket som markerer at mål nærmer seg. Og der fremme er buen. Bare litt til.
5:22 - 5:18 - 4:52
I mål
Jeg stavrer jeg meg frem, griper tak i et gjerde og vurderer om jeg skal holde meg oppreist eller bare slippe meg ned. Før jeg har tatt en avgjørelse kommer de gode hjelperne til og spør om det går bra. Jeg får tilbud om rullestol og takker ja ved å segne ned i den. Vet ikke hvor lang tid jeg ville komme til å bruke på distansen fra mål til bagasje med disse beina, og tiden frem til utsjekk er kort. Så jeg sitter fint i den stolen. Og så kommer jeg etter hvert til hektene, ser Anne Lill og sier at de kan slippe meg av her - det går bedre nå. De ser vantro på meg og spør om jeg er sikker. Eller om jeg er fine”. Jeg må le. Jeg er jo veldig langt unna fine, men det går ok. Jeg skal finne bagasjen min og så Sonja. Anne Lill hjelper meg videre, vi klemmer og gratulerer hverandre. Begge har perset, Anne Lill mest. Vi har kjent hverandre i 24 t eller så, men å dele en slik opplevelse gjør vennskapet mye “eldre” og sterkere.
Alle tallene
Sluttid: 3:37:36 (1:46:56 / 1: 50:40 Solid positiv splitt altså!)
5 km split : 24:45 - 25:20 - 25:20 - 25:57 - 24:28 - 26:40 - 26:33 - 26:59
10 km split:50:05 - 51:17 - 51:08 - 53:32
18 plass i klassen
1145 totalt
Analyse
For moro skyld har jeg sammenlignet puls og tempo mot Berlin i september. Sluttid skiller med 15 sek eller noe, så på mange måter “likt” løp. Men som grafene viser - to ganske ulike løp også. Jeg har analysert og tenkt mye på hva som gikk galt og hva som egentlig skjedde. Jeg var i utgangspunktet i bedre form nå enn i september, men sykdom og lav blodprosent kødda til på slutten. Jeg tror den siste var den som påvirket mest, jeg skulle ikke ha fått det så tungt som jeg gjorde - med den pulskurven jeg hadde. Kurvene er omtrent like frem til ca 30 km, det var da jeg skulle sette inn støtet og ta pulsen et hakk eller tre opp. Men det var “umulig”. Det positive er at jeg har fått sterk tro på at dette sub 3:30 greiene er mulig.
Gjett tiden
Så, hvem kom nærmest? Tipsene kom inn her å bloggen, strava og på 5-over på facebook, og jeg kan ikke garantere at jeg har fått med alle- så rop ut om ditt mangler. Hvis listen er komplett er vinneren Jakob. Gratulerer!!! Premie kommer:-)
Laila: 3:31:54
Ingunn M: 3:34:40
Mari L: 3:27:46
Tonje B: 3:24:59
Anne-Brit: 3:32
Anja: 3:33
Jakob HK: 3:36:50
