Hit, men ikke lenger?
Det er igjen tiden for en statusrapport, nå junirapporten!
Halvveis i året, og hvordan går det egentlig med prosjekt “tilbake i form”?
Mairapporten var jo positiv, som de foregående egentlig. Men så har det vært stillstans på bloggfronten for meg. Og det skyldes flere ting; vi hadde konfirmant andre helgen i juni, helgen etter arrangerte jeg superløpet GAUSTADLØPET og så har det vært sjukt varmt da. Så jeg har jo nesten ikke konkurrert i juni. Helt uplanlagt det altså. Men nå foregriper jeg tingene igjen, nedenfor er statusrapporten for juni! Antar du har sittet på nåler og venta på den.
Skadesituasjon:
Det går bra med bekken, sete og alt de greiene der som har plaget meg litt over middels siste året eller så. Det er nok ikke prikkfritt, men det fungerer og treninga virker. Men så fikk jeg altså noe trøbbel med høyre legg, jeg tror det var i månedsskifte april-mai. Det trøbbelet har jeg selvsagt dratt meg med helt hit nå. Og lenge var det ganske stabilt og ikke så plagsomt, men de siste ukene nå har det vært litt krisestemning. Jeg tok en HEL UKE av løping forrige uke, og det hjalp - men ikke nok. Jeg vet ikke helt hva problemet er, i utgangspunktet trodde jeg det var muskelknute elns. Men da jeg bestemte meg for å ta en uke av nå var det nytt tretthetsbrudd jeg fryktet var under utvikling. Hvile fungerer veldig fint, men er jo absolutt ikke blant mine topp 3 behandlingsformer. Nå prøver jeg meg med løping annenhver dag, og ser om det fungerer. Må nok ta ned både lengde og fart. Det positive her er at jeg har dratt i bremsen før jeg må amputere begge beina. Det negative er selvsagt at jeg ikke gjorde det før og at jeg ikke tåler i nærheten av så mye løping som hodet vil ha.
Treningen:
Treninga har vært ganske bra i juni, sånn sett bortfra forrige uke hvor jeg la beina på bordet og drukna meg i sjokolade og henga meg fullt og helt til livets mørke sider. Men jeg har gjort mange gode økter både på løping og styrke i juni også, og nå de siste to ukene har det jo også blitt litt sykkel.
Kanskje ble det rett og slett for mye løping. Jeg hadde en langtur med Kristin og Marita inn til Bjørnholt med vond legg som ble 28 km og jeg hadde 2 el 3 uker på ca 70 km løping. Jeg ble kanskje for grådig. Trodde jeg kunne løpe som jeg ville, men lyset var ikke så grønt som jeg trodde.
Sosial tur på Bygdøy med Heming & co
Anne-Grethe og meg etter intervaller på NG i veldig varmt sommervær!
Om jeg lærer noe? Usikker. Foreløpig er egen dom at denne kroppen er klar for å skrotes. Nå har jeg altså brukt de siste 7 -8 mnd på å bygge sten på sten, og jeg har etter min målestokk vært veldig fornuftig med progresjon, flink med styrke, flink med søvn (stort sett), flink flink flink!
JEG FORTJENER ET BEDRE LODD!!!!!
Løpskonkurranser:
Det ble en parkrun på Fornebu første helgen i juni, greide løpe sub 22 min igjen. Selv om jeg løp hjemmefra til Nansenparken før start, som jeg tror ble en drøy mil. Ellers har jeg altså arrangert løp og jeg har heia på Bislett da Asta sprang 5.000 og på Kristinaløpet der Marita løp 10 km. Aller helst skulle jeg løpt selv, men det er veldig gøy å være med fra sidelinja også. Jeg fikk meg også billett til Bislett Games med jobben, og jeg jobba litt dugnad for Bislett Games på fridagen jeg hadde lagt inn etter konfen. Mulig det ble litt for mye av alt en periode her.
Marita på Kristinaløpet i Tønsberg 24/6/23
Nanseparken Parkrun 5 k 3/6/23
Kosthold:
Feira at jeg hadde nådd et delmål med å begrave meg i sukker. Så må ta en liten straff. Men det er greit, jeg har fått teken på det nå. Jeg er på sporet igjen:-) Gjentar denne fra forrige statusrapport: “Jeg har brukt prinsippene fra Weight Wellness i denne prosessen, med små steg og positiv tenking. Sjekk det ut om du ble nysgjerrig.”
Maraton:
Syns det ser dårlig ut nå, men ting kan snu. Jeg klamrer meg fast til det!
Early Birdsa! Fredagslykkepille.
