Disse kjøpte jeg rett før sommer´n, og er mine nye intervallfavoritter. 

Lette, harde og inspirerende. 

 Adios Grete. Grete Waitz selvsagt.

Adios Grete. Grete Waitz selvsagt.

Ikke at jeg har noen syk ambisjon om å løpe maraton på Gretes fantastiske tider. Men inspirasjon handler ikke om å kunne gjøre eksakt det samme - men å prøve like hardt på det å bli en stadig litt bedre utgave av seg selv. 

 

Skoene har jeg først og fremst brukt i parken, på grus. De er blitt litt støvete og rødfargen har dermed blitt litt dempet. Men skoene er selvsagt like gode:-)  Har hatt noen veldig gode intervalløkter i parken i sommer - og skriver det glatt på kontoen til Grete!

God kontakt med underlaget, lett i vekt og morsomme å løpe med. Jeg har et par vanlige adios også, de oppleves også som raske. Den første løpskonkurransen jeg løp med adios på føltes det som beina ble presset framover av skoene. De hvisket "adios" til alle de dro meg forbi, mens hjertet mitt gispet og pep "hjelp". Det var ikke jeg som kontrollerte farten, det var skoene. Og de hadde en sterk trang til å legge andre løpere bak seg.  Den nye varianten av Adios, som altså heter Grete, virker for meg å være hardere i sålen og vektmessig noe lettere. Løp Edinburgh Marathon i de "gamle" adiosene, og har ennå ikke prøvd de nye i konkurranser. Håper å få gjort noe med det snart! 

Mer om løpeskoene mine her:-) 

Jeg mangler et par gule - og har stilt inn siktet mot Feather og Hagio. Gode tips til raske, kule og gule asfaltsko tas gladelig i mot! 

 AdiZero Adios Grete - Røde og lekre!

AdiZero Adios Grete - Røde og lekre!