Ukas tall - tjueto

Jeg er fortsatt trist. Lite engasjert til å skrive entuasiastiske blogginnlegg. 

Ukas tall skulle egentlig være antall styrketimer i august. Men det tallet passer innmari dårlig nå, så det får gå. Jeg vurderte en stund også tallet null, fordi det oppsummerer brutalt det som har skjedd i Ålesund. Men, jeg vil ikke bruke tid på det nullet, så jeg dropper det tallet nådeløst. 

Antall løpte kilometer denne uka ble visst 57 igjen, det er oppbrukt og utbrukt som ukas tall. (Hvordan greier jeg lande på 57 km så mange uker? ) Gode råd begynner å bli dyre. Eller i allefall hard to get. Jeg lander dermed mageplask på antall løpte kilometer på dagens langtur. Den som skulle være lett og rolig og ikke koste noe. 

 Ned for telling etter langtur. Kanskje årets siste i kort shorts og singlet.

Ned for telling etter langtur. Kanskje årets siste i kort shorts og singlet.

22 km i ganske rolig fart med ganske fin puls. Men de var altså grisedyre - turen minnet om den jeg hadde torsdagen før jeg løp Det Røde Huset Backyard. Den torsdagen løp jeg kun 10 k - og hadde tre(!) pauser underveis for å komme gjennom. Jeg er ingen fan av pauser på trening, løper for det meste alt i ett - ingen tid å miste. På intervaller skviser jeg pausen ned til et minimum, det får gjengen i parken hver onsdag leve med. Pauser på vanlig løpetur er derfor et veldig tydelig signal om at noe er galt. For lite energi, for mye stress, feil eller for lite næring. Kroppen er bare tung og umedgjørlig, og selv om pulsen er ok så kjennes alt bare tungt.  

Energinivået torsdag for fire-fem uker siden var altså lavt - men lørdagen to dager senere var alt glemt og kroppen fungerte langt over forventning. Jeg setter derfor penga på at også dette er en kortvarig break down. Jeg skal være klar for kamp om en snau uke, når 10 k i Skiløpet skal løpes så fort som rå er. (Gjett tiden konkurranse kommer!)

Dagens rolige langtur ble i alle fall til 22 rolige og tunge kilometer med mange små pauser. Turen gikk til Fornebu og der løp jeg mye på den fine kyststien som snor seg gjennom flere naturreservat. Fine stier, fint landskap, fint - fint - fint. Men likevel, tungt. Litt usikker på hvorfor. Mulig jeg ikke fikk i meg nok vann timene før jeg dro ut, vi var på friluftslivets dag med ungene timene før. Kanskje beina var lei av å være i bruk.

Nå blir det en rolig uke på treningsfronten tror jeg, ligger an til dessto mer på jobbfronten. Morgendagen begynner med hastemøte kl 8; tema "Siri blir hakkemat". Flying start på uka. Akkurat sånn jeg ønsker det. Ønsk meg lykke til.

Jeg har ikke stort å si om tallet tjueto, bortsett fra at det er fint på mange måter. To toere på rad. Deler du 22 på to får du 11 som er to enere på rad som summeres til en toer. Magisk.