bak fasaden
En snau uke igjen til deadline. Ingenting er i rute, alt er bare et eneste stort kaos. Ikke skjønner jeg at det kan bli jul i år. Poden klager på at jeg henter sent på AKS, selv om jeg kommer to hele minutter tidligere enn dagen før, og tre minutter før de stenger. En annen dag kommer vi opp til følgegruppa hans, og der stod alle de andre barna med nisseluer klare for nissefest på skolen. What? Hvor kom det fra? Litt senere fikk jeg melding fra Stian at det også var nissefest i barnehagen til lillesøster. Selvsagt var det det. Samtlige unger kledd i rødt, foruten våre da. To minus på en snau time. Herlig. Videre har julekortene våre i år nådd et nytt nivå av lavmål, og jeg skjemmes over å sende de ut. F. Knudsen var helt håpløs i år, og det smitta over på oss. Det er så sant som det er skrevet. Klementiner sprøyta med nervegift har vi også kjøpt inn. Vi er galaksens mest udugelige og mislykka foreldre, og snart har vi barnevernet på døra her. Mulig vi også må glemme matpakkene i et års tid først forresten. I mens venter vi på spysjuka som meldte sin ankomst via VG tidligere i uka. Her skal alle føle seg velkomne, kom bare inn.
Treninga er også en eneste katastrofe. 1-2 økter per uke er så lavmål at jeg gremmes herfra til Peru. Heldigvis har jeg nesten en mil med gåmosjon hver dag til/fra jobb, skole og sånne ting - som redder meg fra rennesteinen. Og jeg har lagt inn noen herlige styrkeøkter morgen, middag og kveld som skal transformere meg til babe2015 om et par lysår eller fem. I forrige uke løp jeg inn et par vivobarefoot ONE. Flate såler og null demping. Legga ble helt smadra av knappe 10 km - kortintervaller på bane. Tok nesten en uke før jeg kunne løpe (og forsåvidt også gå normalt) igjen. Pingvin - hei det er meg. Lenge siden jeg har vært så støl!! Trapp og meg var bare så bad combo. På godt norsk altså. Skoa skal få fart og fres på leggmusklene. Det er i alle fall planen. Om de da ikke kortslutter først. Men hvis de overlever, er jeg overbevist om at de står styrket tilbake, klar for en knallbra løpssesong i 2015. Den som lever får se. Faktisk. Skoene var forøvrig superlette. Kanskje jeg kan lære å fly med de. Eller kanskje ikke. Du finner de på Løpeskjørt , hvis du vil prøve sjæl. Der får du litt snop helt gratis med på kjøpet. Så du må løpe enda mer. Det er et komplott. Eller bare en kompott. Jeg er litt usikker.
Jobben er den tredje katastrofen. Mailboksen min er igjen fyllt til randen, og så en dæsj med litt til på toppen. Oppgavelista er full av trøbbel som må fikses i tjuefjorten. Min samvittighet er like svart som nysnøen er hvit. Huhei. Noen må brette opp ermene her! Hadde planlagt å starte juleferien i dag. Særlig. Planning is everything, som de sier i amerika. Å være sjef er ikke halvparten så lukrativt som det fremstilles som. Ikke skjønner jeg hvordan en tallnerd som meg kunne ende opp med en stryk på mennesker jobb. Jeg blir ikke overrasket over om de ikke så ofte bestrøkne menneskene lurer like mye. Hvis noen sier handlingsplan en gang til nå så tror jeg kanskje at jeg blir voldelig. Det hvite flagget er heist. Vis nåde
PS! Kan ikke vi alle bare stemme ut taliban nå? Jeg vet ikke helt hvor til, for den verden de streber etter har jeg ingen erfaring med - og jeg kan således ikke hjelpe med å peke ut retningen. Men jeg håper det er langt unna den verden jeg ønsker å leve i. Her tenner vi våre lykter når det mørkner.
