intervaller på maratonkontoen

Denne uka har jeg jammen meg trent tre intervalløkter, og siden jeg ikke anbefaler det i det hele tatt må jeg bare ile til å si at det er unntaket, og ikke regelen. Normalt har jeg bare en fast intervalløkt, og gråter ingen tårer om det blir med den. Denne uka derimot ble det klaff på lottorekka, og jeg endte med tre intervalløkter.

• Onsdagsintervallene i parken med Treningscamp. Jeg kjørte gruppa som løp 6 doble og en singel, med 1 min pauser. Det betyr 6 intervaller som er i underkant av 1 km hver, og tilslutt en på halve distansen (fordi vi tok igjen gruppa som kjørte tolv single og man kan da virkelig ikke bare stå å henge når man tross alt er på trening). Tempomessig lå jeg rundt 4:30 og i pulssone 3 og 4.
• Fredagsintervallene er virkelig ikke faste, men vi hadde skidag på jobben og siden jeg ikke husker hvordan snøen så ut inviterte jeg heller en gjeng med på runners strength i squashhallen etterfulgt av intervaller ute. Merkelig nok var det få som lot seg lokke av dette unike tilbudet. Intervallene var i den faste Treningscampløypa, og vi kjørte 10 single. Altså i underkant av en halv kilometer, og med 1 min pause. Gutta fra jobben som var med ble bleke om nebbet og han ene insisterte på at jeg hadde fiksa på klokka i pausene. Disse intervallene gikk med tempo under 4:20, med puls stort sett i sone 3 og 4 som på onsdagsintervallene. Beina var temmelig tunge etter styrken, jeg sparte ikke på kruttet:-)
• Lørdagsintervallene var det Anne som inviterte til. Hun har kjørt heftige intervalløkter med 15 tusinger før, som oppladning til maraton. Jeg suger til meg det Anne kommer med, hun har liksom en CV som idrettsuøver og er vel verdt å lytte til og lære av. Jeg har hintet om at disse ville jeg også gjerne være med på, og da hun inviterte meg med til 10 stk i fem blanktempo kunne jeg ikke si nei, selv om jeg allerede hadde "nok" intervaller denne uka. Jeg tror ikke jeg har løpt så mange tusenmetere før, det er i alle fall ikke noe vane. Jeg var derfor veldig spent på hvordan dette skulle gå, mindre enn et døgn siden de korte intervallene og styrkeøkta. NIH banen badet i vårsola og alt var bare fryd og gammen (inntil det kom en flokk fra en av løpergruppene til Oslo Maraton - hallo, man skal ikke stå i bane 1 og studere naveln sin). I starten knotet jeg litt med å finne riktig tempo, Anne mente jeg åpnet i 4:30 tempo(!), jeg klarte faktisk ikke å løpe en eneste en på 5 blank, men jeg hadde flere runder med riktig tempo altså :-). Fem blank er rett og slett et tempo jeg nesten aldri trener i. Intervallene mine går stort sett i 4:30 tempo eller raskere og 10-12 km øktene mine går i 5:30-6 blank, mens langturene går i 6 blank og opp. Pulsmessig lå jeg i dag mellom sone 2 og 3, ikke vet jeg om det er riktig  på denne typen intervaller. Det kjentes i alle fall veldig enkelt ut, alle gikk raskere enn planen og jeg kunne kjørt fler enn jeg gjorde. Det er lurt å gi seg mens leken er god, dessuten hadde jeg begrenset med tid og i morgen venter 2-timersturen. Trenger litt krutt i beina til den også. Tidsmessig så det slik ut:
• 4:49 - 4:54 - 4:54 - 4:56 -4:50 - 4:54 - 4:52 - 4:54 -4:49 - 4:47 - 4:46 - 4:48 - 4:46
• Og ja - det er tretten. Men da måtte jeg bare dra. Jeg er i bra form åpenbart. Denne økta gjorde godt for maratonselvtilliten. 

Ser ikke dette pent ut så vet ikke jeg! Første km er oppvarming (sykla en halvtime først, så var grunnleggende varm nok - ellers er 1 km kanskje litt snaut)

Takk Anne!

Foruten trening pakker jeg til flytting om en drøy måned. Jeg maler lister og vegger til langt på natt, og jeg fører lister over alt vi må huske før foto, visning, skolebytte, barnehagebytte, forsikringsbytte, takstmann, elektriker, Jeg prøver innimellom også å selge Priusbilen vår. Og på natta forsøker jeg å sove. Og nå prioriterte jeg bloggen. Tenk det.