Det er da livet virkelig begynner har jeg hørt. Det vi driver med nå er sikkert bare oppvarminga eller opptreninga. Samma det Wenche Myhre, jeg syns oppvarminga er ganske bra.

 

Løp 66 km denne uka, og det kan jeg ikke annet enn si meg fornøyd med. Variert og moro har det også vært, med både intervaller, langtur og mellomdistanse - i tillegg til styrken og syklinga. Totalt ble det ca 12 timer med loggført aktivitet også denne uka, men jeg har bytta ut gåinga til/fra alt mulig med sykling til/fra alt mulig. Det sparer jeg 30 minutter på hver dag, og de står på konto og forrenter seg til dårligere tider.

 Alle vet at det kommer dårlige tider. Og de kommer stort sett alltid etter de gode tidene.

Alle vet at det kommer dårlige tider. Og de kommer stort sett alltid etter de gode tidene.

 For ett år siden derimot gikk alt jevnt og fint for seg.  Usikker på hva man kan lære av sånt.

For ett år siden derimot gikk alt jevnt og fint for seg.  Usikker på hva man kan lære av sånt.

Ukas treningsopptur:
Som alltid har jeg bare hatt fine treningsturer. Ikke skjønner jeg hvordan folk kan leve fullverdige liv uten trening. Jeg er i alle fall ikke i vater uten. Uansett, i sterk konkurranse må jeg likevel trekke frem de berømte 13 x 1000m intervallene jeg kjørte sammen med Anne på NIH-banen i går. Gedigen opptur. Jeg var usikker på hvor hardt det ville bli, og det ble ikke hardt i det hele tatt. Løp flere enn planlagt og alle gikk raskere enn planen.

Ukas treningsnedtur:
Det fins egentlig ikke en eneste en. Men den tyngste økta denne uka var kanskje intervallene på fredag etter styrken eller kanskje langturen på 20 km i dag. Tunge på hver sin måte, å stokke beina til å løpe på ca 4:15 tempo rett etter ganske hard styrke er noe annet enn å løpe rolig i to timer en dag etter 13 km med intervalltrening. Tenker at begge deler er godt for noe, uten at jeg vet helt hva. Motgang er generelt bra, det er jo da det går opp og frem. Det har i alle fall jeg hørt. Hvis jeg ikke har hørt feil da.